Hopp til innhold

Urfolk var de beste skarpskytterne under første verdenskrig

Moderne skarpskyting oppsto midt i slagmarkene under første verdenskrig. De beste var soldater fra Canadas First Nations samfunn.

Slagmark under første verdenskrig

Bildet er en illustrasjon fra en slagmark i første verdenskrig. Innholdet i bildet har ikke direkte tilknytning til innholdet i artikkelen.

Foto: STRINGER / Afp

Fremst av skarpskytterne var korporal Francis Pegahmagabow, som ble kreditert med 378 drap i løpet av sine fire år i frontlinjene i Europa.

Historiske data viser at Canada hadde åtte av de tolv beste skarpskytterne fra alle land som er involvert i kampene.

– Av de åtte tilhører minst fem og sannsynligvis seks urfolk av noe slag - Metis, First Nations eller inuitter, sier Maj Jim McKillip, en historiker med canadiske styrker avdelingen for historie og kulturarv til surreyleader.com.

Mest dekorerte urfolkssoldat i canadisk historie

Pegahmagabow ble den mest kjente av dem. Han var Ojibway og var den høyest dekorerte urfolkssoldat i canadisk historie.

Han fikk utdelt «Military Medal» med to streker. Det er det samme som å få tildelt denne æresbevisningen tre ganger.

Pegahmagabow, som var fra Parry Island Indian Reserve i Ontario - nå kjent som Wasauksing First Nation - gjorde seg ikke bare bemerket som en speider og snikskytter, men under de blodige kampene i Europa tok han også dusinvis av fanger.

Han vervet seg i august 1914 og tjenestegjorde til slutten av krigen, da han kom hjem og ble en aktivist for sitt folk.

– Han var veldig ivrig, sier hans barnebarn, Theresa McInnes, i et telefonintervju.

– Jeg tror han ønsket å bevise at han duger. Han prøvde hele tiden å bli bedre. Han hadde stor besluttsomhet, forklarer McInnes.

Mens Pegahmagabow ble behandlet som en likeverdig i hæren, møtte han fordommer da han vendte tilbake til det sivile liv.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring