Hopp til innhold

Godtar ikke "lapland"

– Det er et begrep som egentlig burde høre fortida til, sier statssekretær for samiske saker, Raimo Valle.

 

Hva mener du om "Norwegian lapland"?

Raimo Valle

Statssekretær Raimo Valle.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå reagerer også regjeringas statssekretær på at Finnmark Reiseliv bruker begrepet "Norwegian Lapland" om Finnmark.

Reiselivssjef Jens Harald Jensen tror begrepet "Norwegian Lapland" vil trekke flere turister til Finnmark.

Fra før har Norske Samers Riksforbund reagert på begrepet.

– Begrepene Lapland og lapper er diskriminerende benevnelser vi for lengst trodde var tatt ut av bruk, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR).

Stemmer ikke strategien 

– Det vekker reaksjoner i samiske miljøer at man skal markedsføre samiske områder med bruk av begreper som hører fortiden til.

I regjeringens reiselivsstrategi, som nettopp er lagt fram, sies det at hensynet til identitet og ekthet ved utøvelse og markedsføring må veie tungt.

– Det synes som om det kan være en viss avstand mellom regjeringens budskap og måten man nå gjør det på i markedsføringen av Finnmark, sier Valle.

– Må tenke seg om

– Oppfordrer du nå Finnmark Reiseliv til å snu om på markedsføringa og fjerne ordet "lapland"?

– Jeg synes at Finnmark Reiseliv kan tenke på om det er en riktig måte å fremme reiselivet i Finnmark og i samiske områder på.

Valle sier at hvis Finnmark Reiseliv ikke endrer begrepet, så tror han at man vil kunne skape et legitimitetsproblem i forhold til samer og samiske områder.

– Og da oppnår man ikke det som er hensikten både for Finnmark Reiseliv, men også for regjeringen, nemlig å utvikle reiselivet i Finnmark og i andre samiske områder og da tenker jeg at man gjør det basert på kvalitet og ekthet og i tråd med det som er den moderne språkbruken om samer og samiske områder.

Får ikke konsekvenser

– Vil det få noen konsekvenser for Finnmark Reiseliv hvis de ikke vil ta bort ordet "lapland" i sin markedsføring av Finnmark?

– Det vil ikke få noen konsekvenser for dem, sett fra regjeringens side, men jeg vil likevel oppfordre til at man tenker igjennom om dette er en fornuftig måte å markedsføre Finnmark og samiske områder i Norge på, sier Valle.

– Dumt å diskutere i media 

Jens Harald Jenssen

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen.

Foto: Finnmark Reiseliv

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen, sier at han gjerne hadde sett at de hadde hatt en dialog om disse tingene på et faglig grunnlag gjennom møter, og ikke gjennom media.

– Denne måten å diskutere saker på er veldig uformålstjenlig og den drar saken i de utroligste retninger.

– Hva mener du med det?

– Jeg mener at verken Valle eller NSR har satt seg inn i hvordan vi jobber med denne saken og jeg inviterer ham herved til å sette seg nærmere inn i dette, hvordan vi jobber og hva vi gjør. Det har jeg også invitert NSR til å gjøre. Mye av diskusjonen baserer seg på misforståelser og den har fått dimensjoner som er helt utrolig.

– Har ikke endret navnet på Finnmark

– Hva slags misforståelser snakker du om?

– Jeg snakker om hva det er vi faktisk gjør ute i markedet. Vi har ikke endret navnet på Finnmark. Vi snakker ikke om lapper, som NSR påstår.

– Så dere vil ikke endre begrepet "Norwegian Lapland"?

– Det får vi se på. Jeg er interessert i å diskutere og lære mer om de tingene vi holder på med på fornuftige måter. Å lage masse kav i media, synes jeg ikke noe om, sier Jenssen.

Korte nyheter

  • Sámediggi addá válddi váidit stáhta

    Les på norsk.

    Eanetlohku Sámedikkis addá válddi sámediggeráđđái váidit stáhta Muolkkuid elektrifiserema dihte.

    Nordkalottfolket ja Bargiidbellodat (Bb), jienastedje vuostá dasa ahte Sámediggi galgá sáhttit váidit stáhta.

    – Lea áibbas boastut go našuvnnalaš álbmotválljejuvvon orgána vuolggaha diggeášši iežas vuostá juoga láhkai, lohká Bb parlamentáralaš jođiheaddji Sámedikkis, Ronny Wilhelmsen.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka celkkii miessemánus ahte Muolkkut-mearrádus ii leat gustovaš, ja danin árvvoštallá cegget ášši stáhta vuostá.

    – Lea stuorra ášši mii buvttiha midjiide hui ollu hástalusaid areáladuohtademiid dáfus. Dat mielddisbuktá maiddái ollu eahpesihkarvuođa. Ii leat eará vuohki bissehit ášši, dajai Muotka dalle.

    Silje Karine Muotka har Sametinget bak seg

    Sametingspresidenten får fullmakt til å saksøke staten

    Sametinget mener regjeringa har brutt loven i Melkøya-saken. Nå kan de saksøke staten for første gang.

  • Ville avvise saken om Melkøya-søksmål

    15 av 36 representanter stemte for å avvise saken om Melkøya-søksmål mot staten på Sametinget i dag.

    Dermed ble det et flertall for at plenum skal behandle og debattere om Sametingsrådet skal få fullmakt for å vurdere søksmål mot staten i Melkøya-saken.

    Nordkalottfolket foreslo å avvise saken og fikk støtte fra representanter fra Arbeiderpartiet.

    – Nordkalottfolket er i mot elektrifisering av Melkøya. Men vi lever godt med å være politisk uenig med Regjeringen. For oss er det totalt uaktult å gå til sak for å få stoppet Regjeringens politiske visjoner og ambisjoner, sa Vibeke Larsen (Nkf).

    Samtidig understreker Larsen at Sametingsrådet ikke trenger fullmakt fra plenum til å vurdere søksmål mot staten. Rådet kan saksforberede en sak til plenum hvor den juridiske vurderingen inngår, og da be om fullmakt fra plenum.

    – Vi kan ikke se at det nå er sannsynliggjort brudd på lover som gir grunnlag for rettslig skritt mot regjeringen, sier Larsen.

    Ronny Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet støtter Nordkalottfolket i at Sametingsrådet fritt kan vurdere om det er grunnlag for å gå til søksmål mot staten, så komme tilbake til plenum med det grunnlaget.

    NSRs parlamentarisk leder, Beaska Niillas, understreker fra talerstolen at søksmålet er grunnlagt på lovbrudd og ikke uenighet i politiske ambisjoner:

    – Her det snakk om lovbrudd og saksbehandlingsfeil. Det er på det grunnlaget Sametinget skal vurdere søksmål, sa Beaska Niillas og ber partiene om å støtte forslaget om å vurdere søksmål mot staten.

    – Det er lovbrudd at Sametinget ikke ble konsultert, som staten har plikt til etter Sameloven. I tillegg er det lovbrudd på grunnlag av petroleumsloven og plan- og bygningsloven.

    Vibeke Larsen på talerstolen i plenumssalen på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Bymuseet i Bodø åpnes som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024 med samisk kultur og kunst i fokus

    Onsdag 19. juni åpner Bymuseet i Bodø igjen etter en omfattende renoveringsprosess, og da i ny drakt som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024. Konseptet lanseres i samarbeid med Árran julevsáme guovdásj spesielt for kulturhovedstadsåret.

    Utstillingene du kan oppleve fra og med åpningsdagen er «Å gi den rette form» av over 50 ulike samiske utøvere fra hele Sámeednam (Norge, Sverige, Finland og Russland), som presenterer ulike teknikker, «Håndverksbiennalen 2024» av et utvalg av håndverkere utvalgt av juryen fra Norges Husflidslag og «Bååstede - en tilbakeføring av pitesamiske gjenstander», som er gjenstander knyttet til duodje/håndverkstradisjon og kystsamisk tilpasning og er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum til Árran. Utstillingen viser gjenstander med tilknytning til det pitesamiske området i Salten.

    I tillegg åpnet «Girjegumpi» (fra samisk girji, som betyr bok og gumpi, som betyr mobil liten bygning) utenfor museet i vår, av kunstneren Joar Nango og partnere.

    Utstillinger som åpner utover høsten er «Sápmi Triennale», «Skakke Folkedrakter», «Brudekroner og sølvkrager fra Sápmi», «RUOKTOT - Tilbakeføring av samiske trommer» og «Sammenhenger (context)».

    Nordlandsmuseet
    Foto: Øystein Nygård