Hopp til innhold

AP og Árja møtes til forhandlinger

Aili Keskitalo og Norske Samers Riksforbund (NSR) kan trolig nok en gang vinke farvel til å oppnå flertall i Sametinget.

Laila Susanne Vars (Árja) og Egil Olli (Ap).

Laila Susanne Vars (Árja) og Egil Olli (Ap).

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Representanter for Arbeiderpartiet, Árja og Samer bosatt i Sør-Norge møtes i Alta på lørdag. Etter det NRK Sámi Radio erfarer kan det i denne forbindelsen også åpnes muligheter for å snakke om et mulig samarbeid. Også Nordkalottfolket kan innlemmes i samarbeidet.

Arbeiderpartiet har 14 representanter i Sametinget, Árja 3, Samer bosatt i Sør-Norge 1 og Nordkalottfolket 1 representant.

Hvis disse partiene og listene blir enige om samarbeid, vil de få 19 av sametingets 39 representanter. Gruppen vil da ikke ha rent flertall i Sametinget, men NSR vil da tvinges til å samarbeide med Fremskrittspartiet (Frp) for å oppnå flertall.

Holder kortene tett inntil brystet

Karin A. Karlsen er leder for forhandlingsutvalget til Arbeiderpartiets sametingsgruppe. Hun kan bekrefte at gruppa skal møtes i Alta i morgen.

Karin A. Karlsen

Karin A. Karlsen (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det stemmer at vi i forhandlingsutvalget skal møtes i Alta i morgen. Vi skal ha en god diskusjon, planlegge den videre prosessen og vi skal også se på forhold i den politiske biten. Dette skal ses på med bakgrunn i vårt program for å se hvordan vi skal jobbe videre, forklarer Karlsen.

Lederen for forhandlingsutvalget til Ap sin sametingsgruppe er imidlertid forsiktig med å selge skinnet før bjørnen er skutt, men hun bekrefter at hun er klar over at også Árja har møte i Alta samtidig.

– Sametingspresidenten har jo allerede sagt at Árja er en potensiell samarbeidspartner for oss, men vi har ikke avtalt noe fast møte dem. Det har vi ikke, hevder Karlsen.

Hun legger imidlertid til dette:

– Det er klart at i en slik prosess sonderer man terrenget både i forhold til Árja og andre eventuelle samarbeidspartnere. Men det som er viktig for oss er at det er politikken som skal ligge til grunn. Derfor er for eksempel Fremskrittspartiet helt uaktuelt for oss når det gjelder samarbeid, understreker Karin A. Karlsen.

– Mange har ringt og tatt kontakt

Det nye samepolitiske partiet Árja ble straks valgresultatet var klart utpekt som joker i Ap og NSR sine bestrebelser for å få styre Sametinget de neste fire årene.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Árjas listekandidater i Ávjovárri valgkrets og Nordre valgkrets skal ha et møte i Alta i morgen. Vi skal samle våre tropper. Da skal vi snakke om sametingsvalget, valgresultatet og forhandlingene som nå kommer. Vi skal også utnevne et forhandlingsutvalg, som da får ansvar for å ha dialog med de andre partiene, opplyser Árjas partileder og sametingsrepresentant Laila Susanne Vars.

Vars kan bekrefte at det har vært kontakt mellom blant annet Ap og Árja i forkant av møtet i Alta.

– Det er mange som har ringt og alle vet nå at vi er i Alta. Vi har vært helt åpne på at vi trenger tid til å snakke med våre egne først og få en klar fullmakt fra styret til partiet. Forhandlingsutvalget trenger en klar fullmakt for hva de kan gjøre. Ellers har vi sagt det samme til alle som har ringt at vi kommer til å snakke med alle som ønsker å snakke med oss, forklarer Vars.

Partilederen kan bekrefte at noen har ytret ønske om å møte Árja allerede i morgen i Alta.

– Ja, vi har fått ønsker om at vi skal ha en dialog, men om det blir i helga kan jeg ikke si før vi har fått snakket om dette internt, opplyser en hemmelighetsfull Laila Susanne Vars.

– Kun uformelle samtaler

Samer bosatt i Sør-Norge (SBS) skal også ha møte i Alta denne helga. Marie Therese N. Aslaksen er listas eneste representant i Sametinget de neste fire årene. Veteranen Johan Mikkel Sara er hennes vararepresentant.

Marie Therese Aslaksen

Marie Therese N. Aslaksen (SBS).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Begge har tidligere representert Arbeiderpartiet i samenes folkevalgte organ, men forlot partiet midt i en valgperiode. Johan Mikkel Sara hadde også et turbulent samarbeid med NSR og tre andre lister i de to første årene av inneværende valgperiode (2005-2009), men samarbeidet mellom ham som visepresident og sametingspresident Aili Keskitalo fungerte heller dårlig.

– Jeg har snakket med begge sider, men det har bare vært uformelle samtaler hvor man har gratulert hverandre med valgresultater og sånt, sier Aslaksen.

Hun sier at lista hennes ennå ikke har bestemt hvem de skal samarbeide med.

– Jeg er fortsatt åpen for flere mulige konstellasjoner. Det som er viktig for meg er politikken som skal føres, understreker Aslaksen.

Hun bekrefter at hun er invitert til å snakke om mulige forhandlinger med noen denne helga, men hun vil ennå ikke fortelle hvem dette skulle være.

– Det vil jeg helst ikke kommentere, sier hun.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.