Hopp til innhold

På Boktoppen i Tromsø

Forfatteren Borghild Hansine Robertsen (78) er mer populær enn både Jo Nesbø, Knut Nærum og den nye Pondus-boka.

Borghild Hansine Robertsen med bestselger-boka si.

Borghild Hansine Robertsen med bestselger-boka si.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

I hele september og frem til i dag har kåfjordingen Borghild Hansine Robertsen vært på førsteplass i "Boktoppen", som hver mandag publiseres i papirutgaven av avisa Nordlys.

Lista lages av Bokhuset Libris i Tromsø og er basert på salgstall fra bokhandleren.

Forteller om barndommen sin

78 år gamle Borghild Hansine Robertsen bor i Manndalen i Kåfjord. Da hun var barn likte hun å skrive korte historier og dikt. I år gav hun ut boka "Den Gud vil bevare, er uten all fare". Her forteller hun om livet sitt fra barndommen av.

– Jeg vet ikke hvorfor det er så mange som har kjøpt boka. Hvor er de andre forfatterne blitt av siden boka mi er på topp? Det er jo morsomt, sier en glad og stolt Borghild Hansine Robertsen.

Det er Cassiopeia Forlag i Tromsø som har gitt ut bestselger-boka. Forlagseier, Per Johan Posti, opplyser at forlaget allerede har solgt nærmere 600 eksemplarer av boka.

Posti tror også at folk i Nord-Troms er nyskjerrige lokalhistorie og derfor er denne boka så populær.

– Lokalhistorie selger

Bokhandlermedhjelper Gaute Antonsen i Bokhuset Libris i Tromsø er ikke overrasket over at Borghild Hansine Robertsen topper salgslista i ishavsbyen og danker ut mange etablerte stjerner.

– Vår erfaring er at folk er veldig glade i lokalhistorie. Bøker om blant annet Risøya, fiskebåter og mange andre lokale temaer har solgt godt, opplyser Antonsen.

– Det kan også virke som om det er lurt å gi ut slike bøker i september, slik at boka kommer ut før det store julerushet, sier Gaute Antonsen.

Han kan blant annet opplyse at i fjor var boka "Barndom og ungdom i krig og fred" av Ranveig Johansen på Boktoppen akkurat i samme periode som boka til Robertsen. Denne boka handlet om livet på Loppa.

BOKTOPPEN PR. 13.10.2008:

1. Borghild Hansine Robertsen: Den Gud vil bevare, er uten all fare

2. Frode Øverli: Pondus, bok 8

3. Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden

4. Jo Nesbø: Hodejegerne

5. Knut Nærum: De dødes båt

6. Ragnhild Nilstun: Trilogien om Anna Figenschou

7. Tore Renberg: Charlotte Isabel Hansen

8. Ingar Sletten Kolloen: Snåsamannen

9. Camilla Läckberg: Ulykkesfuglen

10. Carlos Ruiz Zafon: Engelens spill

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK