– Urfolk i Nepal har en masse kunnskaper og ferdigheter som tidligere ikke har kommet frem på film. I "main stream" nepalesisk film vises som oftest bare fattigdommen, sosiale problemer og det som er negativt. I urfolksfilmene vises også det som er vakkert og som er bra, forteller filmprodusent og representant for "Indigenous Film Archives of Nepal", Renchin Yonjan.
Nepal er temaland under den 13. Skabmagovat filmfestival 2011. Urfolksfilmfestivalen arrangeres i Enare i Finland 19. til 23. januar.
- Les også:
- Les også:
– En egen fortellerstil
Nepal er et lite land som ligger mellom gigantene India og China. Hovedstaden er Kathmandu, og i landet finner du 81 forskjellige urfolksgrupper.
Plakat for den napalske urfolksfilmen 'Dead yet alive'.
"Indigenous Film Archives of Nepal" er etterhvert blitt en institusjon som legges merke til både nasjonalt i landet og internasjolt. Det har blant annet Nepal International Indigenous Film Festival medvirket til.
– Nepalesisk urfolksfilmproduksjon begynte opprinnelig på grunn av politisk sinne og aktivisme. Etterhvert har filmkulturen vår utviklet seg til en egen fortellerstil, der vi viser urfolkenes urfolkenes kunnskaper om alt fra urter til det å ta vare på miljøet, sier Yonjan.
Filmprodusenten sier at nepalsk film har fortsatt en lang vei å gå.
– Vi holder fortsatt på å finne ut hva urfolksfilm egentlig går ut på, forklarer Yonjan.
Opplæring av filmmakere
Nepal har, i motsetning til land som Finland, Sverige og Russland, ratifisert ILO nr. 169 om urfolk. I følge Yonjan har denne ratifiseringen også gjort det enklere for urfolkene i landet å føre en god dialog med myndighetene.
Fra filmen Lives of Jawang.
– Opplæring av nye filmskapere er en viktig del av det vi holder på med. På denne måten kan vi stadig utvikle fortellertradisjonen vår, sier Yonjan.
Filmproduksjone i Nepal er forholdsvis billig. Rundt 10.000 amerikanske dollar kan man lage en dokumentar. For 5.000 dollar kan man lage en kortdokumentar. I Norge må du ut med det mangedobbelte.
