Hopp til innhold

Ny bok om gammel samisk byggeskikk

«Byggeskikk i Sápmi» er tittelen på boka til Randi Sjølie. Boka viser hvordan samene skaffet seg boliger fra veldig gammel tid, til midten av 1900-tallet.

Landsering av boka "Byggeskikk i Sápmi"

LANSERING: John Trygve Solbakk fra det samiske forlaget ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag og forfatter Randi Sjølie. På lerretet i bakgrunnen ser vi de to typene av gammekonstruksjoner, buesperrekonstruksjonen og stavgammer.

Foto: Amund Johnskareng ČálliidLágádus/ForfatternesForlag

Denne boka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi.

Forfatter Sjølie begynner boka med en historisk introduksjon, deretter omtales mange lokaliteter fra Kola i nord, til Røros sør i Sápmi. Hun viser også til byggeskikkene på finsk og svensk side i Sápmi.

Arkitekt og tømrer Randi Sjølie begynner boka med å vise til de tidligste byggeskikkene i Sápmi, gammekonstrukssjonene. Byggeskikkene som omtales i denne artikkelen er fra tiden etter 1000-tallet og til midten av 1900-tallet.

Aktiv bygningsverner

Randi Sjølies bok

BOKOPPSLAGET: Arkitekt og tømrer Randi Sjølie sin bok om byggeskikker i Sápmi

Foto: Amund Johnskareng ČálliidLágádus/ForfatternesForlag

Randi Sjølie har jobbet med bygningsvern i flere sammenhenger, som byrokrat i Finnmark fylkeskommune og Sametinget, men også som tømrerlærer.

Hun har selv fotografert, samlet inn stoff og skrevet boka «Byggeskikk i Sapmi».

Det er det samiske forlaget ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag som har gitt ut boka.

Torvgammer var bolig for folk og fe

Forfatteren begynner med å forklare hvordan de samiske gammekonsruksjonene var, om buesperrekonstruksjonen, og om stavgammer.

Bealljegoahti/buesperrekonstruksjonen hadde en rund form. Stavgammen har en mer rektangulær planform, og er laget av stolper og sperrer, ikke buer, men også denne er utvendig dekket av torv.

Hun forteller at det har vært diskutert om stavgammen har samisk opphav, selv mener hun at det er samene som gjorde denne konstruksjonen for å få flere rom til gammen. Denne rektangulære gammeformen ble også brukt til bolig for folk og fe.

Byggeskikker i endring

Sjøsamene brukte slike fellesgammer, som var fellesbolig for folk og fe.

I den tidlige varianten holdt dyr og mennesker til i samme gamme, men i den rektangulære stavgammen var det forskjellige innganger for bolig og for fjøsrom.

Denne fellesgammen gikk ut av vanlig bruk på slutten av 1800-tallet, men noen få var i bruk til godt inn i 1900-tallet.

Etterhvert endret byggeskikkene seg i Sápmi. Randi Sjølie har samlet bilder fra hele Sapmi, og en del av disse er lagt til i boka «Byggeskikker i Sapmi».

Hør intervjuet både på samisk og norsk her:

Korte nyheter

  • Vil etablere duodjesenter på Drag

    Lulesamisk og pitesamisk område står uten et offentlig finansiert duodje-tilbud.

    Duodje Nordlánnda, Tysfjord Asvo og Árran julevsáme guovdásj AS foreslår at det etableres et duodjesenter på Drag for lulesamisk område.

    – Duodje er en bærebjelke i samisk kultur og identitet. Likevel står lulesamisk område uten faste bevilgninger. Vi risikerer å miste unik kunnskap, sier Filip Mikkelsen, direktør ved Árran.

    Senteret skal gi opplæring, dokumentere og revitalisere duodje, samt støtte småskala næring og forskning.

    Forslaget bygger på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og aktørene ber myndighetene om etablering fra 2026.

    Tre personer står foran inngangen til et bygg.
    Foto: Árran julevsáme guovdásj
  • Høyeste studenttall siden 2018

    Stadig flere velger å studere ved Nord universitet.

    Det skriver universitetet selv i ei pressemelding. Nå har de 11.798 aktive studenter, noe som er en økning på 421 fra i fjor.

    – Det er det høyeste studenttallet vi har hatt siden 2018, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

    – Vi er veldig fornøyd med den positive utviklingen i studenttall. Det er ingen selvfølge i disse tider at vi øker. Dette er resultat av et godt lagarbeid.

    Hun viser til at sju av ti studenter som fullfører utdanninga ved Nord universitet, blir i regionen.

    Nord universitet har åtte studiesteder som strekker seg fra Stjørdal i sør til Stokmarknes i nord.

    – Det er kamp om kompetanse og hender i arbeidslivet. Det at flere opplever Nord universitet som attraktive, er en vinn-vinn-situasjon. Vi og arbeids- og næringslivet i nedslagsfeltet vårt, Nordland og Trøndelag, nyter godt av økt antall studenter, sier Hansen.

    Hanne Solheim Hansen foran Nord universitet
    Foto: Nord universitet
  • Dá lea ođđa sámediggeráđđi

    NSR vuittii sámediggeválggaid, ja Silje Karine Muotka joatká sámediggepresideantan eanetloguin maŋŋil go leat soahpan Johttisápmelaččaid listtuin ja Sámeálbmot bellodagain.

    Ođđa sámediggeráđis leat Ann-Elise Finbog (SáB), Paul Bendikk Jåma (NSR), Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR), Jon-Christer Mudenia (NSR) ja Berit Marie P.E. Eira (JsL).

    Johttisápmelaččaid listu ja Sámeálbmot Bellodat juogadeaba ráđđesaji: Finbog lea ráđis 2027 rádjai, ja Berit Marie P. E. Eira váldá badjelasas áigodaga 2029 rádjai.

    Sámediggepresideanta lea nammadan golbma politihkalaš ráđđeaddi: Nils Ante Eira, Aina Madelén Nordsletta Aslaksen ja Håkon Mudenia.

    Ráđđi galgá čađahit Sámedikki politihka «Mánočalbmi» vuođđovuogádaga vuođul, mii vuoruha vuoigatvuođaid, giela, kultuvrra, ealáhusaid, dálkkádaga ja máŋgga servodatsuorggi.

    Håkon Mudenia lea vuossárgga golggotmánu 13. beaivvi rádjái leamaš reportár ja vuorrohoavda NRK Sámi ođasossodagas. Son heaitá NRK barggus dakkaviđe.

    en gruppe mennesker som poserer for et bilde

    Dette er Sametingets nye «regjering»

    Disse har sametingspresident Muotka plukket ut som sine nærmeste medarbeidere.