Hopp til innhold

Teaterstykke fremstiller samisk ikon som svak i forbindelse med Alta-aksjonene

Den nye forestillingen til Beaivváš teater «Ellos eatnu – nullpunkt» aktualiserer tidligere sametingspresident Ole Henrik Maggas rolle under Alta-konflikten.

IKKE SAMISK HELT: Niillas Aslaksen Somby ser på hvordan Ole Henrik Magga fremstilles i Per Lars Tonstad sin bok «Ole Henrik Magga- kamp og kompromiss» (2020).

IKKE SAMISK HELT: Niillas Aslaksen Somby ser på hvordan Ole Henrik Magga fremstilles i Per Lars Tonstad sin bok «Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss» (2020).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I stykket kommer det frem at den daværende lederen av Norske Samers Riksforbund (NSR), Ole Henrik Magga, ved to anledninger nektet å komme med støtteerklæring til samene som sultestreiket utenfor Stortinget.

Ole Henrik Magga

INGEN STØTTE: Tidligere NSR-leder Ole Henrik Magga nektet var bekymret for de sultestreikende samenes liv og helse.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg kan ikke ta ansvar for deres handlinger, uttalte Magga. Det skjedde både i forbindelse med sultstreiken i 1979, og den i 1981.

Tidligere sameaktivist Niillas Aslaksen Somby (73) mener at Magga (74) er en helt og et ikon for nordmenn, men ikke for samene.

– Magga og NSR var svake eller konfliktsky. Derfor oppnådde ikke det samiske folk å få de rettighetene vi har krav på, hevder Somby.

Den første sultestreiken foran stortinget skjedde 8.-15. oktober 1979. Den ble avsluttet da Stortinget bestemte at arbeidet på anleggsveien i Stilla ikke skulle fortsette før de hadde behandlet en ny melding.

Den første sultestreiken foran stortinget skjedde 8.-15. oktober 1979. Den ble avsluttet da Stortinget bestemte at arbeidet på anleggsveien i Stilla ikke skulle fortsette før de hadde behandlet en ny melding.

Foto: Bernt Eide / Samfoto/NTB

Magga er ikke enig i denne forståelsen av det som skjedde.

– Jeg støttet de sultestreikendes krav. De startet imidlertid sultestreiken 30 minutter etter å ha gitt meg beskjed om det. Jeg hadde prøvd å konferere med dem om dette, men det ønsket de ikke, forklarer Magga.

– Kunne ikke ta personlig ansvar

Niillas Aslaksen Somby deltok i sultestreiken i Oslo i 1979. Han var også med på sprengningsforsøket av ei bru i Alta i 1982.

Han er en av tre tidsvitner som Det samiske nasjonalteateret Beaivváš har intervjuet for å kunne skrive manus til «Ellos eatnu – nullpunkt».

Fortellingen i dokudramaet fortelles fra tidsvitnenes ståsted.

Egil Keskitalo, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Nils Henrik Buljo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Ellos eatnu

AKTUELT STYKKE: Egil Keskitalo, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Nils Henrik Buljo og Iŋgor Ántte Áilu Gaup spiller i «Ellos eatnu - nullpunkt».

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš samiske nasjonalteater

– Vi som sultestreiket følte ingen støtte fra NSR eller Magga. De prøvde i stedet å hysse på oss, mener Somby.

Magga mener at det ble umulig å stå bak de sultestreikende slik det hele utartet seg.

– De sultestreikende sa at de ville omså sulte seg til døde. Dette kunne ikke jeg ta personlig ansvar for. Det kunne ikke samiske organisasjoner heller gjøre, forklarer Magga.

– Alt skjedde så fort

Alta-aksjonene er de mest dramatiske hendelsene i moderne samisk historie.

I stykket kommer det frem at høsten 1979 ga regjeringen i all hemmelighet ordre om å sette inn soldater mot demonstrantene.

Daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg (Ap) trakk tilbake ordren bare timer før soldatene var klare til avmarsj.

Thorvald Stoltenberg

STOPPET SOLDATENE: Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg stoppet bruken av norske soldater mot samiske demonstranter.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Somby mener at daværende statsminister Odvar Nordli (Ap), på grunn av sultestreiken, var villig til å godta samenes rettighetskrav.

Det at Magga hysset på de sultestreikende, skal etter sameaktivistens forståelse ha ført til at regjeringen kunne gå med på langt mildere krav.

– Jeg hysset ikke på de sultestreikende. Jeg var og snakket med de som sultestreiket. Jeg fikk imidlertid ikke mulighet til å planlegge aksjonen deres fordi alt skjedde så fort, forklarer Magga.

Magga forteller at hverken NSR eller Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) rakk å styrebehandle planene om sultestreik.

– Skuffet det samiske folket

Somby sier at Maggas måte å takle denne situasjonen på var typisk for samene på den tid.

– Samene skulle være så underdanige, spesielt mot nordmenn. Derfor fikk vi ikke til noen god avtale med den norske stat, påpeker Somby.

Han mener at det samiske folk straffes for det den dag i dag.

– Landområdene våre ligger åpent for inngrep, sier han, og minner om hvor lett vindkraft, gruvedrift, el-ledninger og forsøpling av fjorder kan skje uten at samene kan gjøre noe for å stoppe det.

Ole Henrik Magga snakker til mann kledd i rød anorakk. Reporter og kvinne i bakgrunnen.

I 1994 begynte en gruvegigant mineralutvinning i Karasjok uten at befolkningen visste noe om dette. Men sametingspresidenten grep til makta og stoppet det hele.

– Vi har virkelig stått på for samiske rettigheter. Det er NSR og NRL som fikk i gang utredningene av samiske rettigheter. Jeg har personlig vært ute på fjellet for å stoppe gruveplaner. Derfor forstår jeg ikke denne kritikken. Vi har ikke gitt fra oss noe, men har fulgt demokratiske spilleregler, forklarer Magga.

Niillas Aslaksen Somby, kommer du noen gang til å tilgi Magga for det han har gjort, eller som du mener han ikke har gjort?

– Jeg har ikke noe behov for å tilgi Ole Henrik Magga. Han skuffet det samiske folket og ikke meg personlig, svarer Somby som syns det er modig gjort av Beaivváš å ta dette med i stykket.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.