Hopp til innhold

Samiske veinavn vurderes

Samiske veinavn skal vurderes det bestemte Skånland kommunestyre.

Skånland kommunestyre

Skånland kommunstyre vil vurdere samiskenavn til kommunale veier.

Foto: Mathis Eira / NRK

Et enstemmig kommunestyre vedtok onsdagskveld å opprette et utvalg som skal se om det skal være kommunale veinavn på samisk. Samtidig vedtok kommunestyre 111 veinavn på norsk.

 Ordfører i Skånland, Einar Aune (H)

Ordfører i Skånland, Einar Aune (H)

Foto: Mathis Eira / NRK

Grundig prosess

Ordfører Einar Aune (H) mente det hadde vært grundig prosess som har pågått i flere år. Men ingen hadde tenkt på samiske navn før det kom inn forslag under høringen. Administrasjonen mente at det ikke var naturlig med samiske veinavn i Skånland kommune.

Partiet Rødt og Kjell Erland Pedersen mente at dette var en provokasjon i en kommune med stor samisk befolkning.

Venstres Pål Johansen innrømmer at prosessen kanskje kunne vært bedre.

- Men det viktigste er at man nå får et utvalg som skal gjøre grundig arbeid, sier Johansen.

Posisjonen i Skånland kommunestyre består av Høyre og Venstre.

Partiet Rødt vil ha samiske veinavn

Stedsnavnsutvalget i Várdobáiki samisksenter hadde foreslått 45 veinavn på samisk. Kjell Erland Pedersen og partiet Rødt foreslo at kommunestyret godkjente alle 45 veinavn, men det ville ikke flertallet.

Kjell Erland Pedersen

Kjell Erland Pedersen (Rødt)

Foto: Mathis Eira / NRK

Arbeiderpartiet forsøkte å få utsatt hele saken, men det ble nedstemt. Ordfører Einar Aune (H) ville at de norske navnene måtte vedtas. Han mente at det var viktig å få veinavn på plass slik at foreksempel ambulansene finner frem til rett adresse når folk er syke.

Uenig om lovbrudd

Leder Ann Mari Thomassen i Hinnøy og omegn sameforenig (IBSS/NSR) sier til NRK Sápmi at kommunen bryter Stadnamnloven. I følge Stadnamnloven skal samiske stedsnavn som brukes av den samiske befolkningen også brukes av det offentlige. Thomassen sier at flere veier kommunen har et uformelt samisknavn som brukes i det dagelige.

Ordfører Einar Aune er ikke enig i at loven brytes. Han mener at kommunen selv kan bestemme hvilken navn de vil ha på kommunale veier.

AP fornøyd

Brita Carina Hætta

Brita Carina Olavsdatter Hætta (AP)

Foto: Mathis Eira / NRK

Arbeiderpartiet og Høyre fremmet tilslutt et felles forslag om å opprette et utvalg som skal vurdere samiske veinavn. Brita Carina Hætta (AP) sier hun er fornøyd med at man får satt i gang arbeid med å få samiske veinavn i Skånland.


Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK