WWF: Dette er de beste og verste vindkraftverkene

I en ny rapport har miljøorganisasjonen WWF rangert norske vindkraftverk ut fra hvilke skader de påfører naturen.

Det er Norsk institutt for naturforskning (Nina) som har gjennomgått alle vindkraftverkene på bestilling fra WWF:

Over 70 prosent av disse er bygd eller skal bygges i områder der de er i konflikt med viktige naturverdier, ifølge rapporten.

– Kunnskap om naturen må få større plass i beslutningene. Vi må sørge for å bygge opp fornybar energi som gir minst mulig skade, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.

Vil ha vindkraft langs motorveiene

Blant alle tillatelser som er gitt for vindkraftverk i Norge, er det kun fem som får grønt lys i rapporten:

Dalbygda, som troner øverst på listen, ligger nær infrastruktur, og overlapper ikke med urørt natur.

– Vi vil ha vindkraft for eksempel langs motorveier, der naturen allerede er forringet. Vi må se på andre områder for vindkraft enn det vi tradisjonelt har gjort, sier Andaur.

– Setter WWF for strenge kriterier?

– Nei, de er satt for å ta vare på naturen vi har i Norge, sier Andaur.

– Blåser det nok?

Professor Vigdis Vandvik (UiB) bidrar faglig i det internasjonale Naturpanelet. Hun mener kriteriene er milde.

– Rapporten viser at vindkraftområdene treffer med kirurgisk presisjon på verdifull natur, og det gjør de på grunn av konsesjonssystemet, sier Vandvik.

Anlegg som «bare» ødelegger hverdagsnatur kan få «klar kyst» fra dette systemet, selv om den også er viktig, påpeker Vandvik.

– Vi må lage et kart over alle områder der vindkraft sannsynligvis ikke vil gjøre skade, og spørre: Blåser det nok her?

– Vi må tenke flerbruk av arealene, ikke ytterligere nedbygging, sier Vandvik.

Foruten de fem anleggene, bryter alle de øvrige vindkraftverkene med ett eller flere av kriteriene de er målt på i rapporten:

Norsk vindkraftforening: – Ting kan gjøres bedre

– Vi må greie å ta vare på naturen og få ned utslippene samtidig, sier Andaur i WWF. Hun håper rapporten kan ta vindkraft-debatten et steg videre.

Norsk vindkraftforening (Norwea) har ikke rukket å sette seg inn i rapporten og vil ikke kommentere enkeltprosjekter.

– Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at naturen har vært sviktet. Natur er og har vært et viktig hensyn for konsesjonsmyndighetene, og bak prosjektene som nevnes ligger omfattende prosesser og helhetsvurderinger, sier administrerende direktør Øyvind Isachsen.

– Likevel er vi enige med WWF i at ting kan gjøres bedre. Bransjen ønsker konsesjonsreform velkommen og vil selv bidra til å få ned miljøavtrykket. Vi oppfatter WWFs prinsipper mest som et innspill til hvordan vi kan ivareta miljø bedre i fremtiden.

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) tildeler vindkraftkonsesjoner i Norge og ønsker ikke å kommentere rapporten. De viser til at Stortinget i desember skal vurdere foreslåtte endringer i den norske konsesjonsordningen.

Nå er det midlertidig stans i utdelingen av tillatelser for vindkraft i Norge.