Hopp til innhold

Anmeldte netthets: – Noe av det verste jeg har lest

Omtalte samer som en kreftsvulst og truet med å skyte dem. – Mye grovt blir sagt hver dag, men samfunnet reagerer ikke like raskt når samer blir hetset, mener professor.

Bildemontasje med Runar Myrnes Balto og hets mot samer som han har anmeldt

ANMELDT: Sametingsrepresentant Runar Myrnes Balto (NSR) anmeldte denne kommentaren som er hentet fra Facebook.

Foto: Privat/skjermdump

«Jeg og mange ser på Samebevegelsen som en kreftsvulst mot demokrati og likestilling en annen isme i Norge bare venter på å forverre.»

«Rett til å skyte reinen vil være en rett med likevekt – mot slike overgrep. I mange land ville det være rett til å skyte Samen også.»

Det er noen utdrag fra kommentaren som er skrevet under et bilde av reinsdyr som beiter i en privat hage.

– Jeg ble sjokkert. Man tror nesten ikke sine egne øyne når man ser slikt. Vi er så vant negative kommentarer om samer på nett, så det skal litt til før man blir sjokkert.

Det sier sametingsrepresentant Runar Myrnes Balto (NSR) som leverte anmeldelsen.

Runar Myrnes Balto leder for NSR

SETTER FOTEN NED: Myrnes Balto føler at han har mange med seg når han setter foten ned mot hets.

Foto: Pressebilde / NSR

Torsdag har NRK gjentatte forsøkt å kontakte personen bak kommentaren, men ikke lyktes å få personen i tale.

– Det var klar samehets hvor vedkommende rett og slett truet med å skyte samer. Det er noe av det verste jeg har sett i et kommentarfelt på Facebook, sier Balto.

Kommentaren er nå anmeldt.

– Tar fullstendig avstand

Kommentaren var skrevet i Facebook-gruppen «EDL står for etnisk og demokratisk likeverd».

Administrator i gruppa, Turid Bjørnstrøm, mener uttalelsene er langt over streken.

Turid Bjørnstrøm

TAR AVSTAND: Administrator Turid Bjørnstrøm tar avstand fra kommentarene. – Det er ikke EDL som har skrevet dette. Det er en enkeltperson, sier hun.

Foto: Privat

– Jeg tar fullstendig avstand fra dette. Vedkommende har flere ganger vært korrigert for kommentarene sine. Han er nå utestengt. Det er mange som mangler begrensning, eller ikke tenker når de uttrykker seg i offentlige grupper. Det er ofte voksne folk og de må selv stå ansvarlig for det som skrives, sier Bjørnstrøm.

Kommentaren ble fjernet etter at den ble meldt inn til Facebook. Bjørnstrøm legger til at gruppen ikke aksepterer personangrep eller angrep mot folkegrupper, slik som dette.

– Det å blande demokrati og likeverd og det å skyte folk er ... jeg vet ikke, jeg har ikke ord, sier Bjørnstrøm.

NRK har vært i kontakt med politiet som sier at de ikke har fått registrert anmeldelsen torsdag formiddag.

Flere dømt for hatefulle ytringer

Anmeldelsen kommer i etterkant av at politiet har startet etterforskning etter hets mot Lan Marie Berg (MDG) som er miljøbyråd i Oslo .

Det var en rekke nedsettende kommentarer rettet mot Berg i en Facebook-gruppe som satte sinnene i kok i helgen.

Lan Marie Berg er politiker for MDG og byråd i Oslo.

UTSATT FOR HETS: Politiet i Oslo har bestemt seg for å etterforske hetsen som MDG-politiker Lan Marie Berg har blitt utsatt for.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Balto sier at anmeldelsen også kom i lys av etterforskningen.

– Når vi ser hvordan folk har tatt imot Berg-saken, så er det klart at det gir oss tro. Jeg tror folk også ser hetsen samer møter på nett og ellers, at de blir med på å beskytte også samer i forhold til det, sier Balto.

Flere personer har blitt dømt for hatefulle ytringer mot samer de siste to årene. Den første dommen kom på bakgrunn av hets mot samer februar 2019 .

27. april ble en mann i 50-årene fra Finnmark dømt i Indre og Østre Finnmark tingrett for overtredelse av straffeloven § 185 som omhandler diskriminerende- eller hatefulle ytringer.

Mannen ble dømt til å betale en bot på 13.000 kroner, subsidiært 26 dager i fengsel.

– Retten finner det ikke tvilsomt at tiltaltes ytring kvalifiserer til en «diskriminerende eller hatefull ytring» idet den klart er truende og nedsettende jf. ordlyden «Bunt dem fem og fem og kast dem på have», står det i dommen.

– Er du en minoritet så er du lettere eksponert

Ketil Lenert Hansen er professor ved UiT Norges arktiske universitet. Han viser til forskning som bekrefter at samer og andre minoriteter opplever hets i dagens Norge.

– Er man et urfolk og minoritet så er man oftere eksponert for etnisk diskriminering og hets, sier Lenert Hansen og viser til fornorskningsprosessen mot samer, og legger til:

– Professor emeritus Ivar Bjørklund har sagt at det er en nordnorsk arvesynd at man krenker det samiske.

Ketil Lenert Hansen

JOBBET MED DISKRIMINERING: Professor Ketil Lenert har jobbet med hets mot samer i over 20 år.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

I en undersøkelse Lenert Hansen har gjennomført kommer det frem at 95 prosent av samisk ungdom sier de har opplevd fordommer mot det samiske og mange har opplevd etnisk diskriminering.

– Mange unge sier at de ofte må står til ansvar for den samiske kulturen i nettdebattene om samiske saker. Mange har vanskeligheter å takle det som skjer på nett og sier at det går utover den psykiske helsen, sier Lenert Hansen.

Også sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) har tatt til motmæle mot samehetsen.

Det som gjør meg ekstra lei meg det er at våre barn og unge leser dette, og deres medelever leser dette. De lever i en oppfattelse av at dette er greit, men det er ikke greit og det må vi si ifra om, sier Keskitalo.

Nå håper Balto, som leverte anmeldelsen, at politiet starter etterforskning.

– Jeg håper det blir gjort noe med saken. Jeg ble sint da jeg så det, og jeg er fortsatt sint. Det skal ikke være lov å skrive slikt, sier Balto.

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira