Hopp til innhold

Lokalbefolkning redd etter bombefunn i handelsområde

Stort antall granater og en bombe funnet i Lakselv sentrum. Politiet frykter at det fremdeles ligger 2,5 tonn sprengstoff i jorda. Lokalbefolkningen er skremt og ønsker mer informasjon.

VIDEO: Stort bombefunn i Lakselv sentrum

Forsvarets mannskaper rydder minene

Forsvarets mannskaper rydder minene

Foto: Tor Kjetil Kristoffersen

2500 kilo eksplosiver fra andre verdenskrig kan ligge under Lakselv sentrum i Finnmark.

Bombeksperter fra Forsvaret fant store mengder eksplosiver i går, og offiser Kjetil Hansen forteller at dette er et stort funn.

– Det er blitt tatt ut 109 sprenggranater fra området. Nå ligger det fremdeles en 50 kilos flybombe i området, sier Hansen.

– Helt forskrekkelig

Politiet frykter at det fortsatt ligger 2500 kg sprengstoff i jorda. Dette skremmer folk i Lakselv. Signe Garfjell er skremt at slikt fins i bebyggelsen.

– Dette er jo helt forskrekkelig, her ferdes det jo folk daglig, og det er jo her folk jobber og lever, sier Garfjell.

Garfjell og andre i Lakselv savner informasjon fra politiet om hva som skjer i denne saken, den eneste informasjonen de har fått til nå er fra media.

Tarjei Leinan Mathiesen

Porsanger lensmann, Tarjei Leinan Mathiesen

Foto: Mathis Eira / NRK

– Politiet skal få fjernet alle eksplosivene

Lensmannen i Porsanger, Tarjei Leinan Mathiesen mener at politiet og andre har gjort det som skal til, og nå skal de sette inn store krefter i saken.

– Politiet tar denne saken veldig alvorlig. Vi skal sørge for alles trygghet og vi skal også sørge for at all sprengstoffet blir fraktet bort, sier Mathiesen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP