Hopp til innhold

Dette er ulovlig å ytre på nett

Norske politikere utsettes for hets og sjikane på sosiale medier. En av dem som står i sjikanestormen er Lan Marie Berg i MDG. Politiet vurderer nå å etterforske hatmeldingene. Men hva er ulovlig å si på nett?

Norges lover

DU KAN BLI DØMT ETTER NORSK LOV dersom du ytrer deg hatefullt på nettet.

Foto: Morten Andersen/NRK

– Straffeloven gjelder like mye på nettet som ellers, sier Anne Katrin Storsveen, leder av nettpatruljen i Oslo-politiet.

Straffeloven er en samling lover (paragrafer) som forteller hvilke ulovlige handlinger som kan straffes, for eksempel med bøter eller fengsel.

Hatefulle ytringer

Paragraf 185 om hatefulle og diskriminerende ytringer, er en av lovene som sier noe om hva man ikke kan ytre både på nett og ellers.

– Det kan være å true eller håne noen, fremkalle frykt, hat og forfølgelse på grunn av hudfarge, etnisk opprinnelse, seksuell orientering, livssyn, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne, forklarer Storsveen.

Anne Katrin Storsveen foran to pc-skjermer.

ANNE KATRIN STORSVEEN, leder av nettpatruljen i Oslo-politiet

Foto: Robert Hansen / NRK

Hatefulle ytringer kan straffes med bot eller fengsel i inntil tre år.

Dømt til fengsel

I slutten av 2020 ble en kvinne i 50-årene dømt i høyesterett til fengsel i 36 dager for brudd på paragraf 185.

Kvinnen ble dømt for blant annet å ha sagt «Dra deg hjem der du kom fra, din jævla utlending» til en 18 år gammel gutt.

I dommen står det at utsagnene kan oppfattes som en grov krenkelse og nedvurdering av fornærmedes menneskeverd, med referanse til guttens hudfarge og etniske opprinnelse.

– Det kan også være straffbart med ytringer rettet mot noen basert på kjønn, alder, yrke og sosial status. Disse vernes ikke av paragraf 185, men det kan være andre paragrafer i straffeloven. For eksempel 266 som handler om hensynsløs atferd, sier Storsveen videre.

Trakassering og trusler

Storsveen forteller at også paragraf 267, som dreier seg om privatlivets fred, kan brukes på folks oppførsel på nett.

– For eksempel hvis man henger ut eller mobber noen på nett, eller gjør noe for å skade ryktet deres, som gjør at man ikke får fred eller at man blir trakassert. Eller at man stadig kontakter noen på nett på en ufin måte.

Hvis man blir dømt for brudd på 267, kan man få inntil ett år i fengsel eller bot.

Det er heller ikke lov å oppfordre andre til å gjøre noe ulovlig, ifølge paragraf 183.

– Det kan være å oppfordre andre til å utsette noen for vold, drapstrusler, eller oppfordre til å brenne opp et hus, forteller nettpatrulje-lederen.

Kan få konsekvenser for unge

Storsveen forteller at grensene mellom hva som er lovlig og ikke lovlig å si på nett og andre steder, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

– Det kommer an på hva saken gjelder og hva slags ytring det er. Ytringsfriheten er sterk her i Norge, så det noen kan synes er ille, er ikke dermed straffbart. Man må ta en avveining.

Hun oppfordrer folk til å bruke hodet og tenke seg om når man ytrer seg på nettet.

– Det man skriver på nett, tør man ofte ikke rope på gata, så det er klart at man må tenke seg om, sier hun og fortsetter:

– For unge kan det få følger dersom man blir anmeldt. Det kan skape vansker både utdanningsmessig og ikke minst når man søker jobb.

Ta vare på bevis.

Anne Katrin Storsveen, leder av nettpatruljen i Oslo-politiet

Hun oppfordrer også folk til å tipse politiet dersom man ser eller blir utsatt for hatytringer.

– Hvis man blir utsatt for noe, er det viktig å ta vare på bevis, notere brukernavn, klokkeslett, hvilket sosialt medium det skjer i og ta kontakt med sitt lokale politi for på hjelp videre.

AKTUELT NÅ