Hopp til innhold

Váldui vuostá sáŋgárin

Olles gilli lei boahtan Tor Asle Varsi ovddal bearjadaga. - Son áibbas njuorrasii, logai álmmái, gii vázzii Norgga čáđa.

Tor Asle Varsi (t.v.) og ordfører Frank M. Ingilæ

Deanu sátnejođiheaddji Frank M. Ingilæ geigii Tor Asle Varsii 5.000 kr šeahkka.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- In lean vuordán ná olu olbmuid boahtet, dát lea áibbas jáhketmeahttun, logai 50-jahkkášaš Varsi Nrk:ii Ganjalčalmmiin.

Measta buohkat dán smávva Sirmmá gilážis Deanuleagis ledje boahtan giliviesu olggobeallai ovdalaš beal viđa bearjadat eahketbeaivve. Dalle ollii Tor Asle Varsi ruoktot mátkkis, mii álggii miessemánu 20 beaivve Lindesnesas. Mihttun sus lei vázzit Dávvenjárgii, muhto de son mearređii, ahte lea seamma buorre finađit doppe ja de bijađit vel gitta Sirmái. Son lea dán mátkis vázzán 2894 kilomehtera.

Sotnabeaivve borgemánu 28 beaivve diibmu 17.30 sáhtát oaidnit Tor Asle prográmmas "En lang vei å gå" Nrk 1 kánálas. Dán leaba Nrk Sámi Marit Sofie Holmestrand ja Dragan Cubrilo ráhkađan.

- Mii leat nu rámis duinna

Stuorraoabbá May Britt Tobiassen lei vuostamužžan salasteamen vieljjas.

- Don leat máilmme buoremus vieljja, sii leat nu čeavlái dus, logai son.

(Artihkkal joatkašuvvá gova vulobealde)

Tor Asle Varsi

Tor Asle oabbá May Britt válddii su vuostá.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Illugatnjalat golggiidedje go Pål Egil Knutsen logai áiddočallon divtta.

- Tor Asle, ollislaš ovdagovva, dehalaš eallinvásáhusainis, maid son mielas juogađa. Rámis leat mii Sirmmá stuorra bárnnis, maiddái earáid oaččut guođđit gárrenmirkkuid, lea suinne bálkán, logai Knutsen.

Deaivvai olu berošdeaddjjiid

Mihttun dán guhkes mátkkis lei čájehit, ahte lea vejolaš loktanit ja beassat eret guhkes álkoholváttisvuođain. 2006:as álggahii Varsi divššuid ja dál sus lea illubeaivi.

- Son jáhkká olahan iežas mihttuid. Su mátki lea fuomášahtton ollu medias. Ollusat leat váldán suinna oktavuođa, erenoamážit alkoholihkkáriid ja gárrenmirkkuid geavaheaddjiid bearrášat. Orrot leamen justa álkoholgeavaheaddjiid bearašlahttut, geat gillájit eanemus. Varsi doaivu, ahte dál čalmmusdahttošii eanet maiddái veahkki, maid olmmoš darbbaša maid divššu maŋŋá.

Eai lean dušše giliolbmot, muhto maiddái Deanu sátnejođiheaddji Frank Martin Ingilæ (Bb) ja stuorradiggeáirras Heikki Holmås (Sv) leigga boahtan vuostáiváldit Varsi.

Eanet ruđaid gárrenváttisvuođaid dikšui

- Son lea hirbmahuvvan positiivalaččat, lohka Holmås.

Sv-politihkkárá vuosttas gažaldat Varsii, reaškkihahttii guktuid:

- Ja maid don jurddašat geainnuid dásis?

Holmås doalai dehalaččan Varsi vuogis čalmmusdahttit álkoholváttisvuođaid ja daid divššu. Politihkkár lei jođus Finnmarkkus válgágizzu olis ja lohpiđii seammás lasi návccaid dása.

- Sii bohtet geavahit eanet ruđaid gárrenávdnasiid geavaheaddjiid dikšui. Erenoamaš dehalaš lea skáhppot dáid olbmuide orrunbáikkiid, logai Holmås Nrk:ii.

5000 kr gielddas ja 6000 gilis

Sátnejođiheaddji Frank Martin Ingilæ heahkkastuhttii Tor Asle 5.000 ruvdnošaš šeahkkain gielddas.

- Su mielas don leat bidjan fuomášumi dehalaš áššái. Peršuvnnalaččat dárbbašat várrá goittotge ođđa gápmágiid, logai Ingilæ.

Maiddái válášdallansearvi ja gilisearvi adde Varsii skeaŋkka. Sii ledje maid ráhkađan biepmu oastinláhkai sidjiide geat ledje boahtan báikái. Dietnasa dás oaččui Tor Asle: 6.000 kr.

Váihkko son lea vázzán measta 3000 kilomehtera, de ii áiggo son bisánit.

- Son áigu vuolgit vel lupmet, muitala Varsi.

Ps. Tor Asle vázzii "moalai" áiddo ožžon ođđasat T-báiddiin.

- Dát heivii oalle bures, go ođđasat ávvuđit dál logi jagi beaivvi, logai Varsi.

Tor Asle Varsi ble tatt i mot av hele bygda

May Britt Tobiassen lei rámis unnavieljjasdis. Son ja olles gili albmot ledje čoahkkanan váldit Tor Asle vuostá.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP