Hopp til innhold

Røde Kors rykker ut for å hjelpe rein i krise

Onsdag kommer den sårt trengte avlastningen for reindriftsutøvere. De kjører flere timer om dagen for å hindre reinsdyrene fra å dø.

Røde Kors skuter på vei i fjellet

HJELPEN KOMMER: Røde Kors i Kautokeino skal trekke opp fire sekker med 800 kilo fôr onsdag. Dette er den første hjelpen fra det offentlige under beitekrisen. Illustrasjonsfoto.

Foto: Røde Kors

Regjeringen har allerede slått alarm og frykter at så mange som 160.000 reinsdyr kan dø på grunn av beitekrisen.

Røde Kors mannskap hjelper reineiere med å frakte for til flokkene.

Røde Kors-mannskap ute og hjelper reineiere med frakt av for.

Foto: Svein Ole Klemetsen / Røde Kors

Krisen har oppstått etter at Troms og Finnmark, Nordland og deler av Trøndelag nærmest har snødd ned. Store snømengder kombinert med regn og hyppig temperaturskifte er problemet.

Dette har ført til en mangel på mat. Reinsdyr og reindriftsutøvere har vært i denne krisen siden desember, men nå kommer etterlengtet hjelp.

– Onsdag skal vi trekke opp fem sekker med 800 kilo fôr i hver sekk. Disse skal opp til reinen som beiter over ti mil fra veien, sier Marit Lovise Logje Malin som er leder for Røde Kors i Kautokeino.

Marit Lovise Logje Malin

BIDRAR: Marit Lovise Logje Malin og resten av hjelpemannskapene til Røde Kors i Kautokeino får mange turer på snøskuter de kommende dagene for å hjelpe næringen i krise.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Den første hjelpen kommer til et reinbeitedistrikt som befinner seg i Bassevuovdi-området. Dette er langt på Finnmarksvidda, nært finskegrensen, og over ti mil fra nærmeste vei.

Jobben med å trekke opp fôret tar flere timer på snøskuter. Dette er dyrebare timer for dem som skal gjete reinen.

Dårlig beite for reinsdyr

DÅRLIG BEITE: Både på Finnmarksvidda og i indre Troms må reineierne nå fôre reinen med rundballgress og pellets.

Foto: Arild Moe / NRK

«Nødløsning»

Forrige uke kom beskjeden om at Troms og Finnmark fylke skulle bidra i krisen. De har sett på mulighetene om Forsvaret skal settes inn for å bidra i krisen. Denne hjelpen har ikke kommet enda.

«Nødløsningen» ble da Røde Kors.

– Vi har valgt å gjøre dette siden reindriften lenge har måttet dra fôret opp til beitene, sier Sunna Marie Pentha, reindriftsdirektør for fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Flere har vært i kontakt med Forsvaret og fylkesmannen, men får beskjed om at Forsvaret ikke settes inn enda. Hvorfor?

– Vi venter fortsatt på svar. Mens vi venter, ser vi at vi allerede må hjelpe de som har slitt lengst, sier Pentha.

Sunna Marie Pentha

HJELPEN KOMMER: Sunna Marie Pentha, reindriftsdirektør i Troms og Finnmark fylkeskommune, lover hjelp til den kriserammede reindriften.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Hjelper fire distrikt

Røde Kors i Kautokeino har fått beskjed om å hjelpe fire reinbeitedistrikt i området de kommende dagene, opplyser leder Malin til NRK.

– Det blir tatt en løpende vurdering på hvor lenge reindriftsutøverne trenger hjelp, sier Malin.

Snødybde i Norge

STORE SNØMENGDER: Senorge.no er en tjeneste MET, NVE og Kartverket har. Blå farge illustrerer snødybde.

Foto: Skjermdump fra senorge.no

Må omprioritere ressursene

Selv om Røde Kors nå er satt inn for å bidra, sier Pentha at de fortsatt trenger støtte fra Forsvaret. Det er nemlig over 270 tonn med fôr som sultne reinsdyr på vidda venter på.

– Forsvaret ser på muligheten til å omprioritere sine ressurser. De har oppgaver som de først må delegere og gjøre om. Derfor har vi sagt ja til denne hjelpen først, sier Pentha.

Nå venter flere dager på snødekte vidder for det frivillige hjelpekorpset i Kautokeino. Dette ser de på som lærerik erfaring for fremtiden.

– Det er viktig at Røde Kors får komme seg ut i felt når det ikke er krise og folk ikke er i nød, sier Malin.

Korte nyheter

  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.

  • Gávnnin tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán – galggi nuorrebådnes dav viedtjat

    Gávnnin goavsos tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán. Dálla galggá politijja dav nuorrebådnes viedtjat.

    Politijja Nordlándan gávnnusav Sisnuoren Hábmerin guoradalli, sæmmi suohkanin gånnå Stian Hole gádoj biehtsemáno jagen 2023.

    Nágin biejve dás åvddåla ájtsaj akta vidnudahka gávnadisáv ROV:ajn, gå bargaj Cermaq-biebmadimásadusá åvdås.

    ROV la tjátjevuolvanntsa mij stivrriduvvá stivrrimlanjás hávsan jali ásadusán.

    Gåvvidum la tjáhtjevuolen, ja gåvå galggi vuosedit tjihtan la aj gæhttjalam sinidahtedum.

    – Gáddalussjap ja sihtap dav nuorebådnes viedtjat, javllá politijjaadvokáhtta Nordlánda politijjan Torjei Imøy.

    Bulke ruvva diededuvvin gå gávnnusav gávnnin.

    Imøy tsuojggi e jur dálla dáv Stian Hole-ássjáj tjanádi.