Hopp til innhold

– Vi er drittlei narko!

Det runger et taktfast «Nei til narkotika!» fra ungdommene i fakkeltoget, i den lille bygda Tanabru. – Jeg er regelrett lamslått av oppmøtet – jeg har nesten ikke ord, sier ildsjel og arrangør.

– Du skal skrive at vi er drittlei narko, roper en av de utallige ungdommene i fakkeltoget, til NRK.

– Ja, og det skriver du overskrifta, roper en annen.

To nabokommuners skoleungdom er forent i kampen mot narkotikamisbruk.

Før fakkeltoget, er det regelrett stinn brakke i idrettshallen ved Tana bru, denne sene oktoberkvelden. Oppmøtet består også av politi, representanter fra frivillige organisasjoner, foreldre, og lærere.

Det aller meste av ungdomskoleelevene fra kommunene Tana og Nesseby i Øst-Finnmark, er tilstede.

(Se bilder fra fakkeltoget og folkemøtet øverst i artikkelen)

Birtt Elin Hætta Isaksen

Hun har for tiden en tilsynelatende uproblematisk dobbeltrolle som ildsjel i kampen mot narkotika. Britt Elin Hætta Isaksen er leder av Lions Club Tana og Nesseby, og politibetjent ved Tana lensmannskontor.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg er så utrolig glad for at det er kommet så mange. Det viser at folk bryr seg. Jeg må bare takke alle som er kommet. Jeg hadde ikke forventet at så mange skulle komme!

Ordene tilhører politibetjent, og leder i lokalforeningen til Lions Club Norge, Britt Elin Hætta Isaksen.

Hun er en av ildsjelene og arrangørene til det nylig avholdte folkemøtet og fakkeltoget mot narkotikamisbruk.

Narko på utesteder ikke uvanlig

Det er riktig nok bare i underkant av 4000 innbyggere til sammen, i disse to respektive kommunene; Tana og Nesseby.

– Men vi har et problem. Et økende problem. Nemlig «normaliseringen» av narkotikamisbruk – til og med på utestedene her i området.

Dette alarmerte politiet om, blant annet allerede i 2009.

I desember beslagla politiet 50 gram hasj fra en mann i begynnelsen av 20-årene, som var påvirket av narkotika – nettopp på et utested i Tana.

– Derfor fant vi ut at nå må vi gjøre noe. Derfor dette folkemøtet og fakkeltoget mot narkotikamisbruk, sier Britt Elin Hætta Isaksen.

Hør mer:

Fakkeltog ga frysninger

– Oi, nå fikk jeg gåsehud!

NRK snakker med en eldre forbipasserende herre, som tilfeldigvis er på tur hjem sent på kvelden med handleposen sin – i det ungdommene passerer midtveis med sitt fakkeltog, på tur mot sentrum av Tana bru.

Det ljomer «Nei til narkotika!» utover boligfeltene i den lille bygda, med knappe 600 innbyggere (ekstern lenke).

– Nei, dette ser og hører vi vanligvis bare på TV, fra Oslo og Trondheim. Dette er jo helt utrolig. Jeg fikk rett og slett frysninger, sier den forbipasserende herren.

Hør:

– Lettere å avsløre misbruk

På folkmøtet i forkant av fakkeltoget, snakker NRK med tanajenta Mira Valle (19). Hun jobber på et utested i hjemkommunen.

Hun bekrefter langt på vei det politiet hevder, når NRK spør om det er riktig at det forekommer narkotikamisbruk – også blant utelivet.

– Det har jeg opplevd, ja. Mange ganger, faktisk. Men vi har jo kontakter, og kjenner godt til hvem disse er. Vi har ikke den myndigheten som politiet har, men når vi vet at det er slike folk hos oss, så kan vi be dem om å forlate lokalet.

Mira tror et folkemøte mot narkotika som dette, har en effekt.

– Ja, fordi den som misbruker narkotika, vet at nå har det har vært et folkemøte som i større grad retter fokus mot problemet. Det blir forhåpentligvis lettere å avsløre misbruk fremover, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Illustrasjon.

NARKOTIKABESLAG: Dette vil man ha bort fra ungdomsmiljøene i Tana og Nesseby.

Foto: Politiet

Kristine (15) og Ella Marie (16): – Si nei!

Kristine Stjerna (15) og Ella Marie Hætta Isaksen (16) er to av de tre unge konferansierene på folkemøtet mot narkotika. Kristine representerer hjembygdas fritidsklubb, «Grotta». Ella Marie er medlem av Tana kommunes ungdomsråd, og det såkalte rusteamet.

– Det føles veldig riktig å lede et slikt folkemøte, sier Ella Marie – som for øvrig er datter av politibetjent, Britt Elin Hætta Isaksen.

– Det skulle vært flere slike folkemøter som dette, for det har en effekt mot narkotikamisbruk. Og fakkeltoget, ikke minst! Det kommer virkelig til å sette fokus på dette, tillegger Ella Marie.

– Jeg håper dette folkemøtet får folk til å skjønne risikoen med å begynne med narkotika. At det får konsekvenser – at det er et helt feil valg, sier Kristine.

Hør hva mer hun sier – her:

– Det handler om mer enn «nei» eller «ja»

– Jeg fokuserer på den valgsituasjonen som ungdom blir møtt med, når de tilbys narkotika. Det handler om en generell holdning – om man har mot nok til å si i fra, sier Trond Rekstad.

Han tilhører den holdningsskapende stiftelsen «Det er mitt valg», underlagt Lions Club Norge (ekstern lenke).

Han er invitert til folkemøtet mot narkotika, for å motivere Tana- og Nesseby-ungdommen til å si nei til rus.

– Det blir nevnt av politiet at hvis noen møter deg med hasj, så kan du ta valget om å gå – eller be den med hasj om å gå.

– Men jeg tror nok ikke at det er enkelt, sier Rekstad.

Hør mer fra Trond Rekstad – her:

Fikk ny energi til antirus-arbeidet

– Dette gikk jo over all forventning. Fikk du med deg da ungdommene ropte «Nei til narkotika» og «Ja til livet» i fakkeltoget? Det tror jeg åpnet mange øyne.

NRK snakker med politibetjent og arrangør, Britt Elin Hætta Isaksen, utenfor Tana lensmannskontor, etter at alle andre er gått hjem for kvelden.

– Hvordan påvirker kveldens arrangement arbeidet videre, i kampen mot narkotika?

– Jeg har jobbet med dette i 20 år. Dette ga virkelig mersmak og motivasjon. Dette ga ny energi, uten tvil, sier hun.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 57 duššan dulvái Brasilas, 70.000 báhtareamin

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 57 olbmo leat duššan, ja máŋggas leat jávkosis

    Nu čállá NTB.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo