Hopp til innhold

Mer sauetap i Finnmark, mindre i Troms

I Finnmark øker tapet av sau og lam til rovdyr, mens det i Troms er en liten nedgang. Enkelte bønder har mer tap enn andre.

Ull igjen etter sauen

Fylkesmannen i Troms og Finnmark betalte tilsammen 3,5 millioner kroner i rovdyrskadeerstatning til sauebønder i 2017. I Finnmark økte tap av sau til rovdyr, mens i Troms var det en liten nedgang. På bilde ser vi bare ull igjen av sauen som er tatt av rovdyr i Skånland i Sør-Troms.

Foto: Andreas Vikan Røsæg / Privat

Sauebønder i Troms og Finnmark fikk i overkant av 3,5 millioner i rovdyrskadeerstatning i 2017, som er en tredjedel av det totale tapet de har. Hovedgrunnen for at bøndene ikke får dekt det reelle tapet er manglende dokumentasjon.

Vanskelig å få dokumentert alle tapene

Bengt Siikavuopio

Bengt Siikavuopio driver sauedrift i Storfjord i Nord-Troms. Han mener at sauebøndene får for lite i rovdyrskadeerstatning i forhold til det de mister til rovdyr. Han fikk erstatning for 4 sau og 26 lam i 2017, og selve tapet var på 5 sau og 44 lam.

Foto: Privat

Bengt Siikavuopio fra Storfjord i Nord-Troms er en av dem som har vært mye plaget av rovdyr. Han mistet i fjor 5 sau og 44 lam til rovdyr, men fikk erstatning for 4 sau og 26 lam. Mesteparten av tapene har vært til jerv som drepte 2 sau og 13 lam, som han har fått rovdyrskadeerstatning for. Siikavuopio forteller at det er vanskelig å dokumentere alle tapene på grunn av ulendt terreng og at de ikke klare å finne dyrene tidlig nok før dyret er oppspist.

Seksjonsleder for naturmangfold hos Fylkesmannen i Finnmark, Christer Michalsen forstår sauebøndenes frustrasjon, men sier at regelverket er laget slik at man må dokumentere tapene som er forårsaket av rovdyr. Dette er også med på å kartlegge hvor rovdyrene befinner seg, og hvilke tiltak som bør gjennomføres i de forskjellige områdene med stor rovdyrplage.

I Finnmark øker tapet av sau og lam til rovdyr

I Finnmark er det en liten økning av tap av sau og lam til rovdyr fra 2016 til 2017. I 2016 var tapene på 180 sau og 623 lam, og av dette ble 285 erstattet. I 2017 ble 254 sau og 857 lam meldt tatt av rovdyr, og 49 sau og 341 ble erstattet. I Troms var tallene for 2016, 614 sau og 2952 lam meldt tatt av rovdyr, hvor 1003 dyr ble erstattet.

I 2017 er det en liten nedgang i tap av sau og lam. Totalt ble det registrert 54 sau og 2904 lam tapt til rovdyr, og av dette fikk bøndene erstatning for 92 sau og 1004 lam. I Troms var det 102 sauebønder som søkte om erstatning i 2017, mens det i Finnmark var 24 bønder.

Jerven verst i Finnmark og kongsørn i Troms

Jerven står for det største tapet av sau og lam til rovdyr i Finnmark i 2017, med i alt 35,9 prosent. Gaupa som nummer to med et tapsprosent på 31,28. Bjørnen står for 13,6 prosent av tapene, mens kongsørna 11,79. Ingen sau eller lam er drept hverken i Finnmark eller Troms.

I Troms har ørna forårsaket mest tap for sauebøndene med 33,03 prosent av tapene, deretter følger gaupa med 20,7 prosent og ingen tap til bjørn eller ulv. I Troms er tallet på uspesifisert rovdyr nokså høy, 30 prosent, mens tallet i Finnmark er 7,44. Både i Finnmark og Troms kan man søke om midler for forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak for 2018, utenom rovdyrskadeerstatning.

Korte nyheter

  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

  • Trakk fram mangel på samisktalende i hjelpeapparatet og barnehus i nord

    Under Stortingets behandling av saken om «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner», ble det påpekt flere mangler i tilbudet til den samiske befolkning.

    Høyres Anne Kristine Linnestad minnet Stortinget om at det er stor mangel på samisktalende ansatte i hjelpeapparatet og i politiet.

    Hun mener at dette er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

    – Skal voldsutsatte med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det i tillegg til kunnskap om vold og overgrep avgjørende med god kompetanse i samisk språk og kultur, sa Linnestad under stortingsdebatten.

    Hennes partikollega, Erlend Svardal Bøe, på sin side uttrykte bekymring for at styrking av barnehus-tilbudet i nord har tatt tid.

    – I 2021 besluttet Solberg-regjeringa at det skulle etableres et nytt barnehus i Finnmark. Det var en viktig beslutning, men det har tatt altfor lang tid, og det er et problem at justisministeren knytter alle videre utbedringer av barnehustilbudet i Nord-Norge til at det nye barnehuset i Finnmark skal stå ferdig, sa Svardal Bøe.

    Han påpekte at det er viktig å få ned reiseavstandene, slik at barn og unge som er i en sårbar og vanskelig situasjon i Nord-Norge, også sikres mer tilgjengelig og likeverdig tilbud.

    Det var stort sett stor enighet om hvordan planen skal følges opp, og alle partiene poengterte at opptrappingsplanen var både viktig og nødvendig.

    Et samlet Storting krever også at regjeringen sørger for at overgrepsutsatte barn får rett til akuttilbud, og et likeverdig helsetilbud som voksne.

    Anne Kristine Linnestad
    Foto: Ski Høyre