Loga sámegillii: Boazodoalli: – Lihkkus mis leat boránávvdit, beassat lonuhit bieggamilluin
– Aldri. De kan ta samtlige rovdyr ut av området. Vi kommer aldri til å synes at det vil være døråpneren for å bygge vindkraftindustri i våre områder, sier reineier Ellinor Guttorm Utsi.
Reaksjonen kommer etter at regjeringen presenterte tiltak, som skal dempe konfliktene mellom reindrift og utbygging av kraft i Midt- og Nord-Norge.
Et av tiltakene som foreslås er å redusere gaupe- og jervebestandene i Norge.
Guttorm Utsi vet godt hva det vil si når utbyggere banker på døra.
Ellinor Guttorm Utsi, reineier i Čorgaš reinbeitedistrikt.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKI deres sommerbeiteområde på Nordkinnhalvøya i Finnmark er det fem forskjellige planer om utbygging av vindkraftindustri. Kommunene rundt er også positive til Støres planer om strøm til Melkøya.
– Å ta ut rovdyr verner ikke våre beitearealer. Det er det er snakk om. Vi trenger reinbeitearealene, sier Guttorm Utsi, og stusser over logikken i tiltakspakken.
– Hvordan vil du karakterisere det at regjeringen på en måte legger inn rovdyr i kraftutbyggingsplanene sine?
– Jeg tenker det er en hån. Dette skulle vært løst gjennom andre ordninger for lenge siden. Regjeringen skulle allerede tatt rovviltproblematikken lenge, lenge, lenge før de bringer det inn på banen i denne sammenhengen, sier Guttorm Utsi.
Her er tiltakspakken regjeringen kommer med:
Planarbeid
- Ved utarbeidelse av nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, vil regjeringen tydeliggjøre at samisk reindrift skal ivaretas på en god måte samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet.
- Retningslinjene skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging og statlige myndigheters vedtak innenfor det samiske reinbeiteområdet.
Oppdaterte kart
- Regjeringen vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner for reindriften.
- Regjeringen ønsker å styrke forskningen på hvilke virkninger bygging og drift av energianlegg har for reindrift.
Oppdatere kunnskapsgrunnlaget
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gis i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om reindrift og energi, på samme måte som det ble gjort i oppfølgingen av nasjonal ramme for vindkraft på land.
Redusere rovvilttap
- Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet får i oppdrag å sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen.
Reduksjon av bestandsmålene
- Miljødirektoratet får i oppdrag å utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt.
- Ved eventuell endring i bestandsmålene skal Miljødirektoratet og øvrige rovviltmyndigheter raskt innrette forvaltningen slik at bestandene forvaltes i tråd med nye bestandsmål.
Tiltak som starter i 2024
- Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet får i oppdrag å raskt, innen kalvingsperioden starter i 2024, vurdere og foreslå tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene hvor energitiltak er aktuelle.
- Det skal blant annet vurderes muligheter for raskere behandling av søknader om skadefellingstillatelser.
Styrket medvirkning
- Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet starter arbeidet med å utarbeide en veileder for behandling av vindkraftverk etter energiloven og plan- og bygningsloven.
- Veilederen skal tydeliggjøre hvordan medvirkning skal gjennomføres i konsesjonsprosesser og hvordan samordning av konsultasjoner i saker etter plan- og bygningsloven og energiloven kan skje.
Reindriftskompetanse i planleggingen
- Regjeringen vil vurdere ulike tiltak for å for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse i det samiske reinbeiteområdet.
- Regjeringen vil se på hvordan man kan styrke reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker
Fagmiljøer
- Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å bygge opp et fagmiljø for reindrift og arealforvaltning. Dette skal legge til rette for å heve kunnskapen både hos statsforvalter og kommunen.
- Regjeringen vil etablere nasjonalt kontaktforum med reindriften hvor aktuelt departement og berørte direktorater deltar.
Arealer tilbake til reindriften
- Regjeringen vil se på om det kan være statlige områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet det er avsatt til, som kan tilbakeføres til reinbeite.
Bedre konsekvensutredninger
- Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har satt i gang en gjennomgang av regelverket for konsekvensutredninger. I dette arbeidet vil departementene se nærmere på hvordan regelverket kan legge bedre til rette for vurderinger av reindrift.
Tradisjonell kunnskap
- Det skal fastsettes en ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger, og særlig vurdere hvordan tradisjonell kunnskap skal innhentes.
- Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) har satt i gang et prosjekt som skal resultere i et forslag til ny metodikk for reindrift i konsekvensutredninger.
0,2 øre/kWh
- Regjeringen varslet i høst at den tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.
- Den videre oppfølgingen av ordningen skal ta utgangspunkt i at reindriften som berøres direkte av konkrete vindkraftprosjekter, skal sikres en del av verdiskapingen som prosjektene genererer.
Fornøyd med mange av tiltakene
Tiltakspakken skal nå videre til konsultasjonsrunder med både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).
NRL-leder, Inge Even Danielsen, er fornøyd med at mange av tiltakene de har foreslått til regjeringen er med i tiltakspakken. Spesielt det som retter seg mot rovdyrproblematikken, som er en stor utfordring for reindrifta.
Inge Even Danielsen, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund.
Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK– Det har vi jobbet for over lang, lang tid, sier Danielsen, og legger til at tiltakspakken gir grunnlag for å fortsette både dialog og diskusjonene de har med regjeringen.
I 2022 ble det betalt erstatning for 3464 rein drept av fredet rovvilt i Nordland, opplyser Statsforvalteren i Nordland. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har i år erstattet i overkant 13.000 tamrein, som utgjør 54 millioner kroner.
Danielsen registrerer likevel tiltakspakken viser at man ikke har kommet så langt som de ønsker.
– Jeg mener jo det at regjeringen må bli klarere på dette med bedre vern av reindriftas arealer, sier Danielsen.
Ønsker å se ørn i tiltakspakken
En annen som var positiv til tiltakspakken ved første øyekast, er sametingsråd Berit Marie E. Eira.
– Jeg var fornøyd når jeg så tiltakspakken, fordi mye av det vi på Sametinget har jobbet for har kommet med her, sier Eira og henviser til tiltakene om reduksjon av rovdyr.
Berit Marie E. Eira, sametingsråd med ansvar for reindrift.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKMen etter å ha sett litt grundigere igjennom listen, og oppdaget at et stort rovdyr ikke er inkludert i pakken.
– De tilbyr at tiltakene skal komme i kraft neste vår, men de nevner ikke ørn, som tar mange nyfødte kalver i vårmånedene.
Kongeørn er det rovdyret som tar flest enkeltdyr i Troms og Vest-Finnmark.
Eira mener denne utfordringen kunne vært med i tiltakspakken, hadde regjeringen konsultert med Sametinget før de gikk ut med nyheten. Hun forventer at Sametinget får være med i det videre arbeidet.
Venstre kritisk til tiltakspakken
– Dette er et elendig forslag, som igjen viser at vi har tidenes mest rovdyrfiendtlige regjering, sier tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Ola Elvestuen, klimapolitisk talsperson i Venstre.
Foto: Stian Lysberg SolumHan mener regjeringen legger opp til store utbygginger i reindriftsområder.
– De insisterer å bygge opp kraft, også skal de kompensere det med å gå ytterligere løs på natur, ved å redusere bestandene av gaupe og jerv.
– Disse tingene har ingenting med hverandre å gjøre, mener Elvestuen.
Elvestuen mener at når regjeringen bestemmer seg for å elektrifisere gassanlegget Melkøya i Finnmark, må de også ha en plan om å fjerne klimagassutslippene uten bruk av kraft fra land.
I går ba Rødt, SV, Venstre, MDG og KrF regjeringen pålegge Equinor å fjerne utslippene innen 2030.
NRK har forelagt reaksjonene for Klima- og miljødepartementet, men har ikke lykkes i å få svar ved publisering.
