Skrikende behov for samisktalende fagfolk i skoler og barnehager

Loga ášši sámegilli.

På en måned var det ingen barn eller ansatte ved Diddi mánáidgárdi, en samisk barnehage i Tana kommune. Dørene var stengt på grunn av mangel på personale.

Men det er på ingen måte et lokalt problem.

Flere uten godkjent utdanning

Statsforvalteren i Troms og Finnmark får nemlig tilbakemeldinger fra kommunene om at bemanningsutfordringene har økt både under og etter koronapandemien.

Spesielt vanskelig er det å finne vikarer til barnehage og skole.

Oppvekst- og barnevernsdirektør ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Hilde Bremnes, er bekymret for situasjonen til barn og unge i fylket.

Både den faglige- og den sosiale oppfølgningen risikere å bli mangelfull, dersom man ikke har tilstrekkelig og kompetent personell.

– Selv i større bykommuner, hvor det ikke har vært vanskelig å rekruttere lærere i vikariat, har vi slitt med å få søkere med kompetanse, sier Bremnes.

Mangel på samisk kompetanse

I områder hvor det er behov for å rekruttere fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse, har det vært svært vanskelig for kommunene å få det til.

Det fikk Diddi barnehage i Tana oppleve, da de måtte stenge dørene 7. januar.

Sykemeldte ansatte og mangel på vikarer førte til at barnehagen måtte holde stengt i en hel måned.

Barnehagelederen, Lemet Niillas Helander forteller at det er vanskelig å få tak i både samisktalende pedagoger og assistenter.

Ifølge Helander har ikke bemanningssituasjonen vært så prekær før. Han mener blant annet lønna en av grunnene til at rekruttering er vanskelig.

– Vi klarer ikke å konkurrere med lønningene i matbutikkene en gang. Unge som før har jobbet hos oss som vikarer velger andre jobber der de får bedre betalt, sier han.

Den frivillige foreningen Deanu Sámiid Searvi eier og driver Diddi barnehage, men til sommeren stenger barnehagen for godt, melder avisa Ávvir.

Dermed blir det Tana kommunes oppgave å tilby samisk barnehageplass til barna.

Har behov for flere pedagoger

– Vi har en stor privat samisk barnehage, Giellavealgu, som vi samarbeider med. De har plass til alle barna fra Diddi og til de som søker samisk barnehageplass fra høsten av.

Det forteller kommunalsjef for oppvekst i Tana, Heidi Wilsgård.

– Men Giellavealgu mangler pedagoger, forklarer hun.

Tana kommune har bare én samisk avdeling, men i kommunen finnes det private samiske barnehager.

I 2020 vedtok kommunestyret i Tana at samisk blir obligatorisk på grunnskolen. Dermed har kommunen et økende behov for samiske pedagoger.

– Vi mangler både samisk- og norsktalende pedagoger. Vi har måttet ansette ufaglærte, forteller Wilsgård.

Tana kommune tilbyr permisjon med lønn til de som studerer samisk.

– Vi håper at flere lærere i kommunen søker om det, slik at vi kan beholde de lærerne vi allerede har, sier oppvekstsjefen.

Wilsgård håper at flere vil flytte til Tana nå som barnehage blir gratis fra høsten av og fordi lærere i Finnmark og Nord-Troms årlig kan få slettet inntil 50 000 kroner av studielånet.

– Vi får se om det kommer oss til gode når vi utlyser stillinger, om vi får fagfolk, for vi trenger det til sameskolen og de norske skolene, konstaterer hun.

Laber interesse for lærerutdanning

Tall fra Samisk høgskole viser at 53 studententer har fullført samisk lærerutdanning og 34 har fullført samisk barnehagelærerutdanning siden 2013.

– Som en samisk institusjon for høyere utdanning og forskning, så føler vi et ansvar, sier rektor ved Samisk høgskole i Kautokeino, Laila Susanne Vars.

– Vi jobber så godt vi kan med å rekruttere studenter til lærerutdanningene og sikre at våre studenter fullfører utdanningen, forklarer Vars.

– Våre studenter blir tilbudt jobb lenge før de er ferdig med utdannelsen. Det forteller jo at det er et stort behov for samiske lærere i de nordiske landene, sier rektoren.

Interessen for lærerutdanningene har falt, ikke bare ved Samisk høgskole. Nasjonalt ser man studentflukt fra lærerutdanning.

Vanskelig å nå studentene

Samisk høgskole har en egen rekrutteringsgruppe som jobber med å markedsføre utdanningene i Norge, Sverige og Finland.

– Spesielt vanskelig er det å rekruttere de som kommer fra videregående, forklarer Vars.

– Lærermangel, hvilke konsekvenser har det for det samiske samfunnet?

– I Norge og sikkert også i hele Sápmi bryter vi med utdanningsforpliktelsene, om at samiske barn har rett til å lære seg samisk, svarer hun.

Mangelen på kompetanse i samisk språk og kultur er noe regjeringen tar på alvor.

I den kommende stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv er rekruttering av fleire samisklærerer er på dagsordenen (ekstern lenke).

Der vil de se nærmere på barnehager, grunnopplæringen og høyere utdanning.