Studentene Ingrid og Ken får det enda billigere ved å bo i nord

– Jeg har omtrent 697.000 kroner, og har alt av lån og stipend som jeg kan ha, forteller Ken Svala.

– Og jeg har 520.000 kroner, så jeg har maksimert ut fra start, ler Ingrid Lauritsen.

Tallene lærerstudentene i Alta snakker om har ikke et plusstegn foran seg, men er studielånet de har opparbeidet seg etter snart fullført utdanning.

Men begge to har tenkt å fortsette å bo i Finnmark, og trenger bare å betale tilbake en liten del av gjelden – og det på halve tiden enn lærere andre steder i landet.

– Det er helt fantastisk, og noe vi trenger her oppe, sier Ingrid.

– Vi som er lærerstudenter sparer mye penger på det, skyter Ken inn.

Bor og jobber du i Nord-Troms og Finnmark, den såkalte tiltakssonen, kan du nå få slettet inntil 20 prosent og maksimalt 30.000 av studielånet ditt i året. Dette er en økning på 5000 kroner i året.

Og grunnskolelærerne har enda større goder.

Halverer nedbetalingstiden

I resten av landet vil et studielån på 500.000 kroner være ferdig nedbetalt etter 20 år. Da har man betalt tilbake i alt cirka 736.809 kroner. Av dette utgjør rentene cirka 236.809 kroner.

Om du derimot er lærer og flytter til Finnmark eller Nord-Troms, så må kun 120.000 kroner tilbakebetales. Da er studielånet nedbetalt etter 10 år.

Prøveordning blir permanent

Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark, i tillegg til Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Karlsøy og Kvænangen i Troms.

Siden Stortinget vedtok å opprette tiltakssonen i 1990 har man hatt spesielle goder for å gjøre det mer attraktiv å bo og jobbe her.

Nedskriving av studielån er et av tiltakene.

– Jeg er etablert her, har hus, barn og samboer – så jeg blir, sier Ken Svala som bevisst nytter seg av godene.

I 2019 kom en prøveordning for å få flere lærere til å flytte til eller bli i nord. Da fikk alle lærere i grunnskolen som har studielån og bor og arbeider i Finnmark og Nord-Troms slettet 45.000 kroner av studielånet hvert år.

Nå er denne ordningen blitt permanent. Det gir muligheter for flere kolleger i framtiden, mener de to lærerstudentene.

– Det er fem år for å bli lærer og da får du ganske mye gjeld. Da blir du kanskje lengre fordi du får 50.000 kroner i året og blir bedre kjent med Finnmark, sier Lauritsen.

Rekruttering

I oktober, da forslaget til statsbudsjettet kom, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at tiltaket ville gjøre det mer attraktivt for unge med barn å bosette seg nord i landet.

– Vi står i en lærermangel i hele Norge, men særlig i Nord-Troms og Finnmark.

Det sier Maren Grøthe (Sp) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. I Gamvik er det dårligst stilt i landet med 47 prosent ufaglærte lærere i grunnskolen, i Karasjok 31 prosent.

– Vi håper at dette skal bidra til at flere ønsker å både ta utdanningen sin – men ikke minst å bosette seg i Nord-Troms og Finnmark i etterkant, legger Grøthe til.

– Kommer ikke av seg selv

Men vil ordningen få lærere til å flytte nordover?

– Vi kan jo ønske og håpe på det, men jeg tror ikke det skjer.

Det sier Trude Andersen som er rektor ved Bossekop skole i Alta. Ifølge en rapport fra analyseselskapet Vista Analyse som kom i desember i fjor, har virkemidlene i tiltakssonen ikke hatt en varig effekt. Flere kommuner har mistet mange innbyggere de senere årene.

Rektoren har selv merket hvor vanskelig det er å få tak i faglærte lærere – og ikke minst å få dem til å bli.

– Jeg tenker at vi må mer ut å fronte dette på høyskoler og universitet rundt om i landet. Jeg vet at i Trondheim er det mange fra Finnmark som studerer. Vi vil jo ha de hjem, så da må vi dra ut å fortelle dem hva de kan få av goder.

Får man noen studenter hjem etter utdannelsen, kan det være flere kommer med på lasset, tenker Andersen.

– Men det nytter ikke å sitte her hjemme å vente på at de skal komme hjem, for de kommer ikke av seg selv, slår rektoren ved barneskolen fast.