Hopp til innhold

Bures! Jeg er Biret Piera Bireha Jovnna

I boka får hans samiske bakgrunn forholdsvis bred plass, mens norske medier har unnlatt å nevne noe om hans etnisitet, hvilket han er skuffet over.

Jon Rønningen

Jon Rønningen er en tøff same. Det er kun fem personer i Norge som har klart det samme som han. Nemlig å vinne to OL-medaljer i en individuell øvelse. Han vant OL-gull i Seoul 1988 og OL i Barcelona 1992.

Foto: Erik Berglund / Aftenposten

Jon Rønningen forteller åpenhjertelig om sin tippoldefar Ole Nilsen Ravna (1841-1906), som var en av to samer som gikk sammen med den kjente polfareren Fridtjof Nansen over Grønland i 1888.

– Jeg er utrolig stolt over mine samiske røtter, sier Jon.

Selv om den dobbelte OL-mesteren er åpen om sin samiske identitet, så har norske medier unnlatt å skrive om Rønningens etnisitet.

I forbindelse med Rønningens bokutgivelse skrev riksavisen VG om OL-helten Jon Rønningen: – Planla dødelig dose med heroin , men nevnte ikke hans samiske identitet.

Dagbladet skrev om hans selvmordsforsøk og angsten , men ikke om hans røtter.

Ikke vanlig å spørre om etnisitet

NRK-journalisten Eskil Wie Furunes unnlot også å nevne om den samiske bakgrunnen til Jon Rønningen, da han skrev om bryterens kamp på utsiden av matta . Han forklarer unnlatelsen med at han ikke er så opptatt av etnisitet når han intervjuer folk.

– Jeg spurte ikke om det, men det burde jeg kanskje ha gjort, sier han.

Fikk polfarerens kjempekrefter

Jon Rønningen har vært på sin tippoldefars gravplass i Lakselv for en stund siden, og der så han en bauta hvor årstallet 1888 skinte.

– Da tenkte jeg for meg sjøl; Jasså! Var det du som gav meg den krafta. For det var nøyaktig hundre år etter at de gikk på isen, at jeg brøyt på OL i Seoul og vant gullet, sier Rønningen.

Jon Rønningen

Jon Rønning med hans bestefar Per Varsi, som i sin tid har hatt flere basketak med reinsdyr, enn andre menn.

Bryteren fra Tana i Finnmark er glad i historie, og han har et veldig avslappet forhold til identiteten sin.

– Jeg har alltid vært åpen om det i alle år og vært veldig stolt av det. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det. Det har bare vært helt naturlig for meg.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP