Hopp til innhold

Godtar ikke "lapland"

– Det er et begrep som egentlig burde høre fortida til, sier statssekretær for samiske saker, Raimo Valle.

 

Hva mener du om "Norwegian lapland"?

Raimo Valle

Statssekretær Raimo Valle.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå reagerer også regjeringas statssekretær på at Finnmark Reiseliv bruker begrepet "Norwegian Lapland" om Finnmark.

Reiselivssjef Jens Harald Jensen tror begrepet "Norwegian Lapland" vil trekke flere turister til Finnmark.

Fra før har Norske Samers Riksforbund reagert på begrepet.

– Begrepene Lapland og lapper er diskriminerende benevnelser vi for lengst trodde var tatt ut av bruk, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR).

Stemmer ikke strategien 

– Det vekker reaksjoner i samiske miljøer at man skal markedsføre samiske områder med bruk av begreper som hører fortiden til.

I regjeringens reiselivsstrategi, som nettopp er lagt fram, sies det at hensynet til identitet og ekthet ved utøvelse og markedsføring må veie tungt.

– Det synes som om det kan være en viss avstand mellom regjeringens budskap og måten man nå gjør det på i markedsføringen av Finnmark, sier Valle.

– Må tenke seg om

– Oppfordrer du nå Finnmark Reiseliv til å snu om på markedsføringa og fjerne ordet "lapland"?

– Jeg synes at Finnmark Reiseliv kan tenke på om det er en riktig måte å fremme reiselivet i Finnmark og i samiske områder på.

Valle sier at hvis Finnmark Reiseliv ikke endrer begrepet, så tror han at man vil kunne skape et legitimitetsproblem i forhold til samer og samiske områder.

– Og da oppnår man ikke det som er hensikten både for Finnmark Reiseliv, men også for regjeringen, nemlig å utvikle reiselivet i Finnmark og i andre samiske områder og da tenker jeg at man gjør det basert på kvalitet og ekthet og i tråd med det som er den moderne språkbruken om samer og samiske områder.

Får ikke konsekvenser

– Vil det få noen konsekvenser for Finnmark Reiseliv hvis de ikke vil ta bort ordet "lapland" i sin markedsføring av Finnmark?

– Det vil ikke få noen konsekvenser for dem, sett fra regjeringens side, men jeg vil likevel oppfordre til at man tenker igjennom om dette er en fornuftig måte å markedsføre Finnmark og samiske områder i Norge på, sier Valle.

– Dumt å diskutere i media 

Jens Harald Jenssen

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen.

Foto: Finnmark Reiseliv

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen, sier at han gjerne hadde sett at de hadde hatt en dialog om disse tingene på et faglig grunnlag gjennom møter, og ikke gjennom media.

– Denne måten å diskutere saker på er veldig uformålstjenlig og den drar saken i de utroligste retninger.

– Hva mener du med det?

– Jeg mener at verken Valle eller NSR har satt seg inn i hvordan vi jobber med denne saken og jeg inviterer ham herved til å sette seg nærmere inn i dette, hvordan vi jobber og hva vi gjør. Det har jeg også invitert NSR til å gjøre. Mye av diskusjonen baserer seg på misforståelser og den har fått dimensjoner som er helt utrolig.

– Har ikke endret navnet på Finnmark

– Hva slags misforståelser snakker du om?

– Jeg snakker om hva det er vi faktisk gjør ute i markedet. Vi har ikke endret navnet på Finnmark. Vi snakker ikke om lapper, som NSR påstår.

– Så dere vil ikke endre begrepet "Norwegian Lapland"?

– Det får vi se på. Jeg er interessert i å diskutere og lære mer om de tingene vi holder på med på fornuftige måter. Å lage masse kav i media, synes jeg ikke noe om, sier Jenssen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK