Hopp til innhold

Habilitetskrangel på Sametinget

Ap beskylder NSRs sametingsrepresentant for inhabilitet, mens NSR hevder at Aps representant er det.

Sametinget
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Synnøve Solbakken-Härkönen

Synnøve Solbakken-Härkönen (NSR).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Habilitets spørsmålene preger igjen Sametinget. Under siste komitèmøtene ble NSRs Synnøve Solbakken-Härkönens rolle som sametingsrepresentant og forlagsdirektør diskutert.

Forlagsdirektør

Synnøve Solbakken-Härkönen er leder av Sametingets komitè for oppvekst og utdanning, hun er forlagsdirektør i det samiske forlaget Davvi Girji.

Under behandling av økning til læremiddelutvikling, ville Solbakken Härkönen ha en vurdering om hun var inhabil, men møtelederskapet i Sametinget vurdert at hun kunne utføre sin embetsplikt.

HØR:Per-Ivar Henriksen

Per Ivar Henriksen

Per Ivar Henriksen (Ap).

Foto: Sametinget/Kenneth Hætta

På begge sider

Arbeiderpartiets representant, Per-Ivar Henriksen vil nå be kontrollkomiteen undersøke om Solbakken-Härkönen var inhabil eller ikke.

– Vi i Aps gruppe ber kontrollkomiteen vurdere møtelederskapets beslutning og vi mener at sånne situasjoner kan gå på Sametingets troverdighet, sier Henriksen.

Han sier videre at også møtelederskap og Sametingets jurister kan ta feil og derfor er det best for alle parter at kontrollkomiteen nå ser på saken.

Aps representant

Leder av Sametingets Plan og finanskomiteens leder, Roger Pedersen (NSR), mener at Aps representant Magnhild Mathisen også burde vært inhabil i behandlingen av revidert budsjett.

Roger Pedersen

Roger Pedersen (NSR).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Mathisen er ansatt sekretær i Sami Duodji og hun deltar i behandling av midler til duodji organisasjoner og derfor burde hun vurdert sin habilitet, sier Pedersen.

HØR: Roger Pedersen

Rystet

Pedersen sier han er rystet over at Aps gruppe nå tviler på kompetansen til Sametingets administrasjon og jurister.

– Med dette kravet fra Ap så tviler de på at vår administrasjon har kompetanse til å vurdere de regler som vi selv har vedtatt, sier Roger Pedersen.

Korte nyheter

  • NAV: Buozalmasjávkan lassána psyhkalaš gillámušaid geažil

    Les på norsk.

    Ođđa logut NAV:as čájehit ahte doavttirdieđihuvvon jávkan psyhkalaš gillámušaid geažil lassánii vuosttáš oasis 2024:is. Erenoamážiid nuoraid gaskkas, 30 proseantta 25-29 jahkásaččaid jávkamis lea psyhkalaš gillámušaid geažil.

    – Buozalmasjávkan psyhkalaš gillámušaid geažil lea veahážiid mielde lassánan 2005 rájes, muhto daid maŋemus jagiid mii leat oaidnán stuora lassáneami. 2019:i rájes lea buozalmasjávkan psyhkalaš gillámušaiguin lassánan 44 proseanttain, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Dat lea maid diagnosajoavku mas buozalmasjávkan gaskamearálaččat bistá guhkimus, ja lassáneapmi olbmuin dain buozalmasjávkandiagnosain váikkuha danin buohcanjávkamii olu ja guhkes áigái.

    Finnmárkkus lea buozalmasjávkan 7,3 proseanta, mii lea nubbin alimus buozalmasjávkan riikkas, maŋŋel Østfolda. Romsa juogada goalmmát saji Nordlánddain.

    Muđui riikkas lea buozalmasjávkan 6,2 proseanta.

  • Nav: Sykefravær grunnet psykiske lidelser øker

    Nye tall fra Nav viser at legemeldte fravær med psykiske lidelser økte i første del av 2024. Spesielt blant de unge, hvor 30 prosent av fraværet til 25-29 åringene skyldes psykiske lidelser.

    – Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2005, men de siste årene har vi sett en brattere stigning. Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, sier sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

    Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst gjennomsnittlig varighet, og økning i antall personer med disse sykefraværsdiagnosene påvirker derfor sykefraværet i lang tid og i stor grad.

  • ÁDI: Alimus iešsorbmenlohku 1988 rájes

    Les på norsk.

    Jápminlogut iešsorbmen-, alkohola- ja gárrenmirkkuid geažil lea hirbmadit lassánan diibmá.

    Dát boahtá ovdan Álbmotdearvvašvuođainstituhta (ÁDI) ođđa raporttas.

    2023:s registrerejuvvojedje 693 iešsorbmema, 70 eanet go 2022:is. Dušše 1988:s leat registrerejuvvon eanet iešsorbmemat.

    – Dat alla lohku 2023:is laktása dan trendii mii álggii ovdal pandemiija go iešsorbmenlogut lassánedje, dadjá ÁDI Jápmingártenregistara váldodoavttir Marianne Strøm.

    Leat eanet dievdoolbmot go nissonolbmot geat sorbmejit iežaset. Diibmá ledje 71 proseanta iešsoardimiin dievdduid gaskkas, nugo lea leamaš ovddit jagiid ge.

    Jápminlogut narkotihka geažil, maiddai gohčoduvvo badjel gierdanmeari, lea maid alla dásis. Jápminárkaregistara logut čájehit ahte 2023:s ledje 363 jápmima narkotihka geažil, mii lea alimus lohku 2021 rájes.