Hopp til innhold

Slik vil Olli styre

Egil Olli la i formiddag fram sin tiltredelseserklæring på Sametinget.

Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– På alle samfunnsområder, i hele livsløpet fra vugge til grav, skal vi sette fokus på enkeltmenneskets behov og deres hverdagsliv i sine nærområder, sa Olli da han la fram tiltredelseserklæringen .

Sametinget valgte i formiddag nytt sametingsråd og sametingspresident (ekstern lenke).

Også NSR la fram sin politiske plattform .

Fremskrittspartiets Aud Marthinsen debuterte på Sametingets talerstol hvor hun slo fast at Frp ikke ville støtte noen av erklæringene.

– La meg gjøre en ting klart; Frp skal følge opp velgergarantien vår. Vi ønsker en ny kurs. Frp vil ikke støtte noen av tiltredelseserklæringene som er lagt fram. Det er rett og slett ikke god nok politikk for folk flest, sa Marthinsen.

Aud Marthinsen

Aud Marhinsen (Frp).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametinget skal nå debattere de politiske veivalgene for kommende fire år.

Debatten kan du følge her: Hør Sametinget direkte

Kritiserte kvinnedominansen

Frp som har tre representanter i det nye Sametinget, hevder at både Ap og NSR legger opp til en forskjellsbehandling.

Marthinsen kritiserte også kjønnsfordelingen i det nye sametingsrådet. I Ollis nye råd vil det være fire kvinner og en mann.

– At Ap står bak en innstilling med så skjev kjønnsbalanse, er kanskje den største overraskelsen. Ap har alltid fremhevet hvor utrolig viktig kjønnskvotering er. Dette holder ikke mål, sa Frps representant.

Aps Egil Olli kom ikke inn på kjønnsfordelingen i rådet da han la fram erklæringen.

– Vårt overordnede mål er et sterkt Sameting med tillit hos folket. Vi vil ha et mer åpent, mer brukervennlig og mer inkluderende Sameting, et Sameting for folket, sa Olli.
Her er hele Tiltredelseserklæringen

Vil redusere konfliktene

I erklæringen som vil bli det nye sametingsrådets politiske plattform, heter det også at partene vil bidra til at konfliktnivået mellom ulike samiske interesser reduseres gjennom etablering av arenaer som kan bidra til økt forståelse og bedre dialog i samfunnet.

– Grunnlaget for vår politikk skal utledes av vår særegne kultur, våre fellesverdier og grunnsyn, og vår historiske tilhørighet til de tradisjonelle samiske bosettingsområdene. Kulturen i disse områdene er sterkt påvirket av samisk tilstedetilværelse, blant annet gjennom måten vi bruker naturen på. Vi er opptatt av at samisk kultur skal videreutvikles på samenes egne premisser, sa Olli da han la fram erklæringen.

Flertallsgrupperingen ønsker også å synliggjøre samisk kultur i storsamfunnet.

– Vi vil derfor ha mer fokus på samiske verdier i Sametingets politikk, sa Olli.

– Ryggraden

Også NSRs gruppeleder Aili Keskitalo la fram sin politiske plattform.

– Vår visjon er mangfoldige og levekraftige samiske samfunn. Vi ønsker å ivareta og utvikle mangfoldet av de kulturelle uttrykksformer og verdisyn vårt samfunnsliv representerer. Samisk bosetting er spredt, og det er de samiske bygdene som tradisjonelt har utgjort ryggraden i samisk samfunns-, kultur- og næringsliv, sa Keskitalo.

I NSRs erklæring heter det også at man ønsker å «styrke lokalsamfunn både langs kysten og i innlandet og utvikle disse til arnesteder for samiske verdier og livsutfoldelse.»

Likevel har NSR også fokus på samer i byene:

– Flere og flere bosetter seg eller vokser opp i byer og tettbygde strøk. Like viktig er det å gi disse et samisk livsgrunnlag, både språklig, kulturelt og yrkesmessig.

Her er hele NSRs politiske plattform

Følg debatten her: Hør Sametinget direkte

Korte nyheter

  • 650 nuora geahččalit guolásteamis dán geasi

    62 nuora Romssas eret besset dán geasi geahččaladdat guolásteamis. Oktiibuot leat 650 nuora Norggas registrerejuvvon nuoraidbivdui, ja juohke goalmmádas sis lea nieida.

    – Ulbmilin lea rekrutteret eanet nuorra guolásteddjiid. Mis lea oassi sullii 23 proseantta vuollel 30 jagi ja lea mihttomearrin oažžut eanet nuoraid válljet guolástanámmáha, lohká Dag Sørlig Norgga mearrabiebmoráđis.

    Álggaheapmi dáhpáhuvvá našunála nuoraidbivdoortnega bokte, ja ii leat beare maŋŋit čálihit iežas. Dán jagi dat gusto áigodagas njukčamánu 17. beaivvis gitta golggotmánu 16. beaivái, ja juohke registrerejuvvon nuorra guolásteaddji sáhttá vuovdit iežas bivddu gitta 50 000 ruvdnui.

    Ungdomsfiskerne ser etter krabber på Sandfjorden.
    Foto: Carolyn Hannigan
  • Hilggui Tik toka geahččaleami garvit ođđa lága

    EU-duopmostuollu hilggui odne Tik Toka geahččaleami garvit ođđa digitála njuolggadusaid mat galget ráddjet stuorra teknologiijafitnodagaid fámu, dieđiha AFP.

    Lei mannan skábmamánus go EU dajai ahte TikTok ja máŋga eará lávddi, earret eará Apple ja Meta, fertejit čuovvut njuolggadusaid mat leat «Digitála márkanlágas». Láhka mii gáržžida máilmmi stuorámus fitnodagaid čađahit mearkkašahtti rievdadusaid das mo sii doibmet.

    TikTok logo
    Foto: Reuters
  • Giron suohkan háliida vearuhit turisttaid: – Buorre jurdda

    Bealli ruoŧa turistagielddain oaivvildit ahte turisttat galget máksit sierra duristavearu. Giron lea okta dain.

    – Dat lea vuohki oažžut eanebuid dohkehit turistaealáhusa, lohká Emilia Töyrä (S), gielddastivrra nubbijođiheaddji.

    Norrbottenis lea SVT jearan turistavearu birra Árjepluovve, johkamohki ja Girona gielddaid jođiheddjiin

    Dat gielddat leat dan 30 gieldda searvvis gos leat eanemus turisttat olmmošlogu ektui leamaš maŋemus jagi.

    Kiruna
    Foto: Kiruna komune