Hopp til innhold

Vil fjerne sex-skam med prisutdeling

De tre nominerte for Skamløsprisen er offentliggjort. De tre utnevnte består av en organisasjon for skeive samer, en transperson og en lege.

Garmeres, Kaveh Rashidi og Sultan Hadaddeen
Foto: Aikio/Gjellan/Sætre / NRK

– Det gir en god følelse akkurat nå, for det er en stor ære bare det å bli nominert.

Det sier Elisabeth Stubberud, leder for den skeive samiske organisasjonen Garmeres.

Elisabeth Stubberud.

Elisabeth Stubberud jobber som forsker ved NTNU, og har blant annet forsket på minoriteters levekår.

Foto: Privat

Garmeres hadde ikke forventet å bli nominert. Hun sier det er en gladsak i en tid der det ikke er mange slike.

Gledelig, men også leit

Lederen for Sex og Samfunn, Maria Røsok, forteller at Skamløsprisen er en gledelig del av arbeidet hennes.

Sex og Samfunn er Norges største senter for seksuell helse.

– Vi jobber mye med tunge saker. Skamløsprisen og dagen for utdelinga er en av de beste arbeidsdagene mine.

Maria Røsok.

Lederen ved Sex og Samfunn, Maria Røsok, forteller at skam er noe folk flest føler på.

Foto: Sex og Samfunn

Hun forteller at de har omkring 30.000 ungdommer innom senteret hvert år.

Ved å snakke med de unge, fant de ut at skam er noe som påvirker nesten alle.

– Folk skammer seg for de mest utrolige ting, altså. Så det å fjerne skam knyttet til seksualitet er en av våre viktigste oppgaver.

Skamløsprisen har vært utdelt siden 2016.

Målet med prisen er å gi oppmerksomhet til de som gjør en ekstra innsats for å fjerne skam rundt forskjellige temaer.

Folket avgjør

En jury har valgt ti mennesker og organisasjoner som havner på den såkalte shortlisten.

Deretter har diskusjonen gått om hvem av disse ti som fortjener å havne på pallen.

– Alle ti er verdige vinnere, men i år valgte vi nok de tre som fortjener litt ekstra stas i en tid der ting kan virke vanskelige, forteller Røsok.

Nå er det opp til publikum å bestemme hvem som vinner (ekstern lenke).

Perfekt tidspunkt

Elisabeth Stubberud har, som flere andre i LHBTQI-miljøet, følt på tunge tanker og følelser etter skytingen i Oslo.

Elisabeth Stubberud.

Det føles som en god klapp på skuldra i en tid der det trengs som mest, sier Stubberud om nominasjonen.

Foto: Privat

– Den hendelsen har mint oss på hvor sårbare vi som gruppe faktisk er. Skamløs-nominasjonen kom på et perfekt tidspunkt, for vi trenger støtte og kjærlighet nå.

– Våre medlemmer føler nok også på tunge følelser nå. Avslutningsvis vil jeg bare oppfordre alle våre allierte og venner til å vise litt ekstra varme og omtanke nå, for det er nok mange som trenger det.

De nominerte

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP