– En av abonnentene var Lars Monsen. Det er bestefaren til dagens Lars Monsen, som er nokså berømt i Norge for sine TV-programmer med hund og alt mulig annet rart, sier forfatter Gunnar E. Kristiansen.
TV-kjendisen Lars Monsen (47) er kjent for blant annet programmer som «Canada på tvers», «På tur med Lars Monsen», «Nordkalotten 365» og «Ingen grenser», og har ved flere anledninger tilkjennegitt at han er av samisk ætt.
Kristiansen har i dag lansert det første bidraget i Várdobáiki samisk senters skriftserie ”han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker”.
Sjøsamisk språkforkjemper
Boka 'han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker”.
Foto: Mathis Eira / NRKDet første bidraget i skriftserien tar for seg historien om sjøsamen Anders Larsen, som ble lærer og kjempet en livslang kamp for samenes rett til eget språk – mot fornorskerne.
Framstillingen har blant annet fokus på hans samepolitiske virke i Sør-Troms. Historien er ført i pennen av Gunnar E. Kristiansen.
Anders Larsen var opprinnelig fra ei sjøsamisk bygd i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen "Bæivve-alggo", som kom ut i 1912.
Larsen var også redaktør i det første samiske tidsskriftet "Sagai Muittalægje" (nyhetsfortelleren) i årene 1904-1911. Han brukte avisen blant annet til å argumentere for valget av Isak Saba som stortingsrepresentant i 1906. Saba ble 11. oktober 1906 den første samen som ble valgt inn på Stortinget, og han satt som Finnmarks-representant for Arbeiderpartiet fra 1907 til 1912.
Ikke lønnsomt med samisk tidsskrift
Sagai Muittalægje ble trykket i den lille bygda Sigerfjord i Sortland kommune Nordre Nordland hos G.F. Lunds Trykkeri.
Forfatter Gunnar E. Kristiansen.
Foto: Mathis Eira / NRKG.F. Lund eller Gustav Fridjof Lund er den samme som i Finnmark gikk under navnet "Kjelkepresten". Han var knyttet til den frikirkelige menigheten og startet det kristne bladet , som fortsatt er kjent blant kristne samer.
– Den trykkeribygningen står faktisk den dag i dag, men i mellomtiden har den blitt brukt som hønsehus. Så det er jo en historie for seg, forteller Kristiansen og ler.
Sagai Muittalægje ble gitt ut i en knallhard fornorskningstid, da det var sterk motstand mot alt samisk. Bruk av det samiske språket både skriftlig og muntlig ble motarbeidet av det norske statsapparatet både lokalt, regionalt og på riksplan.
Til tross for dette var det folk i flere land som abonnerte på tidsskriftet.
– De hadde abonnenter både i Alaska, Ungarn og i Sverige. Det var utvandrede samer og noen språkprofessorer i Ungarn, som forsket på samisk, som fant interesse av å lese avisen, forteller Kristiansen.
Sagai Muittalægje ble lagt ned i 1911 på grunn av dårlig økonomi.
