Hopp til innhold

Godtar ikke "lapland"

– Det er et begrep som egentlig burde høre fortida til, sier statssekretær for samiske saker, Raimo Valle.

 

Hva mener du om "Norwegian lapland"?

Raimo Valle

Statssekretær Raimo Valle.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå reagerer også regjeringas statssekretær på at Finnmark Reiseliv bruker begrepet "Norwegian Lapland" om Finnmark.

Reiselivssjef Jens Harald Jensen tror begrepet "Norwegian Lapland" vil trekke flere turister til Finnmark.

Fra før har Norske Samers Riksforbund reagert på begrepet.

– Begrepene Lapland og lapper er diskriminerende benevnelser vi for lengst trodde var tatt ut av bruk, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR).

Stemmer ikke strategien 

– Det vekker reaksjoner i samiske miljøer at man skal markedsføre samiske områder med bruk av begreper som hører fortiden til.

I regjeringens reiselivsstrategi, som nettopp er lagt fram, sies det at hensynet til identitet og ekthet ved utøvelse og markedsføring må veie tungt.

– Det synes som om det kan være en viss avstand mellom regjeringens budskap og måten man nå gjør det på i markedsføringen av Finnmark, sier Valle.

– Må tenke seg om

– Oppfordrer du nå Finnmark Reiseliv til å snu om på markedsføringa og fjerne ordet "lapland"?

– Jeg synes at Finnmark Reiseliv kan tenke på om det er en riktig måte å fremme reiselivet i Finnmark og i samiske områder på.

Valle sier at hvis Finnmark Reiseliv ikke endrer begrepet, så tror han at man vil kunne skape et legitimitetsproblem i forhold til samer og samiske områder.

– Og da oppnår man ikke det som er hensikten både for Finnmark Reiseliv, men også for regjeringen, nemlig å utvikle reiselivet i Finnmark og i andre samiske områder og da tenker jeg at man gjør det basert på kvalitet og ekthet og i tråd med det som er den moderne språkbruken om samer og samiske områder.

Får ikke konsekvenser

– Vil det få noen konsekvenser for Finnmark Reiseliv hvis de ikke vil ta bort ordet "lapland" i sin markedsføring av Finnmark?

– Det vil ikke få noen konsekvenser for dem, sett fra regjeringens side, men jeg vil likevel oppfordre til at man tenker igjennom om dette er en fornuftig måte å markedsføre Finnmark og samiske områder i Norge på, sier Valle.

– Dumt å diskutere i media 

Jens Harald Jenssen

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen.

Foto: Finnmark Reiseliv

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen, sier at han gjerne hadde sett at de hadde hatt en dialog om disse tingene på et faglig grunnlag gjennom møter, og ikke gjennom media.

– Denne måten å diskutere saker på er veldig uformålstjenlig og den drar saken i de utroligste retninger.

– Hva mener du med det?

– Jeg mener at verken Valle eller NSR har satt seg inn i hvordan vi jobber med denne saken og jeg inviterer ham herved til å sette seg nærmere inn i dette, hvordan vi jobber og hva vi gjør. Det har jeg også invitert NSR til å gjøre. Mye av diskusjonen baserer seg på misforståelser og den har fått dimensjoner som er helt utrolig.

– Har ikke endret navnet på Finnmark

– Hva slags misforståelser snakker du om?

– Jeg snakker om hva det er vi faktisk gjør ute i markedet. Vi har ikke endret navnet på Finnmark. Vi snakker ikke om lapper, som NSR påstår.

– Så dere vil ikke endre begrepet "Norwegian Lapland"?

– Det får vi se på. Jeg er interessert i å diskutere og lære mer om de tingene vi holder på med på fornuftige måter. Å lage masse kav i media, synes jeg ikke noe om, sier Jenssen.

Korte nyheter

  • Ná olu máksá elrávdnji Davvi-Norggas vuossárgga

    Les på norsk:

    Vuossárgga šaddá Davvi-Norggas elrávnnje gaskamearálaš haddi 27,3 evrre kilowattdiimmus. Dat lea 7,6 evrre eambbo go sotnabeaivvi ja 3,9 evrre eambbo go seamma beaivvi diibmá.

    Dan čájehit hvakosterstrommen.no logut.

    Alimus haddi vuossárgga šaddá 29,5 evrre kilowattdiimmus, gaskal tii. 18 ja 19.00. Dat lea 1,7 evrre eambbo go sotnabeaivvi ja 5,5 evrre eambbo go seamma beaivvi diibmá.

    Vuolemus haddi šaddá 23,1 evrre kilowattdiimmus gaskal diibmu 2 ja 3 ihkku.

    (NTB)

    Strømkabler
    Foto: Terje Bendiksby / NTB
  • Amerihkkálaš bombagirdit girde Norgga ja Suoma badjel

    Les på norsk:

    Guokte amerihkálaš B-52 Stratofortress bombagirdit girde sotnabeaivve Norgga ja Suoma badjel. Dan dieđiha Suoma suodjalusdepartemeanta.

    Bombagirdit girddiiga máttaguvlui Norggas Lapplánda guvlui Supmii. Golbma táŋkagirdi girde maŋis.

    Suoma suodjalusdepartemeantta dieđuid mielde lei dá hárjehallan mii lei koordinerejuvvon lihtolaš riikkain.

    Ruošša sáddii guokte soahtegirdi go oidne ahte guokte amerihkálaš bombagirdi lahkonišgohte Ruošša áibmolanja, Barentsábi bajábeale. Dan dieđihii Ruošša suodjalusdepartemeanta otne.

    Ruošša departemeantta dieđuid mielde de girde amerihkálaš girdit eará guvlui go fuomášedje Ruošša soahtegirdiid lahkonišgoahtimin.

    (NTB)

    Amerikanske B-52 og to svenske JAS Gripen og to norske F-35 kampfly vest for Andøya.
    Foto: Forsvaret
  • Så mye koster strømmen mandag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 27,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 29,5 øre.

    Mandagens snittpris per kWh er 7,6 øre høyere enn søndag og 3,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen mandag på 29,5 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,7 øre høyere enn søndag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 46,4 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 23,1 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten. (NTB)

    Strøm
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK