De to løsningene, dumpe i sjøen og på land, fører til forskjellige konsekvenser for miljøet. Uansett vil mye areal bli beslaglagt, hvor alt liv i området forsvinner så lenge dumping foregår.
Massene kan inneholde kjemikalier, og vil ofte bestå av kvarts, feltspat, glimmer, kalkmineraler og små mengder kobber- og nikkelsulfid.
1. Enkelt med fjorddeponi
Dumping i fjorden fremstår som en enkel løsning og er billigere. Dette kan gi fortrinn overfor utenlandsk gruvedrift.
Sjødeponiet vil bli åtte kvadratkilometer stort.
Fjordfiske er viktig for matproduksjon og en bærebjelke for sjøsamiske samfunn. Den allerede utsatte næringen, vil bli enda mer presset.
2. Raskere reetablering av dyr og planter med sjødeponi
Det er risiko for at partikler spres i vannmassene og fare for livet i havet i deponiområdet. I tillegg kan det påvirke hvor fisken vandrer, gyter og vokser opp.
GRØNN SKIFTE: Regjeringen mener at verden trenger mer utvinning av kobber, og mener at dumping av restfall i fjorden vil være mest miljøvennlig.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKAt livet i bunnen forsvinner, kan igjen få betydning for fjordens økosystem.
Reetablering av dyr og planter etter at dumpingen er over, vil som regel gå raskere ved dumping i sjøen enn på land. Økosystemet vil i begge tilfeller endres.
3. Sjødumping begrenser lekking av metall
Deponering av masser i sjø vil begrense lekking av metall på grunn av mindre tilgang til oksygen.
LOVER ET HELVETE: Naturvernforbundet er ikke mot gruver, men mot gruver som forurenser fjorder og rammer samiske rettigheter, reindrift, fiskeri og andre naturbaserte næringer.
Foto: NRKFinmalte gruverester kan imidlertid spres med strøm. Man er derfor avhengig av at deponiet er i et område med lite strøm og egnet terreng.
Det kan tilsettes kjemiske midler som vil bidra til at finkornet avfall vil klumpe seg, og dermed synke raskere. Miljødirektoratet fraråder dumping i fjorder hvis gruveavfallet inneholder kjemikalier som i utgangspunktet er giftige.
4. Dumping på land krever mer vedlikehold
Landdeponi fører til risiko for at støv blåses vekk og at metall lekker. Det kan være behov for å bygge en høy demning for å holde massene i landdeponiet, og som krever vedlikehold i all framtid og risiko for at demningene brister.
5. Større kostnader
Landdeponi er dyrere enn å dumpe i sjøen og vil gjøre gruvedrift mindre lønnsomt.
FORTRENGER REINDRIFTA: Forbud mot sjødeponering vil medføre at alle avgangsmasser i fremtiden blir på land, og kan føre til konflikter med reindrifta og landbruket.
Foto: Jan Harald Tomassen / NRKLanddeponi vil i ulik grad påvirke blant annet friluftsliv og fiske, biologisk mangfold, beiteareal og dyreferdsel.
Når deponiet er avsluttet kan det gå lang tid før det etableres nytt liv i området. Tidligere landdeponier fremstår som ørken i dag og forsøk på å få livet tilbake i områdene viser seg svært krevende.
6. Vanskelig valg
Konsekvensene av de to løsningene er ulike. Det er ifølge Miljødirektoratet ikke mulig på et generelt grunnlag å fastslå hvilken løsning som gir minst ulempe for miljøet.
Mens regjeringa har vedtatt sjødeponi i Kvalsund, så har Havforskningsinstituttet frarådet en slik løsning.
- Les også:
- Les også:
Se gjerne også denne videoen:
