Hopp til innhold

Ny bok om gammel samisk byggeskikk

«Byggeskikk i Sápmi» er tittelen på boka til Randi Sjølie. Boka viser hvordan samene skaffet seg boliger fra veldig gammel tid, til midten av 1900-tallet.

Landsering av boka "Byggeskikk i Sápmi"

LANSERING: John Trygve Solbakk fra det samiske forlaget ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag og forfatter Randi Sjølie. På lerretet i bakgrunnen ser vi de to typene av gammekonstruksjoner, buesperrekonstruksjonen og stavgammer.

Foto: Amund Johnskareng ČálliidLágádus/ForfatternesForlag

Denne boka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi.

Forfatter Sjølie begynner boka med en historisk introduksjon, deretter omtales mange lokaliteter fra Kola i nord, til Røros sør i Sápmi. Hun viser også til byggeskikkene på finsk og svensk side i Sápmi.

Arkitekt og tømrer Randi Sjølie begynner boka med å vise til de tidligste byggeskikkene i Sápmi, gammekonstrukssjonene. Byggeskikkene som omtales i denne artikkelen er fra tiden etter 1000-tallet og til midten av 1900-tallet.

Aktiv bygningsverner

Randi Sjølies bok

BOKOPPSLAGET: Arkitekt og tømrer Randi Sjølie sin bok om byggeskikker i Sápmi

Foto: Amund Johnskareng ČálliidLágádus/ForfatternesForlag

Randi Sjølie har jobbet med bygningsvern i flere sammenhenger, som byrokrat i Finnmark fylkeskommune og Sametinget, men også som tømrerlærer.

Hun har selv fotografert, samlet inn stoff og skrevet boka «Byggeskikk i Sapmi».

Det er det samiske forlaget ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag som har gitt ut boka.

Torvgammer var bolig for folk og fe

Forfatteren begynner med å forklare hvordan de samiske gammekonsruksjonene var, om buesperrekonstruksjonen, og om stavgammer.

Bealljegoahti/buesperrekonstruksjonen hadde en rund form. Stavgammen har en mer rektangulær planform, og er laget av stolper og sperrer, ikke buer, men også denne er utvendig dekket av torv.

Hun forteller at det har vært diskutert om stavgammen har samisk opphav, selv mener hun at det er samene som gjorde denne konstruksjonen for å få flere rom til gammen. Denne rektangulære gammeformen ble også brukt til bolig for folk og fe.

Byggeskikker i endring

Sjøsamene brukte slike fellesgammer, som var fellesbolig for folk og fe.

I den tidlige varianten holdt dyr og mennesker til i samme gamme, men i den rektangulære stavgammen var det forskjellige innganger for bolig og for fjøsrom.

Denne fellesgammen gikk ut av vanlig bruk på slutten av 1800-tallet, men noen få var i bruk til godt inn i 1900-tallet.

Etterhvert endret byggeskikkene seg i Sápmi. Randi Sjølie har samlet bilder fra hele Sapmi, og en del av disse er lagt til i boka «Byggeskikker i Sapmi».

Hør intervjuet både på samisk og norsk her:

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.