Hopp til innhold

Rystet over Fylkesmannen

Sametingsrepresentant er rystet over at Fylkesmannen i Nordland fortsatt ikke har klart å gi klarsignal for bygging av reingjerdet over Saltfjellet.

Sametingsrepresentant Miriam Paulsen (NSR)
Foto: Pressebilder NSR

Hoderystende

Sametingsrepresentant Miriam Paulsen (NSR) fra Vesthavet valgkrets er hoderystende til at Fylkesmannen ennå ikke har gitt klarsignal til å bygge et gjerde på begge sider av Saltfjellet for å minske reinpåkjørslene.

I går ble ti rein meid ned av toget , og så langt i vinter er rundt 50 rein togdrept.

Paulsen blir ikke mindre provosert over at dette trekker ut i tid, all den tid hun vet at det er bevilget penger til prosjektet, men at miljøvernhensyn må gå foran.

Både dyrene og næringa lider

Sametingsrepresentanten synes det er svært oppsiktsvekkende at det ikke blir gjort mer for å hindre disse gjentagende tragediene.

– Det er svært beklagelig at Fylkesmannen har måttet stoppe dette. Nå må etaten ta dette ad notam, og få dette ryddet av veien slik at bygginga av gjerdet kan komme i gang så snart som overhode mulig. Det er jo så beklagelig at dette går ut over både dyrene, og den samiske næringa. De har mistet nok. Det er jo forferdelig at det går så mye dyr tapt før Fylkesmannen tar affære. Pengene er jo bevilget. Så det er jo bare å sette i gang, sier Miriam Paulsen som også mener Sametingsrådet nå må på banen.

Tvinges fram


Miljøvernsjef Roar Høgseth hos Fylkesmannen i Nordland tror oppmerksomheta rundt reinpåkjørslene, og presset om å få gjerdet på plass, vil nærmest tvinge fram en løsning til neste vinter. Høgseth avventer svar fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) som behandler klagesaken fra Norges Naturvernforbund og Norsk Ornitologisk Forening om oppsettinga av dette fem kilometer lange gjerdet på Saltfjellet.

Andre hensyn

Fylkesmiljøvernsjefen mener det må tas hensyn til andre interesser, og at man finne en plassering og utforming på gjerdet som ivaretar andre interesser også.

– Vi sa ja til søknaden om fem kilometer gjerde mellom Stødi og Sørelva, men siden det ikke var gjort noe vurdering av konsekvnesene for miljøet, måtte Jernbaneverket også foreta en vurdering av det før gjerdet kan bygges. Og det er en jobb man må gjøre uavhengig av hva slags lovverk som gjelder. For vi har en ny naturmangfoldlov som sier at slike ting skal være vurdert før man setter i verk tiltak, sier fylkesmiljøvernleder Roar Høgseth hos Fylkesmannen i Nordland.

Finner nok en løsning

Høgseth sier seg enig om fortgang i saka, og så snart DN har ferdigbehandlet den, vil fylkesmiljøvernsjefen innkalle Jernbaneverket og kommunene, sammen med Reindriftsforvaltninga, for å finne en løsning på dette. Høgseth vil også vurdere å innkalle Vegvesenet til dette møtet.

– Så store tap det har vært det siste året, så må man sette i verk tiltak, og så må man finne ut hvor man skal starte med tiltakene, og hvordan det skal gjennomføres uten at andre skal bli skadelidende, sier fylkesmiljøvernlederen.

Les også: Vil ha slutt på byråkratiet

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK