Hopp til innhold

– Rovdyrproblemene tas ikke på alvor

Karen Anette Anti-Oskal trekker seg i protest fra arbeidsgruppa som skal gi råd til myndighetene i å bedre situasjonen for sørsamisk reindrift.

Karen Anette Anti Oskal

Karen Anette Anti Oskal

Foto: nt-utvikling.no

I vår opprettet Miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak og gi råd til myndighetene for å bedre situasjonen for tamreindrifta i Nord-Trøndelag, der reindrifta har hatt store tap på grunn av rovdyr.

– For snevert mandat

Nå har et medlem av gruppa trukket seg i protest.

Karen Anette Anti-Oskal fra Vestre-Namdal reinbeitedistrikt mener at arbeidsgruppa ikke kan, på grunn av ett altfor tannløst og snevert mandat, gi råd som virkelig hadde løst de store problemene reindrifta sliter med.

– Jeg ser at man på grunn av mandatet gruppen er gitt ikke løser de primære problemene man sliter med i reindriftsnæringa, nemlig det faktum at det er for mye rovdyr i våre områder, sier Anti-Oskal.

– Ikke samvittighet

Anti-Oskal mener reindrifta i dag er i en så prekær situasjon at hun ikke lenger har samvittighet til å sitte i arbeidsgruppa.

– Jeg har ikke lenger samvittighet til å sitte i en arbeidsgruppe, hvor det, på grunn av mandatet, ikke er rom for å snakke om tiltak som gir varige og gode løsninger for næringa, og som man kan leve med og bygge sin framtid videre på.

Hennes klare mening er at eneste måte å løse dette på er å redusere antallet rovdyr.

Heidi Sørensen

Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

– Man må kunne si at det er for mye rovdyr her og at vi må redusere antallet. Jeg synes at mandatet er for snevert til at vi kan si det. Politikerne som opprettet gruppen og satte dette snevre tannløse mandatet, holder ikke det de lover i forhold til å løse reindriftas problemer, mener Anti-Oskal.

Vil ikke endre rovdyrpolitikken

Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen sier at regjeringen ikke har tenkt å endre rovdyrspolitikken.

– De nasjonale målene for hvor mange rovdyr som skal være, ligger fast og det er det som gjenspeiles i det mandatet. Vi har regjert i fire år på bakgrunn av rovdyrforliket som blir omtalt i Soria Moria, så det er ikke aktuelt å redusere hverken stammen av jerv, gaupe, bjørn eller ulv på bakgrunn av det, sier Sørensen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP