Hopp til innhold

Kvinnedagen - fortsatt nødvendig?

Det var en mann, politikeren John Stuart Mill som i 1869 oppsiktsvekkende oppfordret det britiske parlamentet til å gi kvinner stemmerett.

Kvinnedagen 1978
Foto: NRK

Men det var New Zealand som i 1893 ble det første landet i verden som ga kvinner rett til å stemme. I 1910 fikk den tyske marxisten Clara Zetkin gjennomslag for ideen om en internasjonal kvinnedag.

I 1913 fikk norske kvinner stemmerett på samme vilkår som menn, og Norge feiret sin første kvinnedag i 1915. Siden har det gått slag i slag. Eller?

Trenger bart?

I 2009 må Norsk Sykepleierforbund tegne bart på kvinner for å understreke behovet for likelønn. Og en oversikt på kvinnedagens egen hjemmeside http://www.internationalwomensday.com/ viser at det fortsatt er forstemmende store forskjeller mellom menn og kvinners vilkår i verden.

Kvinner utgjør 70 prosent av de rundt 1,2 milliarder mennesker som lever i fattigdom i verden. I USA utgjør kvinner 21 millioner av de til sammen 37 millioner som lever under fattigdomsgrensa.

80 prosent av verdens rundt 27 millioner flyktninger er kvinner.

Mer enn en av tre kvinner vil i løpet av livet bli slått, voldtatt eller mishandlet.

– Gjennom å abortere fostre fordi de er jenter er det også mange som fratas retten til å leve. Vold mot kvinner må stanses umiddelbart, sa Ban Ki-moon da han satte startskuddet for en ny kampanje for å få slutt på vold mot kvinner i fjor.

Ifølge FNs nyhetstjeneste er det en høyrisikosport for kvinner å føde barn. Det å få barn er fortsatt den største risikoen for kvinner på verdensbasis, og spesielt utsatt er selvsagt kvinner fra de minst utviklede landene. I de fattigste landene er det 300 ganger så høy fare for å dø under fødsel som i utviklingsland, viser en rapport fra UNICEF fra januar i år.

Eiendomsretten

Heller ikke når det gjelder eiendom og jobb står det bra til.

Kvinner eier ca. 1 prosent av verdens landområder. De utgjør rundt to-tredeler av verdens arbeidskraft, og belønnes med rundt 10 prosent av inntektene.

Ifølge statistikken driver kvinner grundigere research enn menn før de kaster seg ut i investeringer. Men det er bare i Japan og Peru at kvinner er mer aktive enn menn når det gjelder å starte sin egen forretning.

– Kvinner er spesielt hardt rammet av finanskrisen. De må derfor i mye større grad bli hørt i internasjonale fora, sier leder for Global Call to Action against Poverty (GCAP), Sylvia Borren.

– Kvinner må inkluderes i beslutningsprosesser. Det er avgjørende at de deltar på økonomiske toppmøter, sier hun.

Machotull

Mellom 1945 til 1995 ble antallet kvinnelige parlamentspolitikere firedoblet. Men fortsatt er det mange, selv i Europa, som synes kvinner og politikk ikke hører sammen.

Silvio Berlusconi

Silvio Berlusconi

Foto: GREGORIO BORGIA / AP

Da Spanias statsminister, Jose Luis Zapatero, gikk til det historiske skritt å utnevne flere kvinner enn menn i sin nye regjering etter valget i fjor, kom Italias statsminister Silvio Berlusconi med en rekke flåsete kommentarer.

– Zapatero har dannet en regjering som er altfor rosa. Dette kan vi ikke gjøre i Italia, fordi vi har flest menn i politikken og fordi det ville bli vanskelig å finne kvinner som er kvalifiserte, sa Berlusconi.

Hillary Clinton

Hillary Clinton

Foto: SAUL LOEB / AFP

– Zapatero vil få problemer med å lede kvinnene i sin regjering, men han har selv bedt om det, mente Berlusconi.

I løpet av fjoråret gikk Hillary Clinton glipp av muligheten til å skrive kvinnehistorie ved å bli USAs første kvinnelige president. Men USAs kvinner sørget i hvert fall for at det uansett ble skrevet historie da Obama ble USAs første svarte president. 56 prosent av kvinnene som avla stemme, ga den til Obama, mot 49 prosent av mennene.

Korte nyheter

  • 12 søkere til stilling i Østre Finnmark tingrett

    Det er 12 søkere til stillingen som dommerfullmektig ved Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Tingretten vil konstituere en person til denne stillingen i 12 måneder.

    Blant de som har søkt er tidligere dommerfullmektig ved samme tingrett, Risten Inga Henriksen fra Kautokeino, politiadvokat Ylva Helen Kvikstad fra Vadsø, og Aila Biret Henriksen Selfors fra Tana.

    Sistnevnte er bosatt i Tromsø og er universitetslektor ved Norges arktiske universitet (UiT).

    Fire av de 12 søkerne er hemmelige, skriver ifinnmark (ekstern lenke).

    Disse har søkt på stillingen:

    Geir Jøsendal (69), Støren

    Ylva Helen Kvikstad (39), Vestre Jakobselv

    Håkon Torgersen (30), Tromsø

    Gard Lyng (51), Trondheim

    Aila Biret Selfors (36), Tromsdalen (bildet)

    Christina Borch (35), Oslo

    Risten Inga Henriksen (35), Bergen

    Jalai Khan (34), Moss

    Aila Biret Henriksen Selfors
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Bruker kunstig intelligens mot hatkriminalitet mot samer

    Politiet i Sverige vil bruke kunstig intelligens eller AI til å bli bedre på å registrere hatkriminalitet mot samene, opplyser P4 Jämtland.

    I Kriminalitetsforebyggende råds eller Brottsförebyggande rådets nye rapport om hvordan bekjempe hatkriminalitet pekes det på hvor viktig det er å registrere kriminaliteten slik at det vises i statistikken.

    Fungerende regionpolitisjef Lars Wahlberg sier han støtter det meste av det som kommer frem i rapporten.

    Loga sámegillii

    Kunstig intelligens
    Foto: Reuters
  • Geavahit dahkujierpmi merket vašširihkkosiid sámiid vuostá

    Ruoŧa politiiját áigot geavahišgoahtit dahkujierpmi dahje AI vai buorebut sáhttet merket vašširihkkosiid sámiid vuostá, dieđiha P4 Jämtland.

    Rihkoseastadeaddji ráđi dahje Brottsförebyggande rådet ođđa raporttas mo vašširihkkosat galggašedje eastaduvvot čujuhuvvo man dehálaš lea merket rihkkosiid vai dihttojit statistihkain.

    Sadjásaš politiijáguovlluhoavda Lars Wahlberg lohká iežas doarjut eanaš áššiid mat bohtet ovdan raporttas.

    Les på norsk

    Fasaden til politistasjonen i Strömstad
    Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK