Hopp til innhold

Mielkerámppas meieriijai 40 buolašgrádas

Gaska-Finnmárkku meieriija ráhppui Leavnnjas miessemánu 17. beaivvi 1954.. Dan áigge meieriija stivrejeaddji Johannes Berget bijai ráhpan dilálašvuođa mearkkašahtti beaivái, Norgga našunálabeaivái, lohká 81 jahkásaš Paul Undheim guhte barggai meieriijas 1960 rájes gitta 1997 rádjai.

Paul Undheim

Paul Undheim

Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Midt Finnmark meieri

Gaska Finnmárkku meieriija Leavnnjas

Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Paul Undheim čohkkái meieriija jođihanjoavkkus ja son barggai maid ollu laboratorias. Son muitala ahte Finnmárkkus leamašan ovdal guhtta meieriija mat ledje Čáhcesullos, Girkonjárggas, Leavnnjas, Hámmárfeasttas, Álttás ja Deanus. Gaskka-Finnmárkku meieriija Leavnnjas lei doaimmas 1954 rájes gitta čakčamánnui 1997 rádjai ja doppe ledje 10/11 bargi.

Meieriijaspánnjaid siste mielki 40 buolašgrádas

Melkespanner

Meieriijaspánnjat

Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Álgojagiid ledje guorbmebiillat main lei rábas gálvokássa mat vižže mielkki boanddain Porsáŋggus, Davvesiddas, Lágesvuonas, Kárášjogas ja Reihvágis. Kárášjogas sáhtii muhtumin leat birrasii 40 buolašgráda ja de han gal ieš sáhttá smiehttat mo de sáhtii geavvat lohká Paul Undheim gii ássá Skogende báikkis veahá beavžžabealde Leavnnja čoahkkebáikki. Spánnjat mat geavahuvvojedje gesse 10 - 50 lihttera mielkki.

Erling Johannesen lei okta guhte ráhkadii mielkerámppaid

Erling Johannesen

Erling Johannesen

Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Meieriijaspánnjat fertejedje bidjot mielkerámpii gos de guorbmebiila daid vieččai. Mielkerámppaid gal boanddat ieža ráhkadedje daid mihttuid miel maid meieriija lei mearridan. 82 jahkásaš Erling Johannesen, gii ássá Kolviikkas Porsáŋgguvuona oarjjabealde, muitá bures dien áiggi.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP