Hopp til innhold

Fordømmer feiringer

Tidligere fredprisvinneren Rigoberta Menchú fordømmer den Guatemalske regjeringens feiringer av den påståtte «verdensende-dagen».

Rigoberta Menchu i valgkampen

Rigoberta Menchú er selv mayaindianer, og stilte til presidentvalg i 2007. Hun fikk den gang 3 % av stemmene.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ifølge en urgammel mayakalender markerer datoen 21. desember 2012 slutten på en 5000 år lang periode. Dagen som er forutsett av eldre hieroglyfer, er omtalt som verdens ende, og er planlagt storstilt feiret i Guatemala og andre steder i Sentral Amerika og Mexico. Tusenvis av turister og andre intresserte er ventet å strømme til, for å overvære de storstilte feiringene preget av fyrværkeri, konserter og annet.

Denne hysterien som herjer i Sentral-Amerika og Mexico er Nobel fredprisvinner i 1992, Rigoberta Menchú, lite begeistret over. Hun er selv mayaindianer, og stilte til presidentvalg i 2007.

– Disse markeringene er ikke i tråd med de som vil skje i stillhet i de tusen hjem blant mayaene, sier den tidligere Nobelprisvinneren.

– Misbruker vår kulturarv

Dette er ikke Menchú alene om. Også andre mayaindianere mener at turistindustrien og Guatemalas regjering holder liv i myten om at Mayakalenderen forutsier verdens ende for å tjene penger.

– De ønsker å gjøre verden oppmerksom på at løgnere tar vår kulturarv og gjør dem om til profitt. De forteller ikke hele sannheten om våre sykler.
Kulturdepartementet vil samle nærmere 90 000 mennesker i Guatemala City for en endetidsfest, i tilfelle verden ender, uttalte Felipe Gomez, talsmann for Mayaalliansen Oxlaljuj Ajpop tidligere i oktober til nyhetsbyrået AFP.

Videre ba Gomez ber turistinstituttet tenke seg om, siden dette viser manglende respekt for Mayakulturen.

– Overgangen i 2012 fører kun til en ny syklus i Mayaenes tidsregning, og det medfører kun endringer i personlige-, familie- og samfunnsforhold, sa Gomez.

(Artikkelen fortsetter under)

Mexico Apocalypse

Her beskuer man en Mayaprest som tar del i en gammel religiøs seremoni ved ruinene av Palenque i Mexico. En legende sier at om en prest er i besittelse av 13 spesielle hodeskaller, har han muligheten til å redde verden.

Foto: Alexandre Meneghini / Ap

Feiringene de sikter til er blandt annet planlagt av den Guatemaliske regjeringen, med president Otto Perez i spissen.

– Vi vil feire på vår egen måte, og bryr oss ikke om hva regjeringen gjør, sier Menchú.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.