Hopp til innhold

Fordømmer feiringer

Tidligere fredprisvinneren Rigoberta Menchú fordømmer den Guatemalske regjeringens feiringer av den påståtte «verdensende-dagen».

Rigoberta Menchu i valgkampen

Rigoberta Menchú er selv mayaindianer, og stilte til presidentvalg i 2007. Hun fikk den gang 3 % av stemmene.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ifølge en urgammel mayakalender markerer datoen 21. desember 2012 slutten på en 5000 år lang periode. Dagen som er forutsett av eldre hieroglyfer, er omtalt som verdens ende, og er planlagt storstilt feiret i Guatemala og andre steder i Sentral Amerika og Mexico. Tusenvis av turister og andre intresserte er ventet å strømme til, for å overvære de storstilte feiringene preget av fyrværkeri, konserter og annet.

Denne hysterien som herjer i Sentral-Amerika og Mexico er Nobel fredprisvinner i 1992, Rigoberta Menchú, lite begeistret over. Hun er selv mayaindianer, og stilte til presidentvalg i 2007.

– Disse markeringene er ikke i tråd med de som vil skje i stillhet i de tusen hjem blant mayaene, sier den tidligere Nobelprisvinneren.

– Misbruker vår kulturarv

Dette er ikke Menchú alene om. Også andre mayaindianere mener at turistindustrien og Guatemalas regjering holder liv i myten om at Mayakalenderen forutsier verdens ende for å tjene penger.

– De ønsker å gjøre verden oppmerksom på at løgnere tar vår kulturarv og gjør dem om til profitt. De forteller ikke hele sannheten om våre sykler.
Kulturdepartementet vil samle nærmere 90 000 mennesker i Guatemala City for en endetidsfest, i tilfelle verden ender, uttalte Felipe Gomez, talsmann for Mayaalliansen Oxlaljuj Ajpop tidligere i oktober til nyhetsbyrået AFP.

Videre ba Gomez ber turistinstituttet tenke seg om, siden dette viser manglende respekt for Mayakulturen.

– Overgangen i 2012 fører kun til en ny syklus i Mayaenes tidsregning, og det medfører kun endringer i personlige-, familie- og samfunnsforhold, sa Gomez.

(Artikkelen fortsetter under)

Mexico Apocalypse

Her beskuer man en Mayaprest som tar del i en gammel religiøs seremoni ved ruinene av Palenque i Mexico. En legende sier at om en prest er i besittelse av 13 spesielle hodeskaller, har han muligheten til å redde verden.

Foto: Alexandre Meneghini / Ap

Feiringene de sikter til er blandt annet planlagt av den Guatemaliske regjeringen, med president Otto Perez i spissen.

– Vi vil feire på vår egen måte, og bryr oss ikke om hva regjeringen gjør, sier Menchú.

Korte nyheter

  • Dál máksá okta euro 12 ruvnno

    Les på norsk.

    Euro máksá 12 ruvnno duorastatiđit.

    Earret moatti diimmu miessemánus diibmá, de ii leat euro leamaš badjel 12 ruvnno 2020 njukčamánu rájes, koronapandemiija áiggi.

    Maŋemus vahku lea euro máksán vuollel 12 ruvnno.

    Norgga ruvdnu lea maid geahnohuvvan ollu eará guovddáš valuhtaid ektui maŋemus áiggiid.

    sWmldm-imO8
    Foto: NTB
  • No kostar ein euro 12 kroner

    Euroen kostar 12 kroner torsdag morgon. Med unntak av nokre få timar i mai i fjor har ikkje euroen vore over 12 kroner sidan mars 2020, under koronapandemien.

    Den siste veka har euroen kosta i underkant av 12 kroner.

    Den norske krona har også svekka seg mot ei rekke andre sentrale valutaer siste tida.

    Tove Austdal på Stavanger lufthavn.

    Norske turister kan gå på en smell: – Tenker euroen ligger på ti kroner

    Ser man bort fra et par dager under pandemien, har den norske krona aldri vært svakere mot den europeiske valutaen. Det merker ferierende nordmenn.

  • Bissehit «catch and release»-oagguma Njávdánjogas

    Les på norsk.

    Njávdánjoga guollesearvevuohta dieđiha alla temperatuvrras Njávdánjogas. Dušši guliid darvehan ja luoitin ruovttoluotta johkii ii dán sivas šat lohpi dahkat. Buot badjel 80 centimehtera guhkes njiŋŋálasat fertejit álo luoitit ruovttoluotta johkii.

    Finnmárkkus leat earáge jogat maid temperatuvra lea allat. Earret eará Getnjejogas, Bearralvákkis rahčá luossa báhkasis.

    Atlanterhavslaks som henger med Neidenelva i bakgrunnen
    Foto: Nils John Porsanger