Hopp til innhold

Nederlag for NSR

Meldingen om de samiske institusjonene blir ikke sendt ut på høring.

Avstemning om institusjonsmeldingen

21 stemte imot at sametingsrådets institusjonsmelding skal sendes ut på høring.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

21 representanter stemte imot forslaget fra NSR. 18 representanter støttet forslaget om å sende saken ut på høring.

Gruppeleder Aili Keskitalo (NSR) fremmet forslaget om å sende meldingen på høring til berørte institusjoner og andre interessenter.

For en måned siden varslet president Egil Olli at han ville gå av dersom Sametingets plenum ikke fikk anledning til å behandle meldingen.

Ville ha innspill fra flere

- Jeg beklager at dette er blitt en prinsippsak for rådet, og at man ikke har et ønske om å få flere til å si noe om meldingen. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få kunne få flere innspill fra det samiske samfunnet, sa hun i innlegget før avstemningen.

Aps gruppeleder Willy Ørnebakk er ikke enig med Keskitalo.

Willy Ørnebakk og Hilde Nyvoll

Ann-Mari Thomassen og NSR tapte avstemningen. Aps gruppeleder Willy Ørnebakk og Aps Hilde Nyvoll i forgrunnen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Det er feil å framstille saken slik. Nå har Sametingets flertall sagt at de slutter seg til meldingen. Det er nå Sametinget kan starte dialogen med ulike institusjoner. Vi kan gå inn i detaljer med eiere, andelshavere, fylkeskommuner, kommuner og andre. Denne prosessen vil etter hvert avklare om den videre organiseringen, sier Ørnebakk til nrk.no/sami.

Han understreker at institusjonsmeldingen ikke må oppfattes som et ultimatum for institusjonene.

- Klar for tvangssammenslåing

NSRs gruppeleder Aili Keskitalo beklager at Egil Olli har fått flertall for institusjonsmeldingen.

- Det betyr dessverre at flertallet i Sametinget har gitt sametingsrådet en blankofullmakt til å tvangssammenslå enkelte samiske institusjoner, sier hun.

- Vi i NSR hadde i det lengste håpet at Arbeiderpartiet skulle legge politisk prestisje til side i denne saken, og gjøre det eneste riktige, nemlig å lytte til hva de samiske institusjonene selv ønsker for egen fremtid og hvilke behov de ser. Vi beklager sterkt at Egil Olli i stedet har vridd fokus over på interne regler og på den bakgrunn stilte plenum overfor et kabinettspørsmål i denne saken, sier hun.

NSR ber nå om at sametingsrådet i den videre oppfølgingen av saken vil ta institusjonene med på råd, og vil gjøre sitt ytterste for å sikre dette.

Korte nyheter

  • Holmberg nammaduvvon dáidaga gudnedoaktárin

    Ohcejohkalaš dáiddár Niillas Holmberg lea nammaduvvon Lappi universitehta dáidaga gudnedoaktárin, čállá Yle Sápmi.

    Gudnedoaktárin viháheapmi lea alimus fuomášupmi, maid universitehta sáhttá olbmui addit.

    Lappi universitehta háliida dainna čalmmustahttit olbmuid, geat leat leamaš mielde ovddideamen universitehta dutkan- ja oahpahusdoaimma, bargguineaset ovddidan riikkaidgaskasaš ovttasbarggu dahje dahkan dovddusin lappilaš kultur- dahje ealáhussuorggi.

    – Ii dákkárii olmmoš leat goassige ráhkkanan dahje vuordde dakkáriid. Illu ja gudni. Ii dás eará sáhte lohkat, illusa Holmberg.

    Niillas Holmberg
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Gonagas biddjui buohccivissui Malaysias

    Gonagas Harald (87) lea buohccán luomus Malaysias ja lea doppe biddjon buohccivissui, čállá gonagasviessu preassadieđáhusas.

    Sus lea infekšuvdna, muhto oažžu buori divššu sihke malaysialaš ja norgga dearvvasvuođabargiin.

    Gonagas lea priváhta máŧkis Malaysias.

    Su almmolaš kalenddara mielde su boahtte bargobeaivi lea njukčamánu gávccát beaivve. Dalle galggašii jođihit stáhtaráđi šloahtas.

  • Boazodoallofierpmádat elfápmoloktema vuostá

    Finnmárkku ja Davve-Romssa boazodoallit leat ásahan boazodoallofierpmádaga elfápmoloktema vuostá.

    – Dát lea fierpmádat daidda geat šaddet gillát ređđehusa elfápmo- ja industriijaloktema geažil, čuvge Per John Anti. Son lea okta dain gii lea fierpmádaga duogábealde.

    Borgemánu 8. beaivve jagis 2023 almmuhii ráđđehus áigomušaid lasihit elfápmo- ja industriijadoaimmaid Finnmárkkus. Muolkkuid elektrifiserema oktavuođas dárbbašuvvo eambbo elrávdnji guovllus.

    Samepolitihkkáriid bealis ledje garra reakšuvnnat áigomušaide. – Suorggahahtti, dajai sámediggeráđđelahttu Maja Kristine Jåma.

    – Dál leat 24 bieggaindustriijaprošeavtta boazodoalloguovlluin, maid mii dovdat. Šaddá roassun boazodollui jus oktage dáin čađahuvvo, váruha Anti.

    Duorastaga ja bearjadaga lágida Sámediggi boazodoalloseminára Álttás. Fáddán lea sisabahkkemat boazodoalloeatnamiin, ja mo dáid eastadit vai buoremusat gáhttešii boazoguohtumiid.

    Les på norsk

    Per John Anti
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK