Hopp til innhold

– Rart at vi ikke ble invitert

Sametingspresidentene er skuffet over at de ikke ble invitert til klimakonferansen Sveriges statsminister arrangerte i Riksgränsen denne uka.

Egil Olli
Foto: Åse Pulk / NRK

GULDAL: Presideanttat imaštallet go eai bovdejuvvon

SE VIDEO: Reindriftssamer skuffet over å bli utelatt

SE VIDEO: Statsministermøte uten samepresidenter

– Vi har tidligere sagt klart ifra at vi ønsker å delta på slike møter. Derfor synes jeg det er underlig at ikke sametingene fikk plass, sier den norske sametingspresidenten Egil Olli.

Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt.

Den svenske statsminister Fredrik Reinfeldts har i disse dager arrangert Nordisk Globaliseringsforum, i Riksgränsen i Nord-Sverige.

Foto: Kerstin Carlsson / Scanpix

Møtet som den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt holdt på Riksgränsen tirsdag og onsdag denne uka, handlet om hvordan Norden kan opprettholde sin konkurransekraft og velferd samtidig som man greier å håndtere klimautfordringene.

I tillegg til de nordiske statsministrene, deltar 100 representanter, deriblant natuvernere og forfattere. Men altså ingen representanter for samene.

Skylder på lite plass

Sverige statsminister Fredrik Reinfeld mener at naturfolk er viktige i arbeidet med klimautfordringene. Han mener de er bedre forberedt på det som vil skje framover.

Reinfeldt sier at trange konferanserom i hotellet på Riksgränsen er skyld i at ikke alle kunne delta.

– Det er begrenset hvor mange som kan delta, for hotellene i Riksgränsen er små. Dessuten har jeg ikke vært med på å bestemme om det er plass til en same her eller ikke, sier Reinfeldt til Ođđasat.

– Dårlig unnskyldning

Men det argumentet synes den norske sametingspresidenten er lite holdbart.

– Det er en dårlig unnskyldning. Blant så mange deltakere må det ha vært plass til noen til, mener Olli.

Også den finske sametingspresidenten Klemetti Näkkäläjärvi synes prioriteringen er kritikkverdig.

– Vi har jo vært med på mange parlamentariske møter som angår arktiske strøk, hvor vi også har holdt flere innlegg om klimautfordringene. Det hadde vært naturlig om vi også ble invitert på dette klimamøtet, slik at vi hadde fått formidle våre erfaringer og perspektiver til et høyere politisk nivå.

Reindriftssame Erik Anders Niia i Sverige

Reindriftssamen Erik Anders Niia synes det er diskriminerende at ikke noen fra reindrifta er invitert på klimamøtet,

Foto: Stefan Karlson, SVT

–Dette er ignoranse

Også folk i reindrifta synes det er merkelig at ingen fra næringa er invitert. Reindriftssamen Erik Anders Nia mener Sveriges statsminister ignorerer samene.

– Det er ikke første gang dette skjer. Slik har det alltid vært. Samer inviteres bare til noen småmøter. De anser oss som dumme.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK