I stykket kommer det frem at den daværende lederen av Norske Samers Riksforbund (NSR), Ole Henrik Magga, ved to anledninger nektet å komme med støtteerklæring til samene som sultestreiket utenfor Stortinget.
– Jeg kan ikke ta ansvar for deres handlinger, uttalte Magga. Det skjedde både i forbindelse med sultstreiken i 1979, og den i 1981.
Tidligere sameaktivist Niillas Aslaksen Somby (73) mener at Magga (74) er en helt og et ikon for nordmenn, men ikke for samene.
– Magga og NSR var svake eller konfliktsky. Derfor oppnådde ikke det samiske folk å få de rettighetene vi har krav på, hevder Somby.
Magga er ikke enig i denne forståelsen av det som skjedde.
– Jeg støttet de sultestreikendes krav. De startet imidlertid sultestreiken 30 minutter etter å ha gitt meg beskjed om det. Jeg hadde prøvd å konferere med dem om dette, men det ønsket de ikke, forklarer Magga.
– Kunne ikke ta personlig ansvar
Niillas Aslaksen Somby deltok i sultestreiken i Oslo i 1979. Han var også med på sprengningsforsøket av ei bru i Alta i 1982.
Han er en av tre tidsvitner som Det samiske nasjonalteateret Beaivváš har intervjuet for å kunne skrive manus til «Ellos eatnu – nullpunkt».
Fortellingen i dokudramaet fortelles fra tidsvitnenes ståsted.
– Vi som sultestreiket følte ingen støtte fra NSR eller Magga. De prøvde i stedet å hysse på oss, mener Somby.
Magga mener at det ble umulig å stå bak de sultestreikende slik det hele utartet seg.
– De sultestreikende sa at de ville omså sulte seg til døde. Dette kunne ikke jeg ta personlig ansvar for. Det kunne ikke samiske organisasjoner heller gjøre, forklarer Magga.
– Alt skjedde så fort
Alta-aksjonene er de mest dramatiske hendelsene i moderne samisk historie.
I stykket kommer det frem at høsten 1979 ga regjeringen i all hemmelighet ordre om å sette inn soldater mot demonstrantene.
Daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg (Ap) trakk tilbake ordren bare timer før soldatene var klare til avmarsj.
Somby mener at daværende statsminister Odvar Nordli (Ap), på grunn av sultestreiken, var villig til å godta samenes rettighetskrav.
Det at Magga hysset på de sultestreikende, skal etter sameaktivistens forståelse ha ført til at regjeringen kunne gå med på langt mildere krav.
– Jeg hysset ikke på de sultestreikende. Jeg var og snakket med de som sultestreiket. Jeg fikk imidlertid ikke mulighet til å planlegge aksjonen deres fordi alt skjedde så fort, forklarer Magga.
Magga forteller at hverken NSR eller Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) rakk å styrebehandle planene om sultestreik.
– Skuffet det samiske folket
Somby sier at Maggas måte å takle denne situasjonen på var typisk for samene på den tid.
– Samene skulle være så underdanige, spesielt mot nordmenn. Derfor fikk vi ikke til noen god avtale med den norske stat, påpeker Somby.
Han mener at det samiske folk straffes for det den dag i dag.
– Landområdene våre ligger åpent for inngrep, sier han, og minner om hvor lett vindkraft, gruvedrift, el-ledninger og forsøpling av fjorder kan skje uten at samene kan gjøre noe for å stoppe det.
– Vi har virkelig stått på for samiske rettigheter. Det er NSR og NRL som fikk i gang utredningene av samiske rettigheter. Jeg har personlig vært ute på fjellet for å stoppe gruveplaner. Derfor forstår jeg ikke denne kritikken. Vi har ikke gitt fra oss noe, men har fulgt demokratiske spilleregler, forklarer Magga.
- Les også:
Niillas Aslaksen Somby, kommer du noen gang til å tilgi Magga for det han har gjort, eller som du mener han ikke har gjort?
– Jeg har ikke noe behov for å tilgi Ole Henrik Magga. Han skuffet det samiske folket og ikke meg personlig, svarer Somby som syns det er modig gjort av Beaivváš å ta dette med i stykket.