Hopp til innhold

Musken-folk mobiliserer

De er redd for at skolen, som er limet i den lille lulesamiske bygda i Hellemofjorden, skal bli nedlagt.

Musken skole
Foto: Harrieth Aira / NRK

I forrige uka ba derfor kommunedelsutvalget for Hellemofjorden om et møte med formannskapet i Tysfjord for å drøfte situasjonen for skolen og andre saker som er viktig for befolkningen i Musken.

Les også: Foreslår skolenedleggelse

Musken-folk protesterer

Tom Heggstad

Tom Heggstad, leder for kommunedelsutvalget for Hellemofjorden.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Tom Heggstad, leder for kommunedelsutvalget er bekymret.

- Blir skolen nedlagt er jeg redd for at det blir bare mer utflytting fra Musken. Skolen må bestå, sier han.

Også foreldrene er urolig for skolen. De har skrevet brev til Tysfjord kommune der de prostesterer mot planene om nedlegging av skolen. Foreldene påpeker at dette vil være negativt både for elevene og for hele bygda Musken.

"Vi vil ha trygghet for våre barn, vi vil at våre barn skal gå på skole i sitt nærmiljø og være en del av det. Det er ikke antall elever som teller, men det er skole og aktiviteter rundt det. Når det er elever på skolen, bor det folk i Musken, når det er folk i Musken er det skatteinntekter, når det er skatteinntakter er det penger til kommunen,"skriver foreldrene.

Dersom skolen nedlegges vil elevene måtte pendle med båt til Drag, en reise på cirka 40 min. hver vei, og det godtar ikke foreldrene.

- Alle som reiser i Hellemofjorden vet at dette er en ganske så værhard fjord, og vi vil ha trygghet for barna våre. Vi vil ikke at de skal reise utover fjorden i all slags vær, det vil vi ikke, sier leder for foreldreutvalget ved Musken skole, Lilian Urheim.

I tillegg trekker Lilian Urheim fram det faktum at skolen er ikke bare viktig for foreldrene og barna.

- Skolen er en del av bygda, og bygda er en del av skolen. Vi vil at skolen skal bestå fordi den er viktig for alle i bygda, sier hun.

Foreldrene ønsker at Tysfjord kommune en gang for alle slår fast at i Musken skal det være skole.

Ordfører Anders Sæter

Ordfører Anders Sæter og formannskapsmedlem Mette Seljenes.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Lærermangel

Ordfører Anders Sæter kan imidlertid ikke garantere for skolens framtid.

- Det er fem elever i Musken i dag, og til høsten vil det være fire, kanskje bare tre elever. Situasjonen er vanskelig, fordi vi også sliter med å få lærerkrefter dit, sier ordfører Anders Sæter.

Og nettopp lærekrefter er det som truer skolen mest akkurat nå. I disse dager står skolen i fare for å være helt uten lærere. Det forteller oppvekstsjef i Tysfjord, Gunnar Solstrøm.

- Vi står uten lærere nå. En av lærerne har sagt opp sin stilling, og den andre læreren har fått seg en annen jobb. Denne har imidlertid gått med på å være lærer i Musken til kommunen har fått ansatt nye lærere.

- Vi prøver å finne andre lærere så fort som mulig. Vi hadde sett for oss at vi skulle klare det denne måneden, men det ser ikke ut for at vi greier det, sier Gunnar Solstrøm.

Og ordføreren er tydelig i sitt budskap. Lærersituasjonen må løses dersom man i det hele tatt skal kunne ha en skole i Musken.

- En skole uten lærere legger seg selv ned, sier han.

Nei fra fylket

I tillegg til få elever og lærermangel forteller ordfører Anders Sæter at kommunen også har fått klare signaler fra Nordland fylkeskommune om at fylkeskommunen ikke lengre vil bidra med midler til drifta av Musken skole.

Fylkeskommunene har bidratt med 800 000 kroner de siste tre årene til skolens drift. Dette er penger til skoleskyss som fylkeskommunen likevel ville vært nødt til å betale dersom skolen hadde blitt nedlagt.

Det er nemlig fylkeskommunen som skal dekke kostnader til skoleskyss. Derfor har Nordland fylkeskommunene bidratt med "skoleskysspenger" til kommunen de tre siste årene. Det vil fylkeskommunen ikke lengre gjøre, fordi fylket fastsetter selv hurtigbåtrutene. Og fylket kan gjennom endring av rutetidene tilpasse hurtigbåtruta til skoleruta.

- Signalene fra fylkeskommunene var ikke de aller beste, men vi er ikke helt ferdig med den prosessen. Vi har også brakt Sametinget på banen i den forbindelse, forteller ordføreren.

Kommunestyret bestemmer

Han understreker at det er kommunestyret som bestemmer skolens framtid, hvor også det rent skolefaglige må vurderes.

- Det må vurderes hvordan elevene får det beste tilbudet totalt sett. Er det det beste for elevene å pendle ut til Drag, eller er det å opprettholde en skole med tre til fem elever? Kommunen har bedt Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet å vurdere dette, sier Anders Sæter.

Elever ved Musken skole

Muskenelevene besøkte i forrige uke NRK Sámi radio´s lokalkontor i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK