Hopp til innhold

Søker om å få slippe å tilbakebetale 4,7 mill. kroner

Kautokeino har søkt Husbanken om midlertidig dispensasjon for å slippe å tilbakebetale 4,7 millioner kroner, på grunn av at det ikke er drift i Máze bo- og servicesenter.

Máze bo- og servicesenter

Husbanken krever 4,7 millioner kroner tilbakebetalt fra Kautokeino kommune, hvis ikke bo- og servicesenteret i Máze kommer i drift.

Foto: Verte landskap - arkitektur

Husbanken ga 5.970.000 kroner i 2009 i investeringstilskudd til Kautokeino kommune til fire nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Allerede i 2012 bestemte kommunen seg for å avvikle driften ved senteret, og siden i fjor sommer har bygget stått tomt.

Krever 4,7 mill. kroner tilbakebetalt

Tilskuddet fra Husbanken avskrives over 20 år, og per i dag gjenstår det 4.776.000 kroner før tilskuddet er totalt avskrevet. Husbanken krever beløpet tilbakebetalt, hvis ikke bo- og servicesenteret i Máze kommer i drift. Det har ikke Kautokeino kommune, som er på den såkalte ROBEK-lista, råd til.

Kautokeino kommune har nå søkt Husbanken om midlertidig dispensasjon fra retningslinjene for investeringstilskudd, på grunn av manglende behov innenfor retningslinjene.

Ordfører Johan Vasara, varaordfører Anders S. Buljo og rådmann Kent Valio i Kautokeino kommune

Ledelsen i Kautokeino kommune: ordfører Johan Vasara, varaordfører Anders S. Buljo og rådmann Kent Valio.

Foto: Åse Pulk/NRK

Vil ha mulighet for drift i framtiden

Det det søkes om er at kommunen ikke må tilbakebetale tildelt investeringstilskudd og at de årlige avskrivningene på det opprinnelig bevilgede investeringstilskuddet fryses i det antall år senteret ikke er drift.

Kommunen skriver i søknaden at de står foran en stor utfordring i de nærmeste årene ved at eldre- og demensbølgen er forventet å gi fullt utslag hos oss senest innen 2025. Når dette inntreffer vil de være avhengig av å kunne ta i bruk senteret i Máze til ordinær drift innenfor vilkårene.

«En midlertidig dispensasjon vil sikre muligheten for framtidig drift innenfor vilkårene, fordi kommunen har kunnskap om et behov i nær fremtid, og fordi en dispensasjon vil skape rom for at kommunen ikke må selge bygget i mellomtiden. Dette bygget sikrer at vi i dag har infrastruktur som gjør oss bedre i stand til å møte fremtidens behov», skriver kommunen i søknaden til Husbanken.

I dialog med Alta om samarbeid

I påvente av det lokale behovet er kommunen i dialog med Alta kommune om et samarbeid om en lukket (samisk) demensavdeling for dem med et ekstra stort bistandsbehov. Denne avdelingen er tenkt lagt til Máze. Dette samarbeidet må imidlertid utredes nærmere og behandles politisk og administrativt før slik drift kan settes i gang.

«Om et samarbeid med Alta kommune realiseres, så har det potensiale for å kunne skje innen kortere tid enn fem år.Uten en dispensasjon for kortere eller lengre tid, så vil også denne muligheten mest sannsynlig bortfalle», skriver kommunen til Husbanken.

Hastesalg neste alternativ

Ved et eventuelt krav om tilbakebetaling av investeringstilskuddet, vil kommunen måtte vurdere salg av bygget, selv om det ikke er sannsynlig at det i Máze kan oppnås en salgspris som vil dekke tilbakebetaling av investeringstilskudd.

Differansen mellom salgspris og tilbakebetaling av investeringstilskudd, pluss hele restlånet på kr. 9.500.000,- vil belastes kommunens økonomi, uten at kommunen vil ha et bygg å disponere.

«Et eventuelt hastesalg til lav pris (på grunn av en kortsiktig økonomisk kneik og et kortsiktig uforskyldt, manglende behov) vil være sløsing med offentlig ressurser, men vil kunne være eneste gjenstående alternativ, om dispensasjon/"frysing" ikke innvilges.»

Frykter langvarig ROBEK-status

Kautokeino kommune er inne i sitt siste år som ROBEK-kommune og frykter at hvis de må tilbakebetale tilskuddet, så vil det føre til at kommunen blir i ROBEK i mange år framover.

«En regning på nærmere fem millioner kroner nå, vil belaste driften så hardt at det med overveiende sannsynligvis vil føre til at kommunens akkumulerte underskudd ikke kan innbetales innenfor de lovpålagte fire årene og at kommunene status som ROBEK-kommune vil bestå i flere år framover.»

Alternativt søker kommunen om at saken stilles i bero til kommunen er ute av ROBEK, slik at kommunen har mulighet for å ta opp lån for å tilbakebetale investerings-tilskuddet til Husbanken.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP