NRK forklarer: Hvorfor dumpe i sjøen fremfor på land?

Nussir har søkt om å få dumpe to millioner tonn restmasse årlig for en periode på inntil 30 år på havbunnen i Repparfjorden.

Gruvedrift i Kvalsund

NASJONALT LAKSEFJORD: Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, og skal bidra til å sikre den norske villaksen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

De to løsningene, dumpe i sjøen og på land, fører til forskjellige konsekvenser for miljøet. Uansett vil mye areal bli beslaglagt, hvor alt liv i området forsvinner så lenge dumping foregår.

Massene kan inneholde kjemikalier, og vil ofte bestå av kvarts, feltspat, glimmer, kalkmineraler og små mengder kobber- og nikkelsulfid.

1. Enkelt med fjorddeponi

Dumping i fjorden fremstår som en enkel løsning og er billigere. Dette kan gi fortrinn overfor utenlandsk gruvedrift.

Sjødeponiet vil bli åtte kvadratkilometer stort.

Torskefiske
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fjordfiske er viktig for matproduksjon og en bærebjelke for sjøsamiske samfunn. Den allerede utsatte næringen, vil bli enda mer presset.

2. Raskere reetablering av dyr og planter med sjødeponi

Det er risiko for at partikler spres i vannmassene og fare for livet i havet i deponiområdet. I tillegg kan det påvirke hvor fisken vandrer, gyter og vokser opp.

Erna Solberg og resten av den blågrønne regjeringen kommer ut på Slottsplassen

GRØNN SKIFTE: Regjeringen mener at verden trenger mer utvinning av kobber, og mener at dumping av restfall i fjorden vil være mest miljøvennlig.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

At livet i bunnen forsvinner, kan igjen få betydning for fjordens økosystem.

Reetablering av dyr og planter etter at dumpingen er over, vil som regel gå raskere ved dumping i sjøen enn på land. Økosystemet vil i begge tilfeller endres.

3. Sjødumping begrenser lekking av metall

Deponering av masser i sjø vil begrense lekking av metall på grunn av mindre tilgang til oksygen.

Natur og Ungdom demonstrerer mot utslipp i Repparfjord

LOVER ET HELVETE: Naturvernforbundet er ikke mot gruver, men mot gruver som forurenser fjorder og rammer samiske rettigheter, reindrift, fiskeri og andre naturbaserte næringer.

Foto: NRK

Finmalte gruverester kan imidlertid spres med strøm. Man er derfor avhengig av at deponiet er i et område med lite strøm og egnet terreng.

Det kan tilsettes kjemiske midler som vil bidra til at finkornet avfall vil klumpe seg, og dermed synke raskere. Miljødirektoratet fraråder dumping i fjorder hvis gruveavfallet inneholder kjemikalier som i utgangspunktet er giftige.

4. Dumping på land krever mer vedlikehold

Landdeponi fører til risiko for at støv blåses vekk og at metall lekker. Det kan være behov for å bygge en høy demning for å holde massene i landdeponiet, og som krever vedlikehold i all framtid og risiko for at demningene brister.

5. Større kostnader

Landdeponi er dyrere enn å dumpe i sjøen og vil gjøre gruvedrift mindre lønnsomt.

Reinflytting Nussir

FORTRENGER REINDRIFTA: Forbud mot sjødeponering vil medføre at alle avgangsmasser i fremtiden blir på land, og kan føre til konflikter med reindrifta og landbruket.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Landdeponi vil i ulik grad påvirke blant annet friluftsliv og fiske, biologisk mangfold, beiteareal og dyreferdsel.

Når deponiet er avsluttet kan det gå lang tid før det etableres nytt liv i området. Tidligere landdeponier fremstår som ørken i dag og forsøk på å få livet tilbake i områdene viser seg svært krevende.

6. Vanskelig valg

Konsekvensene av de to løsningene er ulike. Det er ifølge Miljødirektoratet ikke mulig på et generelt grunnlag å fastslå hvilken løsning som gir minst ulempe for miljøet.

Mens regjeringa har vedtatt sjødeponi i Kvalsund, så har Havforskningsinstituttet frarådet en slik løsning.

Se gjerne også denne videoen: