Hopp til innhold

Skal bo hos "verstingene"

I oktober samles samer fra fire land i Rovaniemi for å demonstrere mot den finske turistindustrien. Det norske Sametinget booket seg inn hos "verstingene".

Sametingets småpartier og lister
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette vil jeg ikke være med på, sier sametingsrepresentant Klemet Erland Hætta (NSR).

Hætta mener at det finske hotellet som han ska bo på, håner det samiske.

Hotel Santa Claus, Rovaniemi

– Det må da finnes andre overnattingsmuligheter i Rovaniemi, enn det verste hotellet i klassen, sier Hætta.

Hotellet heter Hotel Santa Claus og er kjent for å føre en kynisk markedsføring på bekostning av samisk kultur.

- Flause

Sametinget skal holde plenumsmøte i oktober i Rovaniemi, i forbindelse med at Samerådet avholder samekonferansen der.

Mens Samerådet tar avstand fra dette hotellet, har det norske Sametinget bestilt rom til sine representaner der.

GULDAL: GARVET SANTA CLAUS HOTEALLA

Sametingets møtelederskap ser paradokset i situasjonen og innrømmer at det er en flause.

– For oss er det viktig å ikke bo på hoteller som misbruker det samiske i sin markedsføring. Og så klarer vi å velge akkurat et slikt hotell, sier møteleder Jarle Jonassen (NSR).

Demonstrasjoner

Temaet i Samerådets 19. samekonferanse er den samiske kulturarven.

Derfor vil over hundre ungdom fra hele Sápmi, møtes i Rovaniemi, for å demonstrere mot den finske turistindustrien, som de mener misbruker samisk kultur.

Hoteller og andre reiselivsaktører i Nord-Finland har fått kritikk for å sette den samiske befolkningen i skyggen av en masseprodusert plast-samisk turisteffekt.

Santa Claus-landsbyen, Rovaniemi
Foto: GAEL BRANCHEREAU / AFP

Hotel Santa Claus er en del av Julenisse-landsbyen i Rovaniemi, som markedsfører seg for å være landet til julenissen, kjent som den typiske amerikanske nisseskikkelse Santa Claus. Hotellet, Hotel Santa Claus, har det samiske som sitt kjennemerke.

Ungdomsorganisasjonen Sámenuora, mener at turistnæringen lager et kunstig bilde av det samiske.

– Samer blir fremstilt som noe fremmed og eksotisk, for å trekke turister fra hele verden, sier leder Lars Miguel Utsi.

Ungdommene vil brenne uekte turistkofter i Rovaniemi sentrum.

– Dumt av Sametinget

Generalsekretæren i Samerådet syns det er lite gjennomtenkt av Sametinget å velge Hotel Santa Claus. Sametinget ble gjort oppmerksom på dette for to uker siden.

– Jeg velger å tro at Sametinget ikke ble oppmerksom på dette før det var for sent å gjøre noe med det, sier Maria Sofia Aikio.

Sametinget tar kritikken og sier selv at det blir vanskelig for dem å synliggjøre sametingets holdning i saken, siden de har valgt å bo på det hotellet som sies å være verst i kategorien.

– Jeg ser at det kan virke motsigende, sier møteleder Jonassen.

– Nå må vi jobbe med å få frem budskapet vårt på en annen måte, sier han.

Korte nyheter

  • Ájggu sáme oahppofálaldagáv nannit

    Bierjjedagá almot ráddidus ådå stuorradiggediedádusáv sáme giela, kultuvra ja sebrudagá birra.

    Oajvveássje danna l sihkarasstet sáme mánájda buorep sámegielåhpadusáv ja nuoges sámegielåhpadiddjijt.

    Dán ådå diedádusán aj vuostasj bále tjielggiduvvá man garrasit sáme æjgáda ietja hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås Vuonav miehtáj, ja jut ållo sáme máná e oattjo sámegielåhpadusáv majt siján lulun riektá oadtjot.

    Vuona máhttoministar Tonje Brenna ájggu ådå diedádusájn dilev buoredit.

    – Ráddidus sihtá sihkarasstet jut ienep máná oadtju sámemánájgárde fálaldagáv, ja jut ienep sáme máná válljiji sámegielåhpadusáv skåvlån. Lulun ájnas jut ienep sámemáná sámegielav låhki joarkkaskåvlån, vaj ienebut de aj lulun bessat sáme åhpadiddje oahppuj, ja besalulun aj ietjá sáme oahpojt válljit, javllá Brenna.

    Sån la dudálasj gå Sámedikken l ássjev hiebadam.

    – Náv de lulujma nannit sáme gielajt ja sáme identitiehtav. Lav ávon gå Sámedikkijn li avtan mielan danna gåktu dálásj dille la. Dálla máhttep aktan dajt vánesvuodajt njuolggigoahtet ja dajt dárbojt vuorodit ma li åhpadussuorgen, javllá Brenna.

    Sámedikke mielas la ájnas jut Stuorradikke diedádusán dálla vijmak tjielggiduvvá makkir duohta dille sáme familjajda la Vuonav miehtáj, gå hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås.

    Dálla gå ráddidus aj la dádjadam gåktu dille duodaj la, de la máhttelis njuolggitjit dilev, miejnni Sámedikkepresidænnta Silje Karine Muotka.

    – Dálla l doajvvo jut sjaddá almma tjuovvolibme ja Sámedikke ulmme la jut sáme æjgáda ja sáme máná e galga rahtjat juohkka jage, ja vargga biejves bæjvváj dav sihkarasstet mij la mánáj rievtesvuohta åhpadusláhkaj, duola degu buorre sámegielåhpadus, javllá sån.

    Muotka aj dættot stuorradiggediedádus diedon galggá konkrehta dåjmajn tjuovvoluvvat, vaj sámemánáj oahppofálaldahka buorrán ja vaj sáme åhpadiddjij låhko lassán.

    – Dát aj diedon ævtot vil ienep økonomijjalasj fámojt ja ålo ietjá dåjmajt gå diedádus galggá tjuovvoluvvat, javllá sån.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Tonje Brenna (Ap)
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Luossabiepmangielddus suhttada eamiálbmotjoavkku

    Wei Wai Kum First Nation jođiheaddji Chris Roberts lea jámas suhttan go Kanáda áigu giddet dan 15 luossabiepmahaga, mat leat Discovery Islands guovllus British Columbias, čállá Intrafish.

    Roberts gáibida, ahte guolástusministtar Joyce Murray biddjošii eret doaimmastis, ja ahte stáhtaministtar Justin Trudeau su sadjái bijašii Marc Miller:a.

    Guolástusministtar Murray dieđihii luossabiepmahagaid giddemis guovvamánu gaskkamuttos, čállá The Fish Site.

    Luossašaddadeapmi lea stuorra riikogaskaoapmin Kanádas. Eará eamiálbmotjoavkkut leat máŋga jagi vuostálastán ealáhusa. Sii oaivvildit luossašaddadeapmi nuoskkida luonddu ja bilida eamiluosa ovddas (čájáhusgovva).

    Marine Harvest`lakseoppdrettsanlegg i Vancouver Island, BC.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Australias urfolk skal anerkjennes i grunnloven

    Australias statsminister Anthony Albanese har skissert detaljer om en foreslått folkeavstemning, som skal holdes senere i år med sikte på å gi anerkjennelse i grunnloven til landets urbefolkning.

    Aboriginal- og Torres Strait Islander-folket, som representerer omtrent 3,8 prosent av Australias befolkning, er foreløpig ikke nevnt i grunnloven, opplyser Aljazeera.

    I 122 år har Australias grunnleggende dokument unnlatt å anerkjenne urbefolkningssamfunn og deres mer enn 65.000 år med kontinuerlig forbindelse til landet.

    Loga sámegillii

    Australske aboriginer.
    Foto: RYAN REMIORZ / AP