Hopp til innhold

Musken-folk mobiliserer

De er redd for at skolen, som er limet i den lille lulesamiske bygda i Hellemofjorden, skal bli nedlagt.

Musken skole
Foto: Harrieth Aira / NRK

I forrige uka ba derfor kommunedelsutvalget for Hellemofjorden om et møte med formannskapet i Tysfjord for å drøfte situasjonen for skolen og andre saker som er viktig for befolkningen i Musken.

Les også: Foreslår skolenedleggelse

Musken-folk protesterer

Tom Heggstad

Tom Heggstad, leder for kommunedelsutvalget for Hellemofjorden.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Tom Heggstad, leder for kommunedelsutvalget er bekymret.

- Blir skolen nedlagt er jeg redd for at det blir bare mer utflytting fra Musken. Skolen må bestå, sier han.

Også foreldrene er urolig for skolen. De har skrevet brev til Tysfjord kommune der de prostesterer mot planene om nedlegging av skolen. Foreldene påpeker at dette vil være negativt både for elevene og for hele bygda Musken.

"Vi vil ha trygghet for våre barn, vi vil at våre barn skal gå på skole i sitt nærmiljø og være en del av det. Det er ikke antall elever som teller, men det er skole og aktiviteter rundt det. Når det er elever på skolen, bor det folk i Musken, når det er folk i Musken er det skatteinntekter, når det er skatteinntakter er det penger til kommunen,"skriver foreldrene.

Dersom skolen nedlegges vil elevene måtte pendle med båt til Drag, en reise på cirka 40 min. hver vei, og det godtar ikke foreldrene.

- Alle som reiser i Hellemofjorden vet at dette er en ganske så værhard fjord, og vi vil ha trygghet for barna våre. Vi vil ikke at de skal reise utover fjorden i all slags vær, det vil vi ikke, sier leder for foreldreutvalget ved Musken skole, Lilian Urheim.

I tillegg trekker Lilian Urheim fram det faktum at skolen er ikke bare viktig for foreldrene og barna.

- Skolen er en del av bygda, og bygda er en del av skolen. Vi vil at skolen skal bestå fordi den er viktig for alle i bygda, sier hun.

Foreldrene ønsker at Tysfjord kommune en gang for alle slår fast at i Musken skal det være skole.

Ordfører Anders Sæter

Ordfører Anders Sæter og formannskapsmedlem Mette Seljenes.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Lærermangel

Ordfører Anders Sæter kan imidlertid ikke garantere for skolens framtid.

- Det er fem elever i Musken i dag, og til høsten vil det være fire, kanskje bare tre elever. Situasjonen er vanskelig, fordi vi også sliter med å få lærerkrefter dit, sier ordfører Anders Sæter.

Og nettopp lærekrefter er det som truer skolen mest akkurat nå. I disse dager står skolen i fare for å være helt uten lærere. Det forteller oppvekstsjef i Tysfjord, Gunnar Solstrøm.

- Vi står uten lærere nå. En av lærerne har sagt opp sin stilling, og den andre læreren har fått seg en annen jobb. Denne har imidlertid gått med på å være lærer i Musken til kommunen har fått ansatt nye lærere.

- Vi prøver å finne andre lærere så fort som mulig. Vi hadde sett for oss at vi skulle klare det denne måneden, men det ser ikke ut for at vi greier det, sier Gunnar Solstrøm.

Og ordføreren er tydelig i sitt budskap. Lærersituasjonen må løses dersom man i det hele tatt skal kunne ha en skole i Musken.

- En skole uten lærere legger seg selv ned, sier han.

Nei fra fylket

I tillegg til få elever og lærermangel forteller ordfører Anders Sæter at kommunen også har fått klare signaler fra Nordland fylkeskommune om at fylkeskommunen ikke lengre vil bidra med midler til drifta av Musken skole.

Fylkeskommunene har bidratt med 800 000 kroner de siste tre årene til skolens drift. Dette er penger til skoleskyss som fylkeskommunen likevel ville vært nødt til å betale dersom skolen hadde blitt nedlagt.

Det er nemlig fylkeskommunen som skal dekke kostnader til skoleskyss. Derfor har Nordland fylkeskommunene bidratt med "skoleskysspenger" til kommunen de tre siste årene. Det vil fylkeskommunen ikke lengre gjøre, fordi fylket fastsetter selv hurtigbåtrutene. Og fylket kan gjennom endring av rutetidene tilpasse hurtigbåtruta til skoleruta.

- Signalene fra fylkeskommunene var ikke de aller beste, men vi er ikke helt ferdig med den prosessen. Vi har også brakt Sametinget på banen i den forbindelse, forteller ordføreren.

Kommunestyret bestemmer

Han understreker at det er kommunestyret som bestemmer skolens framtid, hvor også det rent skolefaglige må vurderes.

- Det må vurderes hvordan elevene får det beste tilbudet totalt sett. Er det det beste for elevene å pendle ut til Drag, eller er det å opprettholde en skole med tre til fem elever? Kommunen har bedt Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet å vurdere dette, sier Anders Sæter.

Elever ved Musken skole

Muskenelevene besøkte i forrige uke NRK Sámi radio´s lokalkontor i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.