Hopp til innhold

– Rart at vi ikke ble invitert

Sametingspresidentene er skuffet over at de ikke ble invitert til klimakonferansen Sveriges statsminister arrangerte i Riksgränsen denne uka.

Egil Olli
Foto: Åse Pulk / NRK

GULDAL: Presideanttat imaštallet go eai bovdejuvvon

SE VIDEO: Reindriftssamer skuffet over å bli utelatt

SE VIDEO: Statsministermøte uten samepresidenter

– Vi har tidligere sagt klart ifra at vi ønsker å delta på slike møter. Derfor synes jeg det er underlig at ikke sametingene fikk plass, sier den norske sametingspresidenten Egil Olli.

Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt.

Den svenske statsminister Fredrik Reinfeldts har i disse dager arrangert Nordisk Globaliseringsforum, i Riksgränsen i Nord-Sverige.

Foto: Kerstin Carlsson / Scanpix

Møtet som den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt holdt på Riksgränsen tirsdag og onsdag denne uka, handlet om hvordan Norden kan opprettholde sin konkurransekraft og velferd samtidig som man greier å håndtere klimautfordringene.

I tillegg til de nordiske statsministrene, deltar 100 representanter, deriblant natuvernere og forfattere. Men altså ingen representanter for samene.

Skylder på lite plass

Sverige statsminister Fredrik Reinfeld mener at naturfolk er viktige i arbeidet med klimautfordringene. Han mener de er bedre forberedt på det som vil skje framover.

Reinfeldt sier at trange konferanserom i hotellet på Riksgränsen er skyld i at ikke alle kunne delta.

– Det er begrenset hvor mange som kan delta, for hotellene i Riksgränsen er små. Dessuten har jeg ikke vært med på å bestemme om det er plass til en same her eller ikke, sier Reinfeldt til Ođđasat.

– Dårlig unnskyldning

Men det argumentet synes den norske sametingspresidenten er lite holdbart.

– Det er en dårlig unnskyldning. Blant så mange deltakere må det ha vært plass til noen til, mener Olli.

Også den finske sametingspresidenten Klemetti Näkkäläjärvi synes prioriteringen er kritikkverdig.

– Vi har jo vært med på mange parlamentariske møter som angår arktiske strøk, hvor vi også har holdt flere innlegg om klimautfordringene. Det hadde vært naturlig om vi også ble invitert på dette klimamøtet, slik at vi hadde fått formidle våre erfaringer og perspektiver til et høyere politisk nivå.

Reindriftssame Erik Anders Niia i Sverige

Reindriftssamen Erik Anders Niia synes det er diskriminerende at ikke noen fra reindrifta er invitert på klimamøtet,

Foto: Stefan Karlson, SVT

–Dette er ignoranse

Også folk i reindrifta synes det er merkelig at ingen fra næringa er invitert. Reindriftssamen Erik Anders Nia mener Sveriges statsminister ignorerer samene.

– Det er ikke første gang dette skjer. Slik har det alltid vært. Samer inviteres bare til noen småmøter. De anser oss som dumme.

Korte nyheter

  • Ny rapport viser at språket i reindrifta har blitt dårligere

    Sametinget gir ut årlig en rapport om situasjonen for samisk språk i Sverige. Hvilke tiltak som er gjort og
    hvordan språkene utvikler seg. Språkrapporten viser at reindrifta ikke lenger er den sterke språkarenaen slik den var tidligere.

    Dette bekrefter reindriftutøver og leder i Semisjaur-Njarg fjellsameby i Sverige Anders Erling Fjällås.

    – Da jeg var barn, var det mest samisk man hørte på fjellet, men nå er det svensk. Og jeg er ikke så gammel, det er nok 30-40 år som har gått. Nå prates det svensk ispedd samiske ord. Man hører enkelte ord, men ikke språket. De som snakker språket blir bare eldre og eldre. Det er noen unge som har begynt å lære seg pitesamisk. Men det er veldig få i dag som snakker pitesamisk.

    To som jobber for å bevare samiske språk, mener situasjonen er alvorlig.

    – Det er en alvorlig situasjon fordi reindriften ikke lenger er en språkbærer. De naturlige ordene fins i naturen. Det er der samisk språk lever og hvor vi bygger under det samiske. Jeg syns situasjonen er alvorlig, sier leder i Giellagáldu Per-Eric Kuoljok.

    – Det viser hvordan språksituasjonen er i det samiske samfunnet. Stadig færre kan lese, skrive og snakke samisk. Vi må finne nye arenaer, sier ordfører i svenske Sametingets språknemnd Ulla-Karin Sarri.

  • Støre: – Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål

    Regjeringen planlegger å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Den planlagte 420kw-linjen går blant
    annet gjennom Fálá reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark.

    Distriktets leder Áslat Ánte Sara sier dette vil ha store konsekvenser for dem.

    – Fálá har allerede mistet mye arealer, vi har ikke råd til å miste mer. Vi trenger land hvis vi skal overleve i fremtiden, sier Sara.

    Kraftutbyggingsplanene i Vest-Finnmark bekymrer sametingspresident Muotka. Hun frykter at det kan skje nye Fosen-lignende menneskerettighetsbrudd i reinbeitedistriktene Fálá og Fiettar.

    I går møttes statsminister Jonas Gahr Støre og sametigspresident Silje Karine Muotka i et uformelt lunsjmøte. Temaet var oppfølgingen av Fosen-saken og hvordan man i fremtiden skal unngå å bryte menneskerettighetene.

    Støre garanterte under møtet at han skal gjøre alt for å unngå at samenes menneskerettigheter brytes i fremtiden.

    – Jeg er fornøyd med at statsministeren bekrefter at man gjør alt for å forebygge menneskerettighetsbrudd. Det er veldig viktig og jeg tror at det er et stort og nødvendig skritt i kjølvannet av Fosen-saken, sier Muotka.

    Leder i Fálá reinbeitedistrikt synes Støres løftet er bra, men han tror ikke helt på det.

    – Det er jo kjempe bra hvis det holdes at det ikke vil skje flere menneskerettighetsbrudd i reindriftsområder. Det ville gi trygghet for reindrifta. Men jeg vet ikke om man skal tro på det. Man må bare vente og se hvordan det blir i fremtiden.

    Statministeren sier til NRK at det var et godt og nyttig møte.

    – Vi hadde et godt og nyttig møte der vi diskuterte flere saker. Både sametingspresidenten og jeg er opptatt av at vi må styrke tilliten mellom myndighetene og den samiske befolkningen. Jeg forsikret at jeg, og regjeringen, skal gjøre alt vi kan for å unngå framtidige menneskerettighetsbrudd. Det er viktig å ta lærdom av Fosen-saken, sier Støre.

    Og når det kommer til regjeringens kraftutbyggingsplaner er det kommet mange tiltak som skal ivareta samiske interesser, forteller han.

    – Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi inneholder mange tiltak som skal sørge for å ivareta reindriftens interesser i kraftutbyggingssaker. Når Energidepartementet eller NVE skal behandle konkrete saker om nytt kraftnett eller ny kraftproduksjon i Finnmark, vil de skaffe seg kunnskap om samiske interesser og sørge for grundige konsultasjoner. Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål ved konsesjonsbehandling i samiske reinbeiteområder, sier Støre.

  • Musikk viktig for henne da hun skulle lære seg samisk

    Lågå julevsábmáj.

    Musikk ble viktig for Kajsa Balto da hun skulle lære seg samisk. Hun tror at samisk sang i musikktimene på skolen kan få flere til å lære seg språket.

    – Samiske sangtekster er veldig lette å lære seg. Så vil jeg tro at det er bra måte å øve lyder og uttale på. Musikk har for meg vært en måte å styrke mitt eget språk, sier Balto.

    På Alstad ungdomsskole i Bodø går det mest i engelske og norske låter i undervisningen. Men de tror musikk kan være til god hjelp for å lære samisk.

    – Jeg tror det er lettere enn å lære bare ved å skrive og lese hele tiden, sier Erik Cornelius Aira Amundsen

    – Det hadde vært kult, legger han til.

    Dette får støtte fra forskerhold. Nora Bilalovic Kulset er musikkforsker ved NTNU. Hun mener sang er nyttig for å lære et nytt språk.

    – Du lurer språket inn i hjernen. For du øver deg på språk uten å vite det. Og det er tusenvis av fordeler med å synge når du skal lære deg et språk, sier Kulset.