Hopp til innhold

En mørk side av finsk historie

Anja Aholas dokumentar "Suopma bođii Sápmái" har skapt høye bølger i den finske samfunnsdebatten lenge før den vist offentlig. I dag hadde filmen premiere.

Iisko Sara i filmen "Suopma bodii Sapmai"

Anja Aholas film 'Suopma bodii Sapmai' hadde verdenspremiere i dag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Lærerne fortalte oss at samiske barn ikke er som andre barn. Vi led nemlig av reinsdyrsyke. Forklaringen var at reinen gikk vileløst rundt i ring, og det gjorde også samiske barn. Siden læreren fortalte oss dette, ja da måtte vi jo tro på det, fortalte Matti Morottaja rett etter dagens premiere under "Skábmagovat urfolksfilmfestival" i Enare i Finland.

Morottaja er en av de som medvirker i dokumentaren og forteller sin sterke fortelling fra barndommen.

En mørk side av finsk historie

Etter krigen ble samiske barn i Finland sendt hjemmefra allerede i seksårsalderen på internatskole. De kunne være borte hjemmefra i månedsvis uten annen voksenkontakt enn personalet og lærerne ved internatskolen. Denne ordningen varte helt til slutten av 1970-tallet.

Kirsti Länsman

Kirsti Länsman.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Under oppholdet ved internatskolen skulle barna bare lære finsk "for å kunne klare seg i samfunnet", som det het så fint. Det var ikke lov til å snakke samisk hverken på skolen eller internatet.

– Jeg husker knapt nok de første skoledagene, fordi jeg var så redd. Men jeg kan huske at det var vanskelig å snakke med de voksne fordi vi ikke kunne deres språk, forteller Kirsti Länsman. Hun er hovedpersonen i dokumentaren.

Barn som ble sendt langt hjemmefra til internatskoler er en kjent historie stort sett over hele urfolksverden, også i Norge, men det har tidligere ikke blitt satt et skikkelig fokus på dette i Finland. Derfor har Anja Aholas film vakt stor oppsikt i landet.

– Samer ble på den tiden sett på som noen raringer. Det opplevde vi også da vi begynte å studere på universitetet. Vårt "våpen" var imidlertid veldig effektivt. Vi bare spøkte bort de rasistiske kommentarene, forteller Iisko Sara, som også medvirker i filmen.

Bør be om unnskyldning

I finsk media har debatten om filmen rast allerede i par uker. Filmen diskuteres både i lokal- og riksmedia og på internett.

Blant annet er det flere som har tatt til orde for at det offisielle Finland skal be samene om unnskylding for forfinskningstiden. I all offentlighet.

– Jeg syns dette var en viktig film å lage. Derfor er jeg veldig glad for den responsen den har fått både i media og blant folk som så dagens premiere, sier Anja Ahola til NRK Sápmi.

(Saka fortsetter under bildet)

Anja Ahola, Kirsti Länsman og Birit Kirsti Länsman.

Anja Ahola, Kirsti Länsman og Birit Kirsti Länsman.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Da jeg så filmen første gangen likte jeg den ikke noe særlig. Det var så rart å se meg selv på film, men nå har jeg heldigvis vendt meg til det mer og mer. Derfor var det veldig fint å se filmen igjen i dag, sier Kirsti Länsman.

Hennes mor, Birit Kirsti Länsman, har også en sentral rolle i filmen.

– Som mor er det skremmende å se hvor vanskelig barna våre hadde det på skolen. Jeg trodde de hadde det trygt og godt, men denne filmen viser at det er svært langt fra sannheten, sier Birit Kirsti Länsman.

"Suopma bođii Sápmái" (Finland kom til Sameland) sendes på Yle1 på Samefolkets dag, 6. februar 2011.

Korte nyheter

  • Bjørnefelling i Tana: – Avventer rapport

    Politiet i Finnmark etterforsker fortsatt fellingen av bjørn i Tana, og det vil ta noe tid før de vet utfallet i saken.

    – Det er tatt avhør i saken. Politiet avventer fortsatt obduksjonsrapporten, før vi kan si noe mer, opplyser politiadvokat Lisa Sneve.

    En ungbjørn ble felt mandag i forrige uke, og saken etterforskers av politiet fordi det ikke var det lokale jaktlaget som skjøt bjørnen.

    I løpet av sommeren er det funnet flere drepte og skadede sauer i Tana. Statsforvalteren i Troms og Finnmark hadde gitt fellingstillatelse på en bjørn.

    Skytteren var ute for å se etter flere drepte sauer, og har påberopt seg nødverge i saken.

    Bjørn skutt i Tana mandag 8. august 2022.
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Ássan- ja bálvalusguovddáš rahppo

    Máze ássan- ja bálvalusguovddáš rahppo go bargit leat sajis, čállá Ávvir. Suohkanjođiheaddji Kent Ailo Hætta duođašta ahte 12 leat ohcan almmuhuvvon virggiide. Leat ovcci 80 proseanta virggi mat galget devdot. Hætta muitala ahte ii sáhte muitalit justta goas ássan- ja bálvalusguovddáš rahppo, muhto duođašta ahte dat dahkko nu jođánit go ožžot bargiid sadjái.

    Máze bo- og servicesenter
    Foto: Verte landskap - arkitektur
  • Oscar-akademiija átnu ándagassii

    Oscar-akademiija lea atnun eamiálbmot aktivisttas ja neavttáris Sacheen Littlefeatheris ándagassii das mo láhttejedje suinna go son goasii 50 jagi áigge dassá hilggui Marlon Brando ovddas Oscara, dieđiha BBC.

    – Indiánarat lea gierdevaš álbmot, ii leat vássán go 50 jagi, láhttesta Littlefeather.

    1973:s son njuolgosáddagis hilggui Oscara Marlon Brando ovddas Oscara buoremus neavttár bálkkašumi, man son vuittii filmmain "The Godfather". Littlefeather muitalii sártnistis ahte Brandon ii háliit váldit vuostá Oscara dan sivas go mo filbmasuorgi meannuda amerihká eamiálbmogiid ja Wounded Knee dáhpáhusaid geažil.

    Dá lei vuosttaš politihkalaš cealkámuš Oscar-lávddis. Dát dáhpáhus váikkuhii Littlefeathera eallimii go maŋŋá dáhpáhusa son vealahuvvui ja olgguštuvvui filbmasuorggis.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix