Hopp til innhold

– Dårlig økonomi kan undergrave språkarbeid

Norske Samers Riksforbund (NSR) er bekymret for at kommunenes disposisjoner kan undergrave hele ordningen med tospråklighetsmidler.

Aili Keskitalo
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametinget tildeler årlig tospråklighetsmidler til samiske kommuner for å sikre samene et tospråklig tjenestetilbud.

GULDAL: – Gielddat bilidit giellaortnega

– Samer skal kunne bruke samisk språk i møtet med kommuner innenfor forvaltningsområdet, og tospråklighetsmidlene skal sikre dette, uttaler opposisjonslederen på Sametinget Aili Keskitalo (NSR).

Skuffet over enkelte kommuner

NSR er skuffet over å høre at enkelte kommuner på grunn av dårlig kommuneøkonomi kan ha benyttet midlene på en måte som er vanskelig å forsvare.

– Dette kan undergrave hele ordningen med kompensasjon for tospråklighetsutgifter, advarer Keskitalo.

– Evaluering må utsettes

Keskitalo viser til at Sametinget har innført regnskapskrav for kommunene i 2007, nettopp for å sikre at midlene støtter opp om formålet, og for å gjøre det enklere å gjennomføre en planlagt evaluering av tilskuddsordningen.

NSR mener at den planlagte evalueringen om mulig må skyves framover i tid.

– Tospråklighetsmidlene har vært gitt som rammeoverføringer med stor grad av tillit til kommunenes forpliktelser i henhold til sameloven og til kommunenes kompetanse om behovet blant egne innbyggere. Kommunen har selv besluttet å høre til det samiske språkforvaltningsområdet

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK