Hopp til innhold

Monsens bestefar likte denne avisa

Bestefaren til rikskjendisen Lars Monsen var en av abonnentene til det første samiske tidsskriftet "Sagai Muittalægje".

Lars Monsen og Sagai Muittalægje

Lars Monsens bestefar abonnerte på Sagai Muittalægje.

Foto: John Terje Balto, fotomontasje / NRK

– En av abonnentene var Lars Monsen. Det er bestefaren til dagens Lars Monsen, som er nokså berømt i Norge for sine TV-programmer med hund og alt mulig annet rart, sier forfatter Gunnar E. Kristiansen.

TV-kjendisen Lars Monsen (47) er kjent for blant annet programmer som «Canada på tvers», «På tur med Lars Monsen», «Nordkalotten 365» og «Ingen grenser», og har ved flere anledninger tilkjennegitt at han er av samisk ætt.

Kristiansen har i dag lansert det første bidraget i Várdobáiki samisk senters skriftserie ”han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker”.

Sjøsamisk språkforkjemper

Boka "han Larsen - – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker” 

Boka 'han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker”.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det første bidraget i skriftserien tar for seg historien om sjøsamen Anders Larsen, som ble lærer og kjempet en livslang kamp for samenes rett til eget språk – mot fornorskerne.

Framstillingen har blant annet fokus på hans samepolitiske virke i Sør-Troms. Historien er ført i pennen av Gunnar E. Kristiansen.

Anders Larsen var opprinnelig fra ei sjøsamisk bygd i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen "Bæivve-alggo", som kom ut i 1912.

Larsen var også redaktør i det første samiske tidsskriftet "Sagai Muittalægje" (nyhetsfortelleren) i årene 1904-1911. Han brukte avisen blant annet til å argumentere for valget av Isak Saba som stortingsrepresentant i 1906. Saba ble 11. oktober 1906 den første samen som ble valgt inn på Stortinget, og han satt som Finnmarks-representant for Arbeiderpartiet fra 1907 til 1912.

Ikke lønnsomt med samisk tidsskrift

Sagai Muittalægje ble trykket i den lille bygda Sigerfjord i Sortland kommune Nordre Nordland hos G.F. Lunds Trykkeri.

Gunnar E. Kristiansen

Forfatter Gunnar E. Kristiansen.

Foto: Mathis Eira / NRK

G.F. Lund eller Gustav Fridjof Lund er den samme som i Finnmark gikk under navnet "Kjelkepresten". Han var knyttet til den frikirkelige menigheten og startet det kristne bladet "Nuorttaste" , som fortsatt er kjent blant kristne samer.

– Den trykkeribygningen står faktisk den dag i dag, men i mellomtiden har den blitt brukt som hønsehus. Så det er jo en historie for seg, forteller Kristiansen og ler.

Sagai Muittalægje ble gitt ut i en knallhard fornorskningstid, da det var sterk motstand mot alt samisk. Bruk av det samiske språket både skriftlig og muntlig ble motarbeidet av det norske statsapparatet både lokalt, regionalt og på riksplan.

Til tross for dette var det folk i flere land som abonnerte på tidsskriftet.

– De hadde abonnenter både i Alaska, Ungarn og i Sverige. Det var utvandrede samer og noen språkprofessorer i Ungarn, som forsket på samisk, som fant interesse av å lese avisen, forteller Kristiansen.

Sagai Muittalægje ble lagt ned i 1911 på grunn av dårlig økonomi.

Korte nyheter

  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK
  • Finske veier ødelagt under Nato-øvelse

    Veiene i Enontekiö-området i Nord-Finland har trolig ikke tålt den store Nato-øvelsen i mars.

    Markku Taskinen kjører skolebuss og kjenner hver eneste sving, hull på veien og dumper.

    – Tunge kjøretøyer har påført veien til Norge store skader. Flere steder er veidekket blitt most slik at det har sprukket, forklarer Taskinen til Yle Sápmi.

    Moderne panservogner kan veie mer enn 60 tonn.

    – Jeg har opplevd punkterte dekk flere ganger. Flere har fortalt meg at de billyktene deres er skadet og frontrutene knust, forteller bilreperatør Oula Alamattila.

    Det finske forsvaret lover å undersøke områdene der øvelsen pågikk. De vil kartlegge hvordan skader øvelsen har påført naturen og veiene.

    Nordfinske veier ødelagt etter Nato-øvelse
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Geainnut billašuvvan Nato-hárjehallamiid olis

    Eanodaga guovllu geainnut eai dáidde leat gierdan njukčamánu stuorra Nato-hárjehallamiid.

    Markku Taskinen vuodjá skuvlabiilla ja dovdá geainnu juohke mohki, rokki ja čáhkkama.

    – Lossa vuojániid dihte Norggageidnui leat deaddašuvvan smávva gobit dego bárrun ja geaidnobajildus lea luoddanaddan geainnu mielde, čilge Taskinen Yle Sápmái.

    Ođđaáigásaš pánservovnnat sáhttet deaddit eambbogo 60 tonna.

    – Musge leat ráigánan máŋga rieggá jo. Olbmuin leat biilačuovggatge billašuvvan roggás geainnu dihte, muitala Oula Alamattila.

    Bealuštanfámut áigot fitnat dárkkisteamen guovlluid ja dutkat makkár vahágiid hárjehus lea dagahan eatnamiidda ja geainnuide.

    Nato-øvelse skade finske veier
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi