Hopp til innhold

Musken-folk mobiliserer

De er redd for at skolen, som er limet i den lille lulesamiske bygda i Hellemofjorden, skal bli nedlagt.

Musken skole
Foto: Harrieth Aira / NRK

I forrige uka ba derfor kommunedelsutvalget for Hellemofjorden om et møte med formannskapet i Tysfjord for å drøfte situasjonen for skolen og andre saker som er viktig for befolkningen i Musken.

Les også: Foreslår skolenedleggelse

Musken-folk protesterer

Tom Heggstad

Tom Heggstad, leder for kommunedelsutvalget for Hellemofjorden.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Tom Heggstad, leder for kommunedelsutvalget er bekymret.

- Blir skolen nedlagt er jeg redd for at det blir bare mer utflytting fra Musken. Skolen må bestå, sier han.

Også foreldrene er urolig for skolen. De har skrevet brev til Tysfjord kommune der de prostesterer mot planene om nedlegging av skolen. Foreldene påpeker at dette vil være negativt både for elevene og for hele bygda Musken.

"Vi vil ha trygghet for våre barn, vi vil at våre barn skal gå på skole i sitt nærmiljø og være en del av det. Det er ikke antall elever som teller, men det er skole og aktiviteter rundt det. Når det er elever på skolen, bor det folk i Musken, når det er folk i Musken er det skatteinntekter, når det er skatteinntakter er det penger til kommunen,"skriver foreldrene.

Dersom skolen nedlegges vil elevene måtte pendle med båt til Drag, en reise på cirka 40 min. hver vei, og det godtar ikke foreldrene.

- Alle som reiser i Hellemofjorden vet at dette er en ganske så værhard fjord, og vi vil ha trygghet for barna våre. Vi vil ikke at de skal reise utover fjorden i all slags vær, det vil vi ikke, sier leder for foreldreutvalget ved Musken skole, Lilian Urheim.

I tillegg trekker Lilian Urheim fram det faktum at skolen er ikke bare viktig for foreldrene og barna.

- Skolen er en del av bygda, og bygda er en del av skolen. Vi vil at skolen skal bestå fordi den er viktig for alle i bygda, sier hun.

Foreldrene ønsker at Tysfjord kommune en gang for alle slår fast at i Musken skal det være skole.

Ordfører Anders Sæter

Ordfører Anders Sæter og formannskapsmedlem Mette Seljenes.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Lærermangel

Ordfører Anders Sæter kan imidlertid ikke garantere for skolens framtid.

- Det er fem elever i Musken i dag, og til høsten vil det være fire, kanskje bare tre elever. Situasjonen er vanskelig, fordi vi også sliter med å få lærerkrefter dit, sier ordfører Anders Sæter.

Og nettopp lærekrefter er det som truer skolen mest akkurat nå. I disse dager står skolen i fare for å være helt uten lærere. Det forteller oppvekstsjef i Tysfjord, Gunnar Solstrøm.

- Vi står uten lærere nå. En av lærerne har sagt opp sin stilling, og den andre læreren har fått seg en annen jobb. Denne har imidlertid gått med på å være lærer i Musken til kommunen har fått ansatt nye lærere.

- Vi prøver å finne andre lærere så fort som mulig. Vi hadde sett for oss at vi skulle klare det denne måneden, men det ser ikke ut for at vi greier det, sier Gunnar Solstrøm.

Og ordføreren er tydelig i sitt budskap. Lærersituasjonen må løses dersom man i det hele tatt skal kunne ha en skole i Musken.

- En skole uten lærere legger seg selv ned, sier han.

Nei fra fylket

I tillegg til få elever og lærermangel forteller ordfører Anders Sæter at kommunen også har fått klare signaler fra Nordland fylkeskommune om at fylkeskommunen ikke lengre vil bidra med midler til drifta av Musken skole.

Fylkeskommunene har bidratt med 800 000 kroner de siste tre årene til skolens drift. Dette er penger til skoleskyss som fylkeskommunen likevel ville vært nødt til å betale dersom skolen hadde blitt nedlagt.

Det er nemlig fylkeskommunen som skal dekke kostnader til skoleskyss. Derfor har Nordland fylkeskommunene bidratt med "skoleskysspenger" til kommunen de tre siste årene. Det vil fylkeskommunen ikke lengre gjøre, fordi fylket fastsetter selv hurtigbåtrutene. Og fylket kan gjennom endring av rutetidene tilpasse hurtigbåtruta til skoleruta.

- Signalene fra fylkeskommunene var ikke de aller beste, men vi er ikke helt ferdig med den prosessen. Vi har også brakt Sametinget på banen i den forbindelse, forteller ordføreren.

Kommunestyret bestemmer

Han understreker at det er kommunestyret som bestemmer skolens framtid, hvor også det rent skolefaglige må vurderes.

- Det må vurderes hvordan elevene får det beste tilbudet totalt sett. Er det det beste for elevene å pendle ut til Drag, eller er det å opprettholde en skole med tre til fem elever? Kommunen har bedt Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet å vurdere dette, sier Anders Sæter.

Elever ved Musken skole

Muskenelevene besøkte i forrige uke NRK Sámi radio´s lokalkontor i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.