Hopp til innhold

Kunstnerveteran markerer Grunnlovsjubileet

Urfolksfestivalen Riddu Riđđu er med i Norges offisielle program for markeringen av grunnlovsjubileet.

Synnøve Persen

Kunstner og poet Synnøve Persen

Foto: Piera Balto / NRK

I flere år har det vært klart at den anerkjente samiske kunstneren og poeten Synnøve Persen skal bidra til markeringen av grunnlovsjubileet med utstillingen «Terra incognita». De siste 2-3 årene har multikunstneren arbeidet med utstillingen.

– Symbolikk i valget av Persen

– Utstillingen er ingen illustrasjon til Grunnloven, jeg holder meg til det abstrakt-poetiske landskapet, som er opptil den som opplever kunsten å tolke, sier Persen i en pressemelding.

Sametingspresident Aili Keskitalo skal åpne utstillingen.

– Jeg tenker det er stor symbolikk i valget av Synnøve Persen til denne markeringen, og jeg tror hennes perspektiv på Grunnloven er utfordrende og spennende å oppleve, sier Keskitalo i pressemeldingen.

Synnøve Persen har vært og er en samfunnsengasjert kunstner. Hun var aktiv under Alta-kampen, og høyst sentral da kunstnerkollektivet i Mazi ble opprettet på 80-tallet. Persen har også vært en pådriver for samiske kunstnerorganisasjoner, og har i tillegg til sin egen kunstneriske virksomhet brukt organisasjoner til å synliggjøre samiske saker.

– Viktig markering

Riddu Riđđus festivalsjef Kirsti Lervoll er stolt over at festivalen har premiere på utstillingen.

– At vår alles store čsv-forbilde lager avtrykk og er den som gjennom utstillingen markerer Grunnlovsjubileet på festivalen er virkelig stort for oss. Om personlig betydning av Grunnloven sier Persen at ”Grunnloven er en helt grunnleggende rettighet for henne, i likhet med alle de som er innbyggere i dette landet.” Hun sier også at Grunnloven berører oss som mennesker i aller høyeste grad.

Samer var ikke nevnt i Grunnloven av 1814, og først i 1906 ble den første same, Isak Saba valgt inn på Stortinget. Prosessene som ledet til den første betydningsfulle endring i Grunnloven for samers del, kom først da Stortinget i 1988 tilføyde den såkalte «sameparagrafen», Grunnloven §110a,

Grunnlovens § 110 a er en overordnet rettsregel som retter seg mot statens myndigheter og pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Årets Riddu Riđđu-festival arrangeres fra 9. til 14. juli 2014 i Kåfjord i Troms. Bestillingsutstillingen presenteres i samarbeid med Samtidsmuseet for nordlige folk ved Senter for nordlige folk.

Foto av Synnøve Persens kunstverk ”Uten tittel II”

Foto av Synnøve Persens kunstverk ”Uten tittel II”

Foto: Marvin Pope

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP