Hopp til innhold

Historisk comeback

Máze Nieiddat holdt tirsdag sin første konsert på 30 år.

Máze nieiddat på scenen igjen etter 30 år

Máze nieiddat på scenen igjen etter 30 år. Fra venstre: Marit Hætta Øverli, Inger Eira Gaup, Berit Solbritt Eira og Marit Tornensis

Foto: Sara Ellen Anne Eira / NRK

SE VIDEO: Máze Nieiddat, konsert og intervju

Det var de inviterte gjestene til feiringen av Samisk høgskoles 20 års jubileum og åpningen av Diehtosiida i Kautokeino som fikk høre Máze Nieiddat synge gamle slagere som "Goarrunmašiidna polka".

Det er 30 år siden sist Máze Nieiddat sist sto på scenen. Máze Nieiddat ga ut to LP´er.

De som på 70-tallet var med i Máze Nieiddat var Marit Elisabeth Hætta, Rávdná Sara Hætta, Karen Maria Hætta, Marit Tornensis, Berit Solbritt Eira og Inger Marie Eira. Joikesolist var Ole Hendrik Hætta.

Til tirsdagens konsert var fire av dem samlet igjen.

Máze Nieiddat LP

Máze Nieiddat ga ut LPen 'Máze nieidat' i 1978.

Foto: NRK

– Kjempemorsomt

– Det var en morsom tid, sier Marit Hætta Øverli.

– Åh, det var SÅ morsomt å stå på scenen igjen, sier Marit Tornensis.

Berit Solbritt Eira forteller at det først var en utfordring å huske tekstene.

– Men da vi kom igang med øvingen, så kom også tekstene. Dette var kjempemorsomt og det er spesielt morsomt at så mange av publikum også husket tekstene.

– Jeg tror at det var like morsomt for publikum som for oss. Det har iallefall jeg hørt nå etterpå. Mange sier de har mange gode minner knyttet til musikken vår, tilføyer Marit Hætta Øverli.

Fest i Diehtosiida

Feiring av Samisk høgskoles 20 års jubileum og åpningen av Diehtosiida i Kautokeino

Foto: Sara Ellen Anne Eira / NRK

Mange minner

– Hva tenkte dere da dere sto på scenen igjen etter 30 år?

Inger Marie Eira Gaup sier at hun ikke tenkte så mye da hun sto på scenen. Marit Hætta Øverli avbryter:

– Jeg vet hva hun tenkte på da vi sang "Goarrunmašiidna polka". Hun tenkte nok på mannen sin, som var kjæresten hennes på den tiden. De har vært sammen i 30 år, sier hun smilende, mens de andre bryter ut i latter.

– Det var mange tanker. Vi har fått oppleve mye sammen og det har vært så morsomt. Og jeg hadde stor glede av å stå på scenen igjen nå sammen med de andre, sier Marit Hætta Øverli.

Foreldrene passet på

De forteller at de har blitt forespurt før om å holde konsert, men det har ikke passet før for alle sammen. Nå passet det for fire av dem iallefall.

– Rammen rundt denne konserten passet også bra. De ville vise hvordan samisk musikk har utviklet seg.

De andre som holdt konsert på festen var Lars Ante Kuhmunen, Johan Andersen
og hiphopgruppa Duolva Duottar, som også er fra Máze.

Duolva Duottar holder konsert i Diehtosiida

Duolva Duottar holder konsert i Diehtosiida

Foto: Sara Ellen Anne Eira / NRK

– Dere er fra samme bygd, men Duolva Duottar har litt andre tekster enn dere. Hvordan var det å høre dem?

– Jeg er sikker på at hvis vi hadde hatt så grove tekster den gang som Duolva Duottar har nå, så hadde foreldrene våre nektet oss å synge. Foreldrene våre passet på hva vi sang og noen ganger ba de oss om å endre litt på tekstene, ler Berit Solbritt Eira.

Etter comebacken har jentene fått blod på tann. De holder gjerne konsert igjen.

– Det er bare å ringe, ler de.

Presidentene danset

Men det var ikke Máze Nieiddat som fikk sametingspresidentene i Norge og Sverige til å røre på danseføttene. Det var det ei anna Máze-gruppe som klarte, nemlig Duolva Duottar.

VIDEO: Se sametingspresidentene danse

– Dette var kjempeartig. Men man skulle hatt bedre kondis, sier en smilende Egil Olli etter å ha svingt seg på dansegolvet. Også sametingspresidenten i Sverige, Sara Larsson, svingte seg til Duolva Duottars musikk.

Sametingspresidentene danser

Sametingspresidentene danser til Duolva Duottars musikk. Sametingspresident i Norge, Egil Olli, og sametingspresident i Sverige, Sara Larsson (med ryggen til).

Foto: Sara Ellen Anne Eira / NRK

Korte nyheter

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de lea ráđđehus juo dáhtton guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK