Hopp til innhold

Nære slektskapsband kan skape forvirringer

– Nære slektskapsbånd innenfor Sametingets system, kan skape mistenksomhet. Derfor må Sametinget holde ekstra streng fokus på habilitetsspørsmål, anbefaler riksrevisor Jørgen Kosmo.

Sametinget

Sametinget setter sine egne etiske retningslinjer under lupa

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Han understreker at Riksrevisjonen som er Stortingets revisjons- og kontrollorgan, ikke har noen grunn til å mistenkeliggjøre noen innenfor sametingssystemet for å bryte hablitetsreglene på grunn av nære slektskapsbånd.

– Men dette kan fort skje dersom man ikke holder fokus på problemstillingen.

Etikk under lupa

Riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisor Jørgen Kosmo

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Riksrevisor Jørgen Kosmo har tiltro til at Sametingets plenum ikke glemmer dette når de i morn setter sine egne etiske retningslinjer under lupa.

Og dersom de ønsker å studere slektskapsbandene innenfor sametingssystemet godt nok, så er det lett å finne eksempler på nære slektskapsrelasjoner.

Kan skape forvirring

Jo lenger sør man går, jo mindre blir det samiske samfunnet. Dette kan igjen føre til tettere slektsskapsband ved sammensetting av ulike utvalg og styrer. I noen sammenheng kan dette skape en viss forvirring. Et eksempel:

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø som nå er spesialrådgiver på Árran lulesamisk senter, er svigerbror til NSR's presidentkandidat Aili Keskitalo. Hennes mann, Nils Jørgen Nystø som altså er bror til Sven-Roald, er varamedlem i Árran-styret. Søstera til Sven-Roald og Nils Jørgen, er gift med broren til et av styremedlemmene i Árrran.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Grafikk slektsbånd

Slektsforholdene på Árran

Foto: Paul Egell-Johnsen / NRK

Et annet eksempel finner vi i styret i Sijti Jarnge, samisk kultursenter i Hattfjelldal i Nordland:

Betty Kappfjell som representerer reindrifta, utgjør sammen med sin svigerrinne Marit Kappfjell og sin svoger Odd Kappfjell flertall i styret.

– Fylkesrådsleder Odd Eriksen er en av flere som har reagert på familiens dominans i styret for senteret som årlig forvalter 1,6 millioner skattkroner, skriver Helgeland Arbeiderblad .

– Gjelder å holde stien ren

Riksrevisor Jørgen Kosmo forteller at de har fått spørsmål om hvorvidt de nære slektsskapsbandene kan skape problemer.

– Dette kan fort skje i små miljøer, ved f.eks tildeling av midler til næringsutvikling.

Han anbefaler Sametinget om å holde full fokus på denne problemstillingen.

– Storsamfunnet ønsker jo at Samtinget skal få stadig større myndighet og råderett over midler som stilles til disposisjon for det samiske folket. Da gjelder det å holde stien sin ren, mener Kosmo.

– Man bør sørge for at utvalgene har såpass bredde at folk kan fratre hvis det er spørsmål om habilitet, at man har klare etiske retningslinjer som alle sametingsrepresentanter og andre innenfor Sametingets system kan forholde seg til.

– Unngår man å ta hensyn til dette, så kan det fort føre til uro både i det samiske miljøet og i den norske befolkningen generelt. Det vil være meget uheldig for Sametinget.

Rådfører med hverandre

Sametingsdirektør Rune Fjellheim

DIREKTØREN OPPLEVER INHABLITET Rune Fjellheim må fratre som direktør ved behandling av lønnsspørsmål til sin søster.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Han forteller at Sametinget er klar over dette, og at både sametingspresidenten og administrasjonen har rådført seg med Riksrevisjonen om problemstillingen. Dette blir bekreftet av direktøren i Sametinget, Rune Fjellheim.

– Realiteten er at vi opererer i et lite samfunn med liten rekrutteringsbase. Når vi da i tillegg ofte må rekruttere folk fra lokale miljøer til Sametingets lokale avdelinger, så er det naturlig at det er visse koblinger både mellom ansatte og de som befinner seg i nærliggende institusjoner, svarer Fjellheim.

Ønsker åpenhet

Han understreker at Sametinget hele tida har ønsket åpenhet om denne problemstillingen.

– Der koblingene blir for tette, flytter vi saksbehandlingen til andre kontorer andre steder som ikke har den samme familietilknytningen. Habilitetsreglene er veldig klare i den sammenheng.

Fjellheim har selv en søster i ledelsen i hovedadmistrasjonen.

– Det medfører visse utfordringer, blant annet når det gjelder handtering av lønnsspørsmål for henne. Da fratrer jeg som direktør, og samepresident Egil Olli tiltrer som settedirektør, forklarer Fjellheim.

Korte nyheter

  • Mistillit til klinikksjefen

    Mandag kom Samisk legeforening med en ren mistillitserklæring mot klinikksjef Teigmo på grunn av flere forhold, og også det faktum at klinikken er underlagt Finnmarkssykehuset, skriver Ságat (betaling kreves).

    – I de fire årene som er gått siden dette skjedde har Samisk legeforenings bekymring for utviklingen av klinikken økt. Stillinger står ubesatt med 21,3 prosent av budsjetterte stillinger. Denne prosentandelen er dobbelt så stor sammenlignet med andre klinikker i Helse Nords nedslagsfelt.

    Det sier leder i Samisk legeforening, Jonill Margrethe Fjellheim Knapp, til avisa.

    Et annet forhold legeforeningen er opptatt av er at svært mange fagfolk og medarbeidere har sluttet i løpet av denne fireårsperioden.

    Klinikksjef Amund Peder Teigmo er forelagt kritikken fra Samisk legeforening. Han peker kort på de nye stillingene som er opprettet. Ut over det henviser han til Finnmarkssykehusets kommunikasjonssjef, Eirik Palm.

    Fredag kom nyheten om at Sámi klinihkka i Karasjok får fire nye stillinger.

    Jonill Margrethe Fjellheim Knapp
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ruvkeášši háddje gili

    Les på norsk:

    Raarvihkes, Trøndelágas doivot ollugat ahte ođđa ruvkefitnodat gádju gili. Dán jagi álggus ledje doppe 423 ássi, ja ruvke sáhttá buktit 20 jahkái čuođi, beannot čuođi bargosaji.

    Earát gis ballet váikkuhusain maid ruvkedoaibma sáhttá buktit.

    – Dát ášši lea dagahan ahte servodat lea háddjanan. Dát dilli čuohcá olbmuide ja sávan ahte oažžut vástádusa jođánit, dadjá sátnejođiheaddji Kennet Tømmermo Reitan.

    Ollugat vurdet vástádusa ja sávvet mearrádusa boahtit fargga. Muhto Gielda- ja guovlodepartemeanta lea geažuhan ahte ádjánit jahkebeale ja soitet maid mannat 18 mánuge.

    Sámedikki vuostecealkámuš

    Báikkálaččat leat politihkkárat dohkkehan ruvkedoaimma regulerenplána, muhto Sámediggi ja boazosámit leat vuosttaldan. Oaivvildit ahte ođđa ruvkedoaimma váikkuhusat eai leat doarvái bures čielggaduvvon.

    Danin sii leat ákkastallan ruvkeplánaid vuostá. Sámediggi oaivvilda ahte gielda galggašii háhkat eanet dieđuid áššis, ja ahte boazodoallu galggašii leat mielde nugo lágas čuožžu.

    – Mu mielas livččii galgan gielda bargat vuđoleappot ovdalgo regulerenplána ovddiduvvui. Danne lea buorre go Gielda- ja guovlodepartemeanta geavaha buori áiggi meannudit ášši, dadjá sámediggeráđđi Maja Kristine Jåma Norgga Sámiid Riikkasearvvis NRK:i.

    Eai soabadan

    Soabadeapmi Raavrhvijhke gieldda ja Sámedikki gaskka ii lihkostuvvan dán dálvvi. Trøndelágas stáhtadoaimmaheaddji Frank Jenssen hilggui Sámedikki vuostecealkámušaid.

    Danne lea Gielda- ja guovlodepartemeanta mii loahpalaččat mearrida áššis.

    Joma gruver
    Foto: Arne Hanssen
  • Stenger gruve grunnet sprengt kapasitet på Ofotbanen

    Gruveselskapet LKAB stenger ei gruve i Nord-Sverige på grunn av kapasitetsproblemer på Ofotbanen/Malmbanan.

    Det skriver nettstedet metalsupply.no.

    Totalt skal rundt 60 stillinger hos underentreprenørfirmaer forsvinne som følge av stansen.

    Det er gruven i Konsuln som stenges.

    – Selv om produktsjonen har vært lønnsom så har det vært med større kostnader enn i normal virksomhet. Å tvinges til stenge ned den lønnsomme gruvevirksomheten er bitter, sier områdesjef Magnus Backe ifølge metal-supply.se.

    Jernbanestrekningen mellom Kiruna og Narvik vært preget av togavsporinger og stengninger over lengre perioder sist vinter.

    LKAB Kiruna
    Foto: Fredric Alm / Fredric Alm / LKAB