Hopp til innhold

Trekker seg i protest

– Samiske spørsmål blir ikke tatt på alvor, sier Mats Steinfjell, som er samisk representant i referansegruppa for Ny GIV, som er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring.

Mats Steinfjell

Tidligere rektor ved samisk videregående- og reindriftsskole, Mats Steinfjell

Foto: Åse Pulk

Den samiske representanten i Kunnskapsdepartementets referansegruppe for prosjektet Ny GIV , tidligere rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole Mats Steinfjell, trekker seg fra referansegruppa.

Ny GIV er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Tiltakene i satsingen Ny GIV ble iverksatt våren 2011, men inngår i et langsiktig arbeid som skal gjøre skolen bedre rustet til å utvikle elevenes ferdigheter, kunnskap og holdninger. Slik skal elevene bli bedre i stand til å fullføre sine utdanningsløp.

Overrasket over holdninger

Mats Steinfjell finner ingen grunn til å delta i dette arbeidet så lenge hans synspunkter om samiske problemstillinger ikke blir tatt på alvor.

– Grunnen til at jeg trekker meg er at jeg føler at samiske spørsmål ikke blir tatt alvorlig.

Han har skrevet brev til Kunnskapsdepartementet hvor han skriver at han er overrasket over holdninger departementets ledelse viser med hensyn til tilrettelegging for samiske elever i skoleverket. Derfor vil han overfor Sametinget be seg fritatt fra vervet som medlem av referansegruppa.

– Ansvarsfraskrivelse

På bakgrunn av alvorlige forhold vist i Samiske tall forteller 4, ba Steinfjell om at forhold til samiske elever skulle tar opp i referansegruppa. Den kommenterte samiske statistikken viser at det er en alvorlig tendens til nedgang i antall elever som velger samisk som andrespråk i grunnskolen etter innføring av Kunnskapsløftet, etter en markert økning med samisk i fagkretsen fram til 2005.

"Etter mitt innlegg uttalte statssekretæren Rugtvedt at staten har tildelt Sametinget 35 mill kroner, som ble betegnet som et betydelig beløp, og det forventes at Sametinget setter inn tiltak. Jeg minte statssekretæren på at Sametinget er et rådgivende organ og at det er departementet som har myndighet til å sette i verk tiltak", skriver Steinfjell i brevet til departementet.

Han oppfatter dette som ansvarsfraskrivelse.

"Statssekretærens henvisning til betydelig tildeling til Sametinget oppfattes som en uttalelse mot bedre vitende", skriver Steinfjell.

Forventet en erkjennelse

Statssekretær Lisbet Rugtvedt

Statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet

Foto: Kunnskapsdepartementet

Steinfjell hadde forventet at politisk ledelse ville erkjenne at det er utfordringer knyttet til nedgangen i elever med samisk som andrespråk og det store frafallet blant gutter fra de samiske tiltaksområdene og at departementet som ansvarlig statlig organ vil sette i gang et arbeid for at samiske elever skal få en likeverdig utdanning.

"Når ulike program iverksettes i norsk skole, forutsettes at dette også omfatter samiske elever, og jeg oppfatter min rolle som knyttet til denne elevgruppen. Med de holdninger politiske ledelse viser til samiske skolespørsmål og oppfølging av statens ansvar overfor den samiske befolkning, finner jeg det lite fruktbart å sitte som representant for Sametinget i referansegruppa for Ny GIV", avslutter Steinfjell brevet.

Mente ikke å underkjenne utfordringer

Fra Kunnskapsdepartementet side blir NRK Sápmi henvist til brevet som Steinfjell har fått fra statssekretær Lisbet Rugtvedt i går. Utover det er Rugtvedt ikke villig til å kommentere saken.

I brevet Rugtvedt har skrevet til Steinfjell skriver hun at hennes mening var på ingen måte å underkjenne utfordringene for samiske elever, blant annet når det gjelder bortvalg av samisk som andrespråk.

"Tvert imot var det min mening å si at dette er spørsmål vi tar tak i, blant annet gjennom høringsprosessen som nå er i gang mht. til fag og timefordeling, gjennom tilsynsaktivitet overfor kommunene mv. Men vi er også åpne for at mer må gjøres."

Beklager avsporing

Hun skriver at hennes mening med å reise spørsmålet om Sametinget hadde egne planer for tiltak som kan fremme gjennomføring av videregående for samiske elever var å få informasjon om hvorvidt Sametingets utdanningsavdeling har planer for tiltak, og invitere til samarbeid om saken.

"Slik jeg ser det, sitter Sametinget med både kontaktnett og kompetanse som innebærer at en har svært mye å bidra med i denne sammenhengen. "

Rugtvedt skriver at hun kan være enig med Steinfjell i at det å nevne hvilken budsjettramme Sametinget har til rådighet for sin utdanningsavdeling, ikke egentlig vedkommer saken og hun beklager at dette åpenbart bidro til en avsporing.

Hun er åpen til at Steinfjell eller noen andre fra Sametinget kommer tilbake til gruppa.

"Hvis du eller andre representanter for Sametinget på et seinere tidspunkt skulle ønske å gå inn i referansegruppa, er det bare å gi beskjed om det."

– Beklagelig

Laila Susanne Vars

Sametingsrådsmedlem Laila Susanne Vars

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsrådsmedlem Laila Susanne Vars synes det er veldig beklagelig at Mats Steinfjell ikke lenger ønsker å være Sametingets representant i referansegruppa.

– Det er et veldig viktig arbeid som foregår, det er veldig viktig initiativ som kunnskapsministeren har satt i gang og det er viktig at Sametinget og samiske interesser også er representert i dette arbeidet, så jeg synes det er veldig beklagelig at han ikke lenger vil være med i gruppa.

– Men kan du forstå det?

– På bakgrunn av den informasjonen jeg sitter med og den dialogen jeg har hatt med Mats Steinfjell, så forstår jeg det. Det har ikke vært enkelt å fremme samiske elevers situasjon og deres rettighetsspørsmål i dette arbeidsutvalget og jeg føler at vi er kommet i en situasjon hvor det fra departementets side har vært vist liten forståelse for de gode innspillene han har kommet med. Man må huske på at han sitter på kunnskap, han har mye erfaringer, og han er den sametingsrådet ønsket skulle sitte i denne gruppa nettopp for å kunne vise at dette med frafall på videregående skole er et stort problem for samiske elever også, og at det selvfølgelig må være en del av arbeidsgruppas mandat å se på samiske unges opplæringssituasjon.

Vars vil nå invitere Steinfjell til et møte for å høre om hvilke råd han gir sametingsrådet. Etter det vil de vurdere om de skal oppnevne en ny representant til arbeidsgruppa eller om de skal la være.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP