En mørk side av finsk historie

– Lærerne fortalte oss at samiske barn ikke er som andre barn. Vi led nemlig av reinsdyrsyke. Forklaringen var at reinen gikk vileløst rundt i ring, og det gjorde også samiske barn. Siden læreren fortalte oss dette, ja da måtte vi jo tro på det, fortalte Matti Morottaja rett etter dagens premiere under "Skábmagovat urfolksfilmfestival" i Enare i Finland.

Morottaja er en av de som medvirker i dokumentaren og forteller sin sterke fortelling fra barndommen.

• Les også: Viser en annen side av urfolks liv
• Les også: Usikker tid for "Unna Junna"
• Les også: Nepalske filmer i sentrum

En mørk side av finsk historie

Etter krigen ble samiske barn i Finland sendt hjemmefra allerede i seksårsalderen på internatskole. De kunne være borte hjemmefra i månedsvis uten annen voksenkontakt enn personalet og lærerne ved internatskolen. Denne ordningen varte helt til slutten av 1970-tallet.

Under oppholdet ved internatskolen skulle barna bare lære finsk "for å kunne klare seg i samfunnet", som det het så fint. Det var ikke lov til å snakke samisk hverken på skolen eller internatet.

– Jeg husker knapt nok de første skoledagene, fordi jeg var så redd. Men jeg kan huske at det var vanskelig å snakke med de voksne fordi vi ikke kunne deres språk, forteller Kirsti Länsman. Hun er hovedpersonen i dokumentaren.

Barn som ble sendt langt hjemmefra til internatskoler er en kjent historie stort sett over hele urfolksverden, også i Norge, men det har tidligere ikke blitt satt et skikkelig fokus på dette i Finland. Derfor har Anja Aholas film vakt stor oppsikt i landet.

– Samer ble på den tiden sett på som noen raringer. Det opplevde vi også da vi begynte å studere på universitetet. Vårt "våpen" var imidlertid veldig effektivt. Vi bare spøkte bort de rasistiske kommentarene, forteller Iisko Sara, som også medvirker i filmen.

Bør be om unnskyldning

I finsk media har debatten om filmen rast allerede i par uker. Filmen diskuteres både i lokal- og riksmedia og på internett.

Blant annet er det flere som har tatt til orde for at det offisielle Finland skal be samene om unnskylding for forfinskningstiden. I all offentlighet.

– Jeg syns dette var en viktig film å lage. Derfor er jeg veldig glad for den responsen den har fått både i media og blant folk som så dagens premiere, sier Anja Ahola til NRK Sápmi.

(Saka fortsetter under bildet)

– Da jeg så filmen første gangen likte jeg den ikke noe særlig. Det var så rart å se meg selv på film, men nå har jeg heldigvis vendt meg til det mer og mer. Derfor var det veldig fint å se filmen igjen i dag, sier Kirsti Länsman.

Hennes mor, Birit Kirsti Länsman, har også en sentral rolle i filmen.

– Som mor er det skremmende å se hvor vanskelig barna våre hadde det på skolen. Jeg trodde de hadde det trygt og godt, men denne filmen viser at det er svært langt fra sannheten, sier Birit Kirsti Länsman.

"Suopma bođii Sápmái" (Finland kom til Sameland) sendes på Yle1 på Samefolkets dag, 6. februar 2011.