Hopp til innhold

Multebær kan bli inngjerdet

Finnmarkskommisjonens arbeid resulterer i flere grunneiere som har lov til å sette opp gjerde rundt multebærene. Dette faller ikke i god jord.

Finnmarkskommisjonen har mottatt over
40 krav om eier- og bruksrett i Karasjok.
Det er flere saker enn hva kommisjonen
har behandlet i totalt fire områder hittil.
Finnmarkku kommišuvdna lea ožžon badjel 40 oamastan- ja geavahanvuoigatvuoda gáibadusaid Kárášjogas. Dat lea emabbo go maid kommišuvdna lea meannudan dássažii njeallji guovllus oktiibuot.

Teoretisk er muligheten tilstede for at de som blir anerkjent eiendomsrett til eiendom med multebærmyrer kan sette gjerde rundt dem. (Videofoto/red.; Ingvill Sunnby / Reporter; Johan Ánte Utsi)

– Naturen er våres felles eiendom, den tilhører ikke noen, sier Siri Inga Holm.

Pensjonisten fra Karasjok som bor i Sirma i Tanadalen er oppvokst med multebærplukking, og har alltid sett på multer som en viktig ressurs.

Før i tiden har multer vært en viktig næringsinntekt for befolkningen i Finnmark. Nå selges de til og med på butikker, men bare på enkelte steder.

– Jeg kjøper bær noen ganger når jeg skal lage en bløtkake. Da kjøper jeg jordbær og bringebær, men aldri multebær, sier Holm.

Nils Ole og Siri Inga Holm

Siri Inga Holm og ektemannen Nils Holm er begge ivrige til å høste av de lokale naturressursene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det hører ikke noen steds hjemme. Det må jo være slik at vi skal kunne gå der hvor det er multer. Det er ikke mulig å gjerde inn multebærmyren. Det er jeg sterkt uenig i, sier Holm.

Siri Inga Holm

Multer kan bli inngjerdet

Finnmarkskommisjonen har fått oppgave i å kartlegge eksisterende eiendomsrettigheter for land og vann i Finnmark, og det er ikke utenkelig at enkelte som får disse rettighetene inngjerder myra deres.

Men for Nord-Norge finnes det spesielle regler for multebærplukking. Spesielt i friluftslovens paragraf 5, også kalt Allmenhetens høstingsrett. Dit har «multebærland» fått et eget avsnitt i paragrafen:

«...For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet.»

Størstedelen av Finnmark er FeFo-grunn. Der gjelder finnmarksloven som sier at enhver har adgang til å plukke multer etter finnmarksloven paragraf 25 til egen husholdning.

For resten av Finnmark og i Troms og Nordland er det forbudt å plukke multer på multebærland, dersom grunneier uttrykkelig har forbud mot det, og har eksempelvis satt opp et skilt eller en plakat.

Grunneier kan derimot ikke nekte en til å spise multer i et inngjerdet område, men kan kreve noe for multene dersom noen plukker og vil ta det vekk fra området.

To har fått eiendomsrett

Finnmarkskommisjonen som ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 har til nå kartlagt fire felt:

  • Felt 1 Stjernøya/Seiland - avsluttet 20. mars 2012
  • Felt 2 Nesseby - avsluttet 13. februar 2013
  • Felt 3 Sørøya - avsluttet 16. oktober 2013
  • Felt 5 Varangerhalvøya øst - avsluttet 24. juni 2014

Kommisjonen har anerkjent flere bruksrettigheter, men bare to har fått anerkjent eiendomsrettigheter.

  • Felt 1: Aslak Loso
  • Felt 2: Ellen Marie Store Olsen

Tre har fått delvis medhold.

  • Felt 2: John Georg Dikkanen
  • Felt 3: Larine Johnsen
  • Felt 5: Gården Sjaabuselven/Geir Wulff)

Vil ikke gjerde inn eiendommen

Aslak Loso som har fått anerkjent eiendomsrettigheter i Seiland, vil ikke sette opp gjerde rundt myra.

– Det vil jeg ikke. Våres familie har skjært gress til skaller (journ.anm. samiske fottøy av reinskinn) på myra, sier Loso.

Finnmarkseiendommen(FeFo) har imidlertid gått i mot Finnmarkskommisjonens vedtak, når det gjelder anerkjennelse av eiendommen til Loso. Den endelige eiendomsavklaringen blir dermed avgjort i utmarksdomstolen.

Loso er likevel i den befatning at dersom alle papirene er i orden, så er det opp til grunneieren hva han gjør med eiendommen sin.

– Grunneier skal kunne gjøre akkurat hva han vil med eiendommen, så lenge papirene er i orden. Dersom noen har lyst å plukke multebær i eiendommen hans, så er det naturlig at de spør om lov, sier han.

Flere krav i indre strøk

Kommisjonen har fått inn totalt 31 krav i de fire kystfeltene.

Feltet i Karasjok kommune, som kommisjonen arbeider med, har de allerede fått inn 44 krav.

Jon Gauslaa

Jon Kjetil Gauslaa, lederen i Finnmarkskommisjonen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Lederen i Finnmarkskommisjonen, Jon Kjetil Gauslaa, kan ikke si noe sikkert om hva som er grunnen til at det er fremsatt langt flere krav i indre Finnmark, enn i kystområdene.

– Noe av grunnen kan nok være at forventningene til kommisjonens arbeid er større i indre Finnmark, og at rettstilstanden kanskje heller ikke er like avklart som ved kysten, sier han.

– I tillegg kommer det forholdet at vi i indre Finnmark får relativt mange krav som gjelder interne reindriftsforhold (journ.anm. beitegrenser og liknende spørsmål). Disse spørsmålene er ikke like aktuelle ved kysten der beitegrensene i større grad er avklart.

– Ikke mulig å gjerde inn multebærmyren

Tilbake til multene.

Pensjonisten Siri Inga Holm er av den generasjonen som er født og oppvokst med å plukke blåbær, tyttebær og multer.

– Vi har blitt vant med å plukke bær. Vi måtte plukke bær. På den tiden var det ikke bare å gå til butikken, for det var ikke bestandig at man fant bær på butikkene.

Hvorfor er det viktig for deg å plukke bær når du nå får kjøpe alt i butikken?

– Jeg har aldri kjøpt multebær i mitt liv. Alltid har jeg funnet nok til meg selv. Når det ikke er så mange bær å plukke så sparer man bærene man har i fryseren. I fjor var det akkurat nok multer. Jeg bruker å spare multer i fryseren, de tåler å bli lagret for flere år.

Hva synes du dersom noen får eiendomsrettigheter til myrer i Finnmark og setter gjerde rundt det?

– Det hører ikke noen steds hjemme. Det må jo være slik at vi skal kunne gå der hvor det er multer. Det er ikke mulig å gjerde inn multebærmyren. Det er er jeg sterkt uenig i, sier Holm.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP