Hopp til innhold

Nye samiske åndelige salmer

Sara Marit A. Gaup er nå klar med sin andre cd-utgivelse “Vuoiŋŋaláš lávlagat II".

Sara Marit A. Gaup

Sara Marit A. Gaup med den nye plata si.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I likhet med hennes første utgivelse “Vuoiŋŋaláš lávlagat” er også her salmene hentet fra en samling sanger fra begynnelsen av 1900-tallet, som i dag brukes av alle læstadianske menigheter.

– Sara Marit kom med en forespørsel, og jeg syntes det var en god idè. Jeg synes det ble veldig fint. Hun synger salmene på en tradisjonell måte, slik det synges i samiske menigheter, forklarer produsent Bernt Mikkel Haglund i plateselskapet Rieban.

– Ta vare på salmene

– Det er viktig å ta vare på melodiene i disse gamle salmene. De holder på å gå i glemmeboken, sier Sara Marit A. Gaup.

Sara Marit A. Gaup - Vuoiŋŋalaš lávlagat II
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun sier at salmene er en viktig kulturskatt for det samiske samfunnet, med et viktig budskap.

– Jeg frykter ikke at joiken skal forsvinne, men salmene kan gjøre det hvis ingen tar vare på dem, sier hun.

Sara Marit A. Gaup kommer fra Kautokeino og har en allsidig bakgrunn.

Hun var skuespiller i ”Veiviseren” i 1987 - 20 år gammel. Hun har hatt flere teateroppdrag - og ikke minst oversatt og arbeidet med salmer for Samisk kirkeråd.

Korte nyheter

  • Fievrridedje beare ollu guliid riikkarájá rastá

    Guovdageainnu duollodoaimmahus lea ikte bissehan mátkkošteddjiid geat ledje jođus Norggas Supmii. Mielde sis ledje 550 kilo menddo ollu guolit, danne sáhkkohalle sii 112 900 ruvnnu ovddas, dieđihit politiijat.

  • Ny rapport viser at språket i reindrifta har blitt dårligere

    Sametinget gir ut årlig en rapport om situasjonen for samisk språk i Sverige. Hvilke tiltak som er gjort og
    hvordan språkene utvikler seg. Språkrapporten viser at reindrifta ikke lenger er den sterke språkarenaen slik den var tidligere.

    Dette bekrefter reindriftutøver og leder i Semisjaur-Njarg fjellsameby i Sverige Anders Erling Fjällås.

    – Da jeg var barn, var det mest samisk man hørte på fjellet, men nå er det svensk. Og jeg er ikke så gammel, det er nok 30-40 år som har gått. Nå prates det svensk ispedd samiske ord. Man hører enkelte ord, men ikke språket. De som snakker språket blir bare eldre og eldre. Det er noen unge som har begynt å lære seg pitesamisk. Men det er veldig få i dag som snakker pitesamisk.

    To som jobber for å bevare samiske språk, mener situasjonen er alvorlig.

    – Det er en alvorlig situasjon fordi reindriften ikke lenger er en språkbærer. De naturlige ordene fins i naturen. Det er der samisk språk lever og hvor vi bygger under det samiske. Jeg syns situasjonen er alvorlig, sier leder i Giellagáldu Per-Eric Kuoljok.

    – Det viser hvordan språksituasjonen er i det samiske samfunnet. Stadig færre kan lese, skrive og snakke samisk. Vi må finne nye arenaer, sier ordfører i svenske Sametingets språknemnd Ulla-Karin Sarri.

  • Støre: – Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål

    Regjeringen planlegger å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Den planlagte 420kw-linjen går blant
    annet gjennom Fálá reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark.

    Distriktets leder Áslat Ánte Sara sier dette vil ha store konsekvenser for dem.

    – Fálá har allerede mistet mye arealer, vi har ikke råd til å miste mer. Vi trenger land hvis vi skal overleve i fremtiden, sier Sara.

    Kraftutbyggingsplanene i Vest-Finnmark bekymrer sametingspresident Muotka. Hun frykter at det kan skje nye Fosen-lignende menneskerettighetsbrudd i reinbeitedistriktene Fálá og Fiettar.

    I går møttes statsminister Jonas Gahr Støre og sametigspresident Silje Karine Muotka i et uformelt lunsjmøte. Temaet var oppfølgingen av Fosen-saken og hvordan man i fremtiden skal unngå å bryte menneskerettighetene.

    Støre garanterte under møtet at han skal gjøre alt for å unngå at samenes menneskerettigheter brytes i fremtiden.

    – Jeg er fornøyd med at statsministeren bekrefter at man gjør alt for å forebygge menneskerettighetsbrudd. Det er veldig viktig og jeg tror at det er et stort og nødvendig skritt i kjølvannet av Fosen-saken, sier Muotka.

    Leder i Fálá reinbeitedistrikt synes Støres løftet er bra, men han tror ikke helt på det.

    – Det er jo kjempe bra hvis det holdes at det ikke vil skje flere menneskerettighetsbrudd i reindriftsområder. Det ville gi trygghet for reindrifta. Men jeg vet ikke om man skal tro på det. Man må bare vente og se hvordan det blir i fremtiden.

    Statministeren sier til NRK at det var et godt og nyttig møte.

    – Vi hadde et godt og nyttig møte der vi diskuterte flere saker. Både sametingspresidenten og jeg er opptatt av at vi må styrke tilliten mellom myndighetene og den samiske befolkningen. Jeg forsikret at jeg, og regjeringen, skal gjøre alt vi kan for å unngå framtidige menneskerettighetsbrudd. Det er viktig å ta lærdom av Fosen-saken, sier Støre.

    Og når det kommer til regjeringens kraftutbyggingsplaner er det kommet mange tiltak som skal ivareta samiske interesser, forteller han.

    – Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi inneholder mange tiltak som skal sørge for å ivareta reindriftens interesser i kraftutbyggingssaker. Når Energidepartementet eller NVE skal behandle konkrete saker om nytt kraftnett eller ny kraftproduksjon i Finnmark, vil de skaffe seg kunnskap om samiske interesser og sørge for grundige konsultasjoner. Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål ved konsesjonsbehandling i samiske reinbeiteområder, sier Støre.