Hopp til innhold

200 år med historie billedgjort i vev

Hun fikk ideen om å veve Norgeshistorien i 2004. Nå reiser hun Norge rundt med historien fra 1814 til 2014. Alt laget i vev.

Anne Tidemand-Johannesen Møller

VEVSKUNSTNER: Anne Tidemand-Johannesen Møller fra Lillehammer.

Foto: Kolbjørn Norvang / NRK

Anne Tidemand-Johannesen Møller er en kunstner fra Lillehammer. Utstillingen hun nå reiser rundt med er bilder laget i vev. Det er to sek meter friser med Norges historie fra 1814 til 2014, samt 12 bilder av Norge fra nord til sør gjennom 12 måneder. Ideen kom til henne mens hun var på ferie.

Det startet med Unionsmarkeringen

– I 2004 var det veldig mye snakk om unionsmarkeringen, og da var det snakk om at det skulle skje så mye. Og når jeg da var på sommerferie fant jeg ut at det må jo kunne gå an å gjøre noe i vev. Dermed når ferien var over så satt jeg i gang å tegne, og lagde en frise fra 1905-2005, forteller Møller.

Da 2014 nærmet seg, fant hun ut at hun måtte forlenge historien. Da var det nemlig 200 årsjubileum for grunnloven. Hun ba om unntakstilstand i hjemmet og gjorde ferdig 1814 frisen på fire måneder.

Krever forarbeid

Det er ikke bare å sette seg foran veven og begynne når en skal veve bilder. Hun begynner med å tegne en speilvendt skisse, før hun setter i gang å veve.

Hun har også lest seg opp på en del historie for å kunne veve bildene.

– Det har vært veldig mye lesning, og veldig mange muligheter for hva man kunne ta med, for jeg kunne jo ikke veve 300 meter. Jeg måtte plukke ut noe som var litt gjenkjennbart og som ga litt mening, og som viste hvordan forholdene har vært.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fornorskning

FORNORSKNING: Bildet som med enkle virkemidler viser det Møller sier er en skamplett på norsk historie.

Foto: Kolbjørn Norvang / NRK

Den tunge delen

Når man skal lage noe fra historiske hendelser, kommer man gjerne over noe man ikke er så stolt over. Slik var det også for Møller. I en av frisene er det bilder av samer med en stor, svart X over. Det er et bilde av den behandlingen samene har fått gjennom historien.

– Ja, det tynger mitt hjerte at vi skal ha en slik skamplett i historien vår. Jeg håper at det kan rettes opp igjen, for det er en verdifull urbefolkning å ha med i landet vårt, slik at vi skal leve sammen i fred og fordragelighet, forteller Møller.

Norge gjennom ett år

Anne Tidemand-Johannesen Møller har også hatt et annet prosjekt mellom frisene. Hun har vevd 12 bilder av forskjellige regioner i Norge i løpet av ett kalender år. Hver region er knyttet til en måned, i tillegg til at de prøver å vise særtrekk fra religionen de er tatt ifra.

Hør Anne Tidemand-Johannesen Møller fortelle om prosjektet:

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP