Hopp til innhold

– Staten må skaffe erstatningsareal

Reindrifta vil kreve nye reinbeiteområder som de mister ved kraftutbygging i Troms og Finnmark.

420 volts kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest

Reindrifta vil kreve nye områder av staten dersom kraftlinja mellom Balsfjord og Hammerfest blir en realitet.

Foto: Illustrasjon / Statnett

Advokat Geir Haugen og reineier John Anders Sara

Reindriftsadvokat Geir Haugen her avbildet ved en tidligere anledning.

Foto: Marja Saijets / NRK

– Staten skal skaffe reindrifta erstatningsarealer. Og det er for så vidt ukomplisert etter norsk rett fordi man i ekspropriasjonsloven har en bestemmelse som gir hjemmel for såkalt sekundær ekspropiasjon, sier reindriftsadvokat Geir Haugen.

Haugen som representerer ni reinbeitedistrikter, sier at staten også er forpliktet til å skaffe erstatningsarealer til reindrifta etter ILO-konvensjonen.

Reindriftsutøvere sørover?

Ifølge avisa Nordlys er det Statsnetts planlagte kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest som gjør at reindrifta vil trenge nye områder. Kraftlinja som i luftspenn blir å strekke seg over 37 mil fra Troms til Finnmark, vil ramme hele 30 reinbeiteområder.

– Flere øyer i Nord-Troms og områder i Sør-Norge kan være aktuelle erstatningsområder for reindrifta, sier Haugen, som sier at flere reindriftsutøvere villige til å flytte på seg dersom det skulle bli aktuelt.

– Men selvsagt er det også flere som ikke ønsker å flytte sørover, sier han.

Vil ha kraftlinja under vann

Peer Gaup som er leder i reinbeitedistrikt 36; Cohkolat og Biertavárri, tror ikke at løsninga vil være å flytte på reindriftsutøverne. Til avisa Nordlys sier Gaup at det beste for næringen ville være å legge kraftlinja under vann.

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har i begynnelsen av august hatt møter med Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) om den planlagte kraftlinja. På sine hjemmesider skriver NRL at de nå krever en ny konsekvensutredning fordi de mener at Fagrapport reindrift fra mars i 2009 er så ufullstendig at det alene ikke kan danne grunnlag for videre prosess.

NRL anmoder om at bakkenett, sjøkabel og jordkabel blir utredet som reelle alternativer til den planlagte kraftlinja.

– Ikke ukomplisert det heller

– Ja, sjøkabel er et av alternativene som vi har lansert, men jeg vil understreke at heller ikke det er ukomplisert når det gjelder inngrep i reindrifta. Sjøkabel krever at det etableres store anlegg på land med noen kilometers avstand fra hverandre. Det er klart at også det er store inngrep i reindrifta som man nå nøye må utrede før man går inn for en slik løsning, sier reindriftsadvokat Geir Haugen til NRK Sámi Radio.

Norges vassdrags- og energidirektorat gav i januar i år Statnett pålegg om å også utrede sjøkabel etter at mer enn 60 organisasjoner og privatpersoner kom med innspill under høringsrunden. De fleste av innspillene kom nemlig med krav om sjøkabel.

Ikke aktuelt med sjøkabel

Men Statnett argumenterte at sjøkabel ville bli en usikker strømforsyning til 30 milliarder kroner, noe som ville vært ti ganger mer enn det en luftkabel koster. Statnett gravla dermed kravet om sjøkabel til Hammerfest .

Reindriftsadvokat Geir Haugen sa da til NRK at dersom sjøkabel ikke var et reelt alternativ, ville de kreve hele linjeutbyggingen stanset . Reindrifta som ser på saken som en viktig prøvestein i forhold til folkeretten, er villig til å gå rettens vei.

– Skulle vi til slutt tape i Høyesterett, vil vi bringe den inn for en internasjonal domstol, sa Haugen da.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK