Hopp til innhold

Snakket oldemor samisk – kan du stå i Sametingets valgmanntall

Professor i Kulturvitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Ivar Bjørklund, mener det er for åpne regler for hvem som kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Innmelding til årets valg er 30 juni.

Ivar Bjørklund

Professor Ivar Bjørklund mener at reglene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall er for åpne. Med disse reglene kunne hver fjerde finnmarking meldt seg inn i valgmanntallet. Det er slik at for 150 år siden snakket mange samisk, derfor åpner det for at flere finnmarkinger kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall.

Foto: Anne Olli / NRK

For å kunne stemme ved sametingsvalg må du være registrert i Sametingets valgmanntall.

Det er mulig å skrive seg inn i valgmanntallet når som helst, men for at du skal ha stemmerett ved sametingsvalget i 2017, må innmeldingen ha kommet til Sametinget innen 30. juni.

  • Hør reporter Piera Balto intervjue Professor Ivar Bjørklund, her:

Diskusjoner på sosiale medier

I det siste har det vært diskusjoner på sosiale medier hvor noen mener at det er for enkelt å få seg skrevet inn i Sametingets valgmanntall.

Dette har Ivar Bjørklund reagert på, han mener det er for åpne regler for å bli innlemmet i valgmanntallet.

Regler for innlemmelse i Sametingets valgmantall

  • Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten har samisk som hjemmespråk, eller har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntallet.
  • Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge.
  • Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.

Nesten alle i Finnmak kunne stått i valgmantallet

Professor Ivar Bjørklund mener at hver fjerde finnmarking kunne vært registrert i samemantallet, hvis personenes beste- og oldeforeldre snakket samisk.

Dette med referanse til personer som levde for 150 år siden, da mange, mange flere snakket samisk, sier han.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært relativt få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den. Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    Dronningen var ikke snauere enn at hun også startet talen sin på sørsamisk.

    – Buerie biejjie (god dag). Det er en stor glede å være her i Hattfjelldal, Aarborte, sa Dronning Sonja fra talerstolen. - Heldige er vi som får dele denne storslåtte naturen, ja nasjonalparken, med folk på begge sider av grensen, med dyr, planter og med alt levende.

    På kongehusets offisielle nettside deler kongeparet også bilder fra sin reise i Nord-Norge. De er tydelige på at de trives godt i landsdelen (kongehuset.no)

    – Vi puster så fritt her i nord – hvor det er så mye hav, fjell og himmel. Og helt spesielt mange hyggelige mennesker, sa Kong Harald, under talen sin i Hemnes, som var Kongeparets første stopp på reisen.

    Kongeparet avslutter fylkesturen i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET-Hattfjelldal bilder
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK