Hopp til innhold

Teaterstykke fremstiller samisk ikon som svak i forbindelse med Alta-aksjonene

Den nye forestillingen til Beaivváš teater «Ellos eatnu – nullpunkt» aktualiserer tidligere sametingspresident Ole Henrik Maggas rolle under Alta-konflikten.

IKKE SAMISK HELT: Niillas Aslaksen Somby ser på hvordan Ole Henrik Magga fremstilles i Per Lars Tonstad sin bok «Ole Henrik Magga- kamp og kompromiss» (2020).

IKKE SAMISK HELT: Niillas Aslaksen Somby ser på hvordan Ole Henrik Magga fremstilles i Per Lars Tonstad sin bok «Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss» (2020).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I stykket kommer det frem at den daværende lederen av Norske Samers Riksforbund (NSR), Ole Henrik Magga, ved to anledninger nektet å komme med støtteerklæring til samene som sultestreiket utenfor Stortinget.

Ole Henrik Magga

INGEN STØTTE: Tidligere NSR-leder Ole Henrik Magga nektet var bekymret for de sultestreikende samenes liv og helse.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg kan ikke ta ansvar for deres handlinger, uttalte Magga. Det skjedde både i forbindelse med sultstreiken i 1979, og den i 1981.

Tidligere sameaktivist Niillas Aslaksen Somby (73) mener at Magga (74) er en helt og et ikon for nordmenn, men ikke for samene.

– Magga og NSR var svake eller konfliktsky. Derfor oppnådde ikke det samiske folk å få de rettighetene vi har krav på, hevder Somby.

Den første sultestreiken foran stortinget skjedde 8.-15. oktober 1979. Den ble avsluttet da Stortinget bestemte at arbeidet på anleggsveien i Stilla ikke skulle fortsette før de hadde behandlet en ny melding.

Den første sultestreiken foran stortinget skjedde 8.-15. oktober 1979. Den ble avsluttet da Stortinget bestemte at arbeidet på anleggsveien i Stilla ikke skulle fortsette før de hadde behandlet en ny melding.

Foto: Bernt Eide / Samfoto/NTB

Magga er ikke enig i denne forståelsen av det som skjedde.

– Jeg støttet de sultestreikendes krav. De startet imidlertid sultestreiken 30 minutter etter å ha gitt meg beskjed om det. Jeg hadde prøvd å konferere med dem om dette, men det ønsket de ikke, forklarer Magga.

– Kunne ikke ta personlig ansvar

Niillas Aslaksen Somby deltok i sultestreiken i Oslo i 1979. Han var også med på sprengningsforsøket av ei bru i Alta i 1982.

Han er en av tre tidsvitner som Det samiske nasjonalteateret Beaivváš har intervjuet for å kunne skrive manus til «Ellos eatnu – nullpunkt».

Fortellingen i dokudramaet fortelles fra tidsvitnenes ståsted.

Egil Keskitalo, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Nils Henrik Buljo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Ellos eatnu

AKTUELT STYKKE: Egil Keskitalo, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Nils Henrik Buljo og Iŋgor Ántte Áilu Gaup spiller i «Ellos eatnu - nullpunkt».

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš samiske nasjonalteater

– Vi som sultestreiket følte ingen støtte fra NSR eller Magga. De prøvde i stedet å hysse på oss, mener Somby.

Magga mener at det ble umulig å stå bak de sultestreikende slik det hele utartet seg.

– De sultestreikende sa at de ville omså sulte seg til døde. Dette kunne ikke jeg ta personlig ansvar for. Det kunne ikke samiske organisasjoner heller gjøre, forklarer Magga.

– Alt skjedde så fort

Alta-aksjonene er de mest dramatiske hendelsene i moderne samisk historie.

I stykket kommer det frem at høsten 1979 ga regjeringen i all hemmelighet ordre om å sette inn soldater mot demonstrantene.

Daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg (Ap) trakk tilbake ordren bare timer før soldatene var klare til avmarsj.

Thorvald Stoltenberg

STOPPET SOLDATENE: Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg stoppet bruken av norske soldater mot samiske demonstranter.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Somby mener at daværende statsminister Odvar Nordli (Ap), på grunn av sultestreiken, var villig til å godta samenes rettighetskrav.

Det at Magga hysset på de sultestreikende, skal etter sameaktivistens forståelse ha ført til at regjeringen kunne gå med på langt mildere krav.

– Jeg hysset ikke på de sultestreikende. Jeg var og snakket med de som sultestreiket. Jeg fikk imidlertid ikke mulighet til å planlegge aksjonen deres fordi alt skjedde så fort, forklarer Magga.

Magga forteller at hverken NSR eller Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) rakk å styrebehandle planene om sultestreik.

– Skuffet det samiske folket

Somby sier at Maggas måte å takle denne situasjonen på var typisk for samene på den tid.

– Samene skulle være så underdanige, spesielt mot nordmenn. Derfor fikk vi ikke til noen god avtale med den norske stat, påpeker Somby.

Han mener at det samiske folk straffes for det den dag i dag.

– Landområdene våre ligger åpent for inngrep, sier han, og minner om hvor lett vindkraft, gruvedrift, el-ledninger og forsøpling av fjorder kan skje uten at samene kan gjøre noe for å stoppe det.

Ole Henrik Magga snakker til mann kledd i rød anorakk. Reporter og kvinne i bakgrunnen.

I 1994 begynte en gruvegigant mineralutvinning i Karasjok uten at befolkningen visste noe om dette. Men sametingspresidenten grep til makta og stoppet det hele.

– Vi har virkelig stått på for samiske rettigheter. Det er NSR og NRL som fikk i gang utredningene av samiske rettigheter. Jeg har personlig vært ute på fjellet for å stoppe gruveplaner. Derfor forstår jeg ikke denne kritikken. Vi har ikke gitt fra oss noe, men har fulgt demokratiske spilleregler, forklarer Magga.

Niillas Aslaksen Somby, kommer du noen gang til å tilgi Magga for det han har gjort, eller som du mener han ikke har gjort?

– Jeg har ikke noe behov for å tilgi Ole Henrik Magga. Han skuffet det samiske folket og ikke meg personlig, svarer Somby som syns det er modig gjort av Beaivváš å ta dette med i stykket.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK