Hopp til innhold

Measta orkána Vestlánddas ja Bergengávpogis

Vestlánddas lea leamaš measta orkána ikte ja Bergengávpogis leige ollu čáhci garra dálkki ja stuorraulli geažil. Johan Mathis Somby ii leat vásihan dákkár garra dálkki dán guovttilogi jagi go lea orron Bergenis.

Storm på Vestlandet
Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Stoarbma ikte dagahii maid stuorraulli merrii eanaš guovlluin Vestlánddas.

Ii leat vásihan dákkár garrá biekka

Johan Mathis Somby

Johan Mathis Somby vásihii garra stoarpma Bergenis.

Foto: Privat

Johan Mathis Somby lea orron guoktelogi jagi Bergengávpogis. Somby ii loga vásihan dákkár dálkki Bergenis ovdal. Son vujii biillain Sotrašalddi ja lohká ahte sojádii bures. Gávpogis šadde politiijat geavahit jealmmaid go vázze gáhtain, dadjá Somby.

Stoarbma njeiddii maid olu muoraid, ja mannan ija ledje 170.000 visu elrávnnji haga. Odne iđđes ledje ain 18.000 viesu elrávnnji haga.

Ávžžuhedje olbmuid viesuin bissut

Politiijat Vestlánddas ávžžuhedje olbmuid bissut viesuin, go lei ovtta gaskka váralaš mátkkoštit.

Guldal Johan Mathis Somby ivttá stoarpma vásihusa:

Ii leat vásihan ná garrá storpma.

Korte nyheter

  • Sámediggi addá válddi váidit stáhta

    Les på norsk.

    Eanetlohku Sámedikkis addá válddi sámediggeráđđái váidit stáhta Muolkkuid elektrifiserema dihte.

    Nordkalottfolket ja Bargiidbellodat (Bb), jienastedje vuostá dasa ahte Sámediggi galgá sáhttit váidit stáhta.

    – Lea áibbas boastut go našuvnnalaš álbmotválljejuvvon orgána vuolggaha diggeášši iežas vuostá juoga láhkai, lohká Bb parlamentáralaš jođiheaddji Sámedikkis, Ronny Wilhelmsen.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka celkkii miessemánus ahte Muolkkut-mearrádus ii leat gustovaš, ja danin árvvoštallá cegget ášši stáhta vuostá.

    – Lea stuorra ášši mii buvttiha midjiide hui ollu hástalusaid areáladuohtademiid dáfus. Dat mielddisbuktá maiddái ollu eahpesihkarvuođa. Ii leat eará vuohki bissehit ášši, dajai Muotka dalle.

    Silje Karine Muotka har Sametinget bak seg

    Sametingspresidenten får fullmakt til å saksøke staten

    Sametinget mener regjeringa har brutt loven i Melkøya-saken. Nå kan de saksøke staten for første gang.

  • Ville avvise saken om Melkøya-søksmål

    15 av 36 representanter stemte for å avvise saken om Melkøya-søksmål mot staten på Sametinget i dag.

    Dermed ble det et flertall for at plenum skal behandle og debattere om Sametingsrådet skal få fullmakt for å vurdere søksmål mot staten i Melkøya-saken.

    Nordkalottfolket foreslo å avvise saken og fikk støtte fra representanter fra Arbeiderpartiet.

    – Nordkalottfolket er i mot elektrifisering av Melkøya. Men vi lever godt med å være politisk uenig med Regjeringen. For oss er det totalt uaktult å gå til sak for å få stoppet Regjeringens politiske visjoner og ambisjoner, sa Vibeke Larsen (Nkf).

    Samtidig understreker Larsen at Sametingsrådet ikke trenger fullmakt fra plenum til å vurdere søksmål mot staten. Rådet kan saksforberede en sak til plenum hvor den juridiske vurderingen inngår, og da be om fullmakt fra plenum.

    – Vi kan ikke se at det nå er sannsynliggjort brudd på lover som gir grunnlag for rettslig skritt mot regjeringen, sier Larsen.

    Ronny Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet støtter Nordkalottfolket i at Sametingsrådet fritt kan vurdere om det er grunnlag for å gå til søksmål mot staten, så komme tilbake til plenum med det grunnlaget.

    NSRs parlamentarisk leder, Beaska Niillas, understreker fra talerstolen at søksmålet er grunnlagt på lovbrudd og ikke uenighet i politiske ambisjoner:

    – Her det snakk om lovbrudd og saksbehandlingsfeil. Det er på det grunnlaget Sametinget skal vurdere søksmål, sa Beaska Niillas og ber partiene om å støtte forslaget om å vurdere søksmål mot staten.

    – Det er lovbrudd at Sametinget ikke ble konsultert, som staten har plikt til etter Sameloven. I tillegg er det lovbrudd på grunnlag av petroleumsloven og plan- og bygningsloven.

    Vibeke Larsen på talerstolen i plenumssalen på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Bymuseet i Bodø åpnes som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024 med samisk kultur og kunst i fokus

    Onsdag 19. juni åpner Bymuseet i Bodø igjen etter en omfattende renoveringsprosess, og da i ny drakt som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024. Konseptet lanseres i samarbeid med Árran julevsáme guovdásj spesielt for kulturhovedstadsåret.

    Utstillingene du kan oppleve fra og med åpningsdagen er «Å gi den rette form» av over 50 ulike samiske utøvere fra hele Sámeednam (Norge, Sverige, Finland og Russland), som presenterer ulike teknikker, «Håndverksbiennalen 2024» av et utvalg av håndverkere utvalgt av juryen fra Norges Husflidslag og «Bååstede - en tilbakeføring av pitesamiske gjenstander», som er gjenstander knyttet til duodje/håndverkstradisjon og kystsamisk tilpasning og er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum til Árran. Utstillingen viser gjenstander med tilknytning til det pitesamiske området i Salten.

    I tillegg åpnet «Girjegumpi» (fra samisk girji, som betyr bok og gumpi, som betyr mobil liten bygning) utenfor museet i vår, av kunstneren Joar Nango og partnere.

    Utstillinger som åpner utover høsten er «Sápmi Triennale», «Skakke Folkedrakter», «Brudekroner og sølvkrager fra Sápmi», «RUOKTOT - Tilbakeføring av samiske trommer» og «Sammenhenger (context)».

    Nordlandsmuseet
    Foto: Øystein Nygård