«Velkommen til Utmark» heter serien som handler om en liten bygd langt ute i ødemarka der alle er mer eller mindre spesielle.
Samen Bilzi er en av dem og spilles av Stig Henrik Hoff.
Utfordringer
Å spille en samisk karakter, når du selv ikke er samisk, kan by på noen utfordringer. Hoff sier han måtte tenke litt ekstra siden han skulle spille en stolt same, som Bilzi er.
– Man skal alltid trå forsiktig i andres bed, sier han.
Også var det språket og kulturen, da. Ikke kan han samisk, og ikke kan han joike. Dette var noe han trengte hjelp til, og det fikk han fra John André Eira.
– Det var fantastisk å kunne fordype seg i samisk på den måten. Jeg kunne jo ikke en eneste lyd på samisk. Kanskje jeg har sagt «buorre beaivvi» i en film. Da var det fint å jobbe med John André, sier Hoff.
Læreren
For John André Eira var dette en ny utfordring. Han har aldri vært med på noe sånt, men var snar med å si ja når produksjonsselskapet ringte. Heldigvis var det noen andre som sto for selve oversettingen.
– Jeg mener at jeg ikke holder det nivået som trengs for at det lønner seg å begynne med oversettingen. Vi fikk replikkene og begynte å jobbe med dem, forteller han.
Både Eira og Hoff kan fortelle at det er utfordringer ved å lære seg et så annerledes språk. Det er mer enn å bare etterligne lydene.
– Det er selvfølgelig en utfordring når man plutselig må snakke samisk. Hvilken stavelse skal du legge trykk på, for eksempel, slik at rytmen blir riktig? spør Eira.
Les mer om samisk musikk her:
For Hoff var det vanskelig å lære seg de samiske replikkene, fordi han mangler referansene, eller knaggene, han har til andre språk. Han sammenligner det med norrønt, som han snakker i Beforeigners.
– Jeg må jo si at på det norrøne, hadde jeg ingen knagger. Det sleit jeg virkelig med å få musikals riktig. Altså, norrønt er ekstremt vanskelig og samisk er i samme kategori. På Italiensk har jeg hørt pizza, jeg har hørt spagetti og jeg har hørt språket, forteller Hoff.
Joiken
Språket skulle ikke bli den eneste utfordringen til den kjente skuespilleren. I manuset sto det nemlig at han skulle joike.
– I manuset sto det at «Bilzi joiker i tre dager», og jeg tenkte «hva faen gjør du da? Joiker i tre dager?». «Hva mener dere?», og de svarer «Ja, han joiker». Og jeg kan ikke joike, sier Hoff.
Heldigvis er Eira en flink joiker og kunne hjelpe Hoff med det også. Og når produksjonsselskapet skulle ha avslutning, så ble Hoff og Eira spurt om ikke de kunne underholde. Det var sånn «Horagállis» ble til.
– Jeg tenkte at jeg har jo mitt eget band, Gabba. De ble med og ble kjent med Hoff. Derfra gikk tankene fort til «Dæven, den der lager vi en sang av», forteller Eira.
Hoff er lykkelig over å ha fått spille med Gabba og kunne fortelle at de raskt spilte på de samme strengene.
– Det har vært dødskult å jobbe sammen med John André og Gabba. Det har vært en skikkelig fin reise, altså. Vi er ikke ferdig med dette, bare så det er sagt. Det stopper ikke her, sier Hoff.
Det samiske er bare en del av Bilzi
Bilzi som karakter, er mer en bare det samiske. Hans samiske bakgrunn er ikke det som bestemmer hva han gjør, for han har flere sider ved seg som definerer ham.
Hoff forklarer at i dagen samfunn kan det være hardt å være mann. Mannen må lære seg å kommunisere på en måte som han har sluppet unna før, da man kunne klare seg med muskler og hersketeknikker.
– Det å få gjøre en mann som ikke helt finner frem, som meg selv. Jeg driver fortsatt og leter, men jeg har fem døtre og en kone som skolerer meg i det å kommunisere. Bilzi har på en måte låst seg inn i macholand, sier han.
Det at han får formidlet denne skjebnen, gjør at Hoff virkelig liker å spille Bilzi.
– Bilzi kommer til å være med meg til jeg dør fordi han er en fantastisk fyr, som selvfølgelig er helt håpløs. Akkurat som deg og meg, sier Hoff med et smil.