– Man kan si det på den måten at det ikke er så mange høydepunkter i denne talen, man husker ikke mye av det han trakk frem, utenom sommerens terrorhandlinger i Oslo og Utøya som var så tragiske, mener Aili Keskitalo.
NSR lederen mener hun hørte en oppgitt Sametingspresident.
– Mistet muligheten
Aili Keskitalo mener Olli ikke brukte den muligheten han hadde når talen blir vist både på TV, man kan høre den på radio og nett.
– Han kunne kommet med nyttårsløfter til det samiske folk, målsettinger, kanskje bruke talen til å lansere en ny politikk, men denne muligheten ble ikke utnyttet, mener Keskitalo.
– Virker oppgitt
Aili Keskitalo føler at hun hørte en oppgitt Sametingspresident.
– Når man trekker frem arbeidet mot å nedlegge grendeskoler, fiskeri- og reindriftspolitikk som saker man skal jobbe med, så er jo dette saker hvor man ikke kan påvirke så mye og reindrift en sak hvor de overkjørt av regjeringen.
– Bryr seg ikke
– Like før jul annonserte Sametingspresident Egil Olli at han ikke tar gjenvalg ved neste Sametingsvalg, kan det ha påvirket nyttårstalen?
– Det kan man jo spekulere i for om en politikker ikke vil fortsette, så kan jo de politiske ambisjonene ha blitt borte, sånn kan man jo også se på det, sier Keskitalo.
Lite om fiskeri
Aili Keskitalo føler også at Sametingspresidenten har gitt opp kampen for de sjøsamiske rettighetene.
– Alt det arbeidet som er gjort for at man skal sikre de sjøsamiske rettighetene og så nevner man bare at man håper regjeringen retter opp uretten som er gjort, så viser det oppgitthet, mener Keskitalo.
Olli er fornøyd
Sametingspresident Egil Olli mener det er mye man skulle ha nevnt i nyttårstalen, men med bergrenset taletid så må man prøve å få med mest mulig.
– Det var naturlig å trekke frem det samiske språket i talen, blant annet arbeidet for å bevare og utvikle språket, forklarer Olli.
Må jobbe for språket
Olli mener det har sett mørkt ut for det samiske språket og merker også at grendeskoler i samiske områder trues nedlagt.
– Ønsket er at man skal kunne utvikle det samiske språket og ikke true det, og etter at mange kommuner fikk et nytt styre sist høst, har man sett en større motstand mot det samiske, føler Olli, og ser flere utfordringer fremover.
