Denne boka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi.
Forfatter Sjølie begynner boka med en historisk introduksjon, deretter omtales mange lokaliteter fra Kola i nord, til Røros sør i Sápmi. Hun viser også til byggeskikkene på finsk og svensk side i Sápmi.
Arkitekt og tømrer Randi Sjølie begynner boka med å vise til de tidligste byggeskikkene i Sápmi, gammekonstrukssjonene. Byggeskikkene som omtales i denne artikkelen er fra tiden etter 1000-tallet og til midten av 1900-tallet.
Aktiv bygningsverner
Randi Sjølie har jobbet med bygningsvern i flere sammenhenger, som byrokrat i Finnmark fylkeskommune og Sametinget, men også som tømrerlærer.
Hun har selv fotografert, samlet inn stoff og skrevet boka «Byggeskikk i Sapmi».
Det er det samiske forlaget ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag som har gitt ut boka.
Torvgammer var bolig for folk og fe
Forfatteren begynner med å forklare hvordan de samiske gammekonsruksjonene var, om buesperrekonstruksjonen, og om stavgammer.
Bealljegoahti/buesperrekonstruksjonen hadde en rund form. Stavgammen har en mer rektangulær planform, og er laget av stolper og sperrer, ikke buer, men også denne er utvendig dekket av torv.
Hun forteller at det har vært diskutert om stavgammen har samisk opphav, selv mener hun at det er samene som gjorde denne konstruksjonen for å få flere rom til gammen. Denne rektangulære gammeformen ble også brukt til bolig for folk og fe.
Byggeskikker i endring
Sjøsamene brukte slike fellesgammer, som var fellesbolig for folk og fe.
I den tidlige varianten holdt dyr og mennesker til i samme gamme, men i den rektangulære stavgammen var det forskjellige innganger for bolig og for fjøsrom.
Denne fellesgammen gikk ut av vanlig bruk på slutten av 1800-tallet, men noen få var i bruk til godt inn i 1900-tallet.
Etterhvert endret byggeskikkene seg i Sápmi. Randi Sjølie har samlet bilder fra hele Sapmi, og en del av disse er lagt til i boka «Byggeskikker i Sapmi».
Hør intervjuet både på samisk og norsk her: