Hopp til innhold

NRK forklarer: Hvorfor dumpe i sjøen fremfor på land?

Nussir har søkt om å få dumpe to millioner tonn restmasse årlig for en periode på inntil 30 år på havbunnen i Repparfjorden.

Gruvedrift i Kvalsund

NASJONALT LAKSEFJORD: Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, og skal bidra til å sikre den norske villaksen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

De to løsningene, dumpe i sjøen og på land, fører til forskjellige konsekvenser for miljøet. Uansett vil mye areal bli beslaglagt, hvor alt liv i området forsvinner så lenge dumping foregår.

Massene kan inneholde kjemikalier, og vil ofte bestå av kvarts, feltspat, glimmer, kalkmineraler og små mengder kobber- og nikkelsulfid.

1. Enkelt med fjorddeponi

Dumping i fjorden fremstår som en enkel løsning og er billigere. Dette kan gi fortrinn overfor utenlandsk gruvedrift.

Sjødeponiet vil bli åtte kvadratkilometer stort.

Torskefiske
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fjordfiske er viktig for matproduksjon og en bærebjelke for sjøsamiske samfunn. Den allerede utsatte næringen, vil bli enda mer presset.

2. Raskere reetablering av dyr og planter med sjødeponi

Det er risiko for at partikler spres i vannmassene og fare for livet i havet i deponiområdet. I tillegg kan det påvirke hvor fisken vandrer, gyter og vokser opp.

Erna Solberg og resten av den blågrønne regjeringen kommer ut på Slottsplassen

GRØNN SKIFTE: Regjeringen mener at verden trenger mer utvinning av kobber, og mener at dumping av restfall i fjorden vil være mest miljøvennlig.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

At livet i bunnen forsvinner, kan igjen få betydning for fjordens økosystem.

Reetablering av dyr og planter etter at dumpingen er over, vil som regel gå raskere ved dumping i sjøen enn på land. Økosystemet vil i begge tilfeller endres.

3. Sjødumping begrenser lekking av metall

Deponering av masser i sjø vil begrense lekking av metall på grunn av mindre tilgang til oksygen.

Natur og Ungdom demonstrerer mot utslipp i Repparfjord

LOVER ET HELVETE: Naturvernforbundet er ikke mot gruver, men mot gruver som forurenser fjorder og rammer samiske rettigheter, reindrift, fiskeri og andre naturbaserte næringer.

Foto: NRK

Finmalte gruverester kan imidlertid spres med strøm. Man er derfor avhengig av at deponiet er i et område med lite strøm og egnet terreng.

Det kan tilsettes kjemiske midler som vil bidra til at finkornet avfall vil klumpe seg, og dermed synke raskere. Miljødirektoratet fraråder dumping i fjorder hvis gruveavfallet inneholder kjemikalier som i utgangspunktet er giftige.

4. Dumping på land krever mer vedlikehold

Landdeponi fører til risiko for at støv blåses vekk og at metall lekker. Det kan være behov for å bygge en høy demning for å holde massene i landdeponiet, og som krever vedlikehold i all framtid og risiko for at demningene brister.

5. Større kostnader

Landdeponi er dyrere enn å dumpe i sjøen og vil gjøre gruvedrift mindre lønnsomt.

Reinflytting Nussir

FORTRENGER REINDRIFTA: Forbud mot sjødeponering vil medføre at alle avgangsmasser i fremtiden blir på land, og kan føre til konflikter med reindrifta og landbruket.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Landdeponi vil i ulik grad påvirke blant annet friluftsliv og fiske, biologisk mangfold, beiteareal og dyreferdsel.

Når deponiet er avsluttet kan det gå lang tid før det etableres nytt liv i området. Tidligere landdeponier fremstår som ørken i dag og forsøk på å få livet tilbake i områdene viser seg svært krevende.

6. Vanskelig valg

Konsekvensene av de to løsningene er ulike. Det er ifølge Miljødirektoratet ikke mulig på et generelt grunnlag å fastslå hvilken løsning som gir minst ulempe for miljøet.

Mens regjeringa har vedtatt sjødeponi i Kvalsund, så har Havforskningsinstituttet frarådet en slik løsning.

Se gjerne også denne videoen:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK