Hopp til innhold

Samekonvensjonen forkastes ikke

De nordiske landene forkaster ikke samekonvensjonen, men det vil ta tid å tilpasse den til de nasjonale lovverkene.

Tuija Brax

Finlands justisminister Tuija Brax og sametingspresidenten i Finland, Klemetti Näkkäläjärvi.

Foto: Johannes E. Kalvemo / NRK

Finland avslutter ikke arbeidet med samekonvensjonen. Finland og Sverige skal heller avklare de samiske rettighetene nasjonalt. Først da blir det progresjon i arbeidet.

Må avklare nasjonalt

Fremtiden til Nordisk samekonvensjon er fortsatt åpen, ingen har forkastet arbeidet med den.

Finland og Sverige vil først avklare egne juridiske spørsmål som hindrer en ratifisering av samekonvensjonen.

Finlands justisminister Tuija Brax sier at saken må vente.

– Både Finland og Sverige skal tilrettelegge for at konvensjonen kan ratifiseres. Det vil ta tid.

Avviser rykter

Konvensjonen var temaet under det nordiske minister- og sametingspresidentmøtet i Helsinki. Møtet vedtok at arbeidet skal fortsette i den norske formannskapsperioden.

Det har gått rykter om at Finaland skal trekke seg fra arbeidet, men den finske justisministeren avviser dette.

– Det er trist at slike rykter går, men Finland tar konvensjonen på alvor, og det holder, sier Brax.

Konvensjonen mellom Norge, Sverige og Finland skal styrke de samiske rettighetene. Arbeidet har stoppet opp fordi lovverkene i Finland og Sverige hindrer en ratifisering.

Glad

Lederen i Norske Samers Riksforbund og leder i Sametingets største opposisjonsgruppe Aili Keskitalo gleder seg over vedtaket på møtet i Helsinki.

– Jeg er veldig glad. Det er bare et lite skritt, men det er et skritt i riktig retning. Så lenge prosessen går i riktig retning, er det håp om at samekonvensjonen blir en realitet.

– Hva betyr det?

– Nasjonalstatene forplikter seg til å fortsette med forberedelsene i dette arbeidet, og de kan ikke legge konvensjonsutkastet til side og glemme det

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista over mest sette filmer i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste roman «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet for hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet for en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK